slide1 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Klimasatsinga i Kystskogbruket PowerPoint Presentation
Download Presentation
Klimasatsinga i Kystskogbruket

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 27

Klimasatsinga i Kystskogbruket - PowerPoint PPT Presentation


  • 52 Views
  • Uploaded on

Klimasatsinga i Kystskogbruket. Klimaskogkonferanse Rørvik 9. april 2010 Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen. Utgangspunkt for Melding om Kystskogbruket Skogressursene i kystfylkene utnyttes ikke godt nok!. ”Netto” balansekvantum: Knapt 3 mill. kbm. unyttet i kystfylkene

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Klimasatsinga i Kystskogbruket' - xuxa


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1

Klimasatsinga i Kystskogbruket

Klimaskogkonferanse

Rørvik 9. april 2010

Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen

utgangspunkt for melding om kystskogbruket skogressursene i kystfylkene utnyttes ikke godt nok
Utgangspunkt for Melding om KystskogbruketSkogressursene i kystfylkene utnyttes ikke godt nok!
  • ”Netto” balansekvantum:
  • Knapt 3 mill. kbm. unyttet i kystfylkene
  • Vel 2 mill. kbm unyttet i innlandsfylkene
  • Konklusjon:
  • Økt avvirkning må i stor grad skje i kystfylkene
  • Skogpolitikken må innrettes mot kystfylkenes utfordringer
skogressursene i kystfylkene all skog vestafjells og nordafjells
Skogressursene i kystfylkeneAll skog vestafjells og Nordafjells

Endring i årlig tilvekst fra 1925 - 2006

Årlig tilvekst i mill. kubikkmeter

Kilde: Skog og landskap

melding om kystskogbruket
Melding om Kystskogbruket

Fylkeskommunal næringsmelding

Fylkeskommunalt samarbeid med faglig støtte fra alle fylkesmennene og skognæringa i kystskogbruksfylkene

To hovedbudskap:

- Verdiskapingsbudskap

Virkesressursene i kystskogbruket gir grunnlag for trebasert omsetning på 40 – 45 mrd pr. år

- Klimabudskap

Klimaskoger i kystfylkene gir et CO2-bindingspotensiale på 8-10 mill tonn/år i 80 år + sekundærbinding.

(NB! Vanlig skogbruk kommer i tillegg)

felles m lsettinger
Felles målsettinger

Overordnet mål:

Hovedmål:

  • Økt råstofforsyning på kort og lang sikt
  • Høy virkeskvalitet i fremtidsskogen
  • Konkuransedyktig industri, med kundetilpasset verdiskaping
  • Mer bruk av tre og treprodukter - bedre klima
  • Økt fremtidstro

Verdiskapinga i

skognæringa i kystfylkene

skal fordobles innen

2020

prioriterte tiltak for
Prioriterte tiltak for

Fylkeskommunale myndigheter:

1. Skog og klima

  • Lag klimaskogprogram for kystfylkene. Finansieres med CO2-kvoter
  • Utred skogens CO2-bindingskapasitet
  • CO2-binding og skog inn i fylkeskommunale klimaplaner

2. Skogsbilveiprogram i kystfylkene

3. Inngrepsfrie områder

  • Omdefiner tyngre tekniske inngrep

4. Den nye veiledningstjenesten

5. Utred skogbruksutdanning

6. Utbedre flaskehalser på off. veinett

7. Bioenergi som oppvarmingsalternativ i fylkeskommunale bygg

8. Tre i fylkeskommunale bygg

9. Industrikraftregime

10. Følge opp nasjonal skogpolitikk

prioriterte tiltak for1
Prioriterte tiltak for

Skognæringa:

1. Skogsbilveiprosjekt i kystfylkene.(Forprosjekt for et skogsbilveiprogram)

  • Overordnet veiplanlegging. Hovedplaner i alle fylker
  • Utdann veiplanleggere og etabler minst en i hvert fylke
  • Lag skogsveiprogram for kystfylkene. Løfte skogsbilveitettheten til innlandsnivå

2. Skog og klima

  • Næringa må bistå med fagkompetanse og info

3. Landsdels taubanekonulent

  • Utvikle taubanesatsingen og binde sammen miljøet

4. Skognæringsforum i kystfylkene/landsdelen

5. Informasjonsprosjekt rettet mot alle skogeierne

6. Rekruttering

7. FOU

  • Veiledning skogeiere
  • Utred virkemiddelbruken de siste 15-20 årene
  • Skogplanteforedling
konklusjoner fylkespolitisk behandlingen
Konklusjoner fylkespolitisk behandlingen
  • Alle ”slutter seg til” eller ”tar meldinga til orientering”.
  • Alle finner det riktig at meldinga følges opp i fellesskap fordi problemstillingene synes like.
  • Oppfølgingen må skje i nært samarbeid med skognæringa og med offentlig skogforvaltning.
  • CO2, skog og klima er meget viktig.
  • Bevilgninger til oppfølgingen må se til RUP.
  • Involvering av repr. for natur- og friluftsorganisasjoner i aktuelle arbeids-/referansegrupper i fortsettelsen.
  • Ny gjennomgang av skogpolitikken.
  • Fylkesmannens rolle i oppfølgingen.
  • Nye forslag.

Begge landdelssammenslutningene

”tar den til orientering”/”slutter seg til”.

LU støtter i tillegg aktivt opp om

saken og en oppfølging, bl.a. med

midler og ved å ta den opp pånytt i

november.

felles fylkeskommunalt oppf lgingsprogram 1
Felles fylkeskommunalt oppfølgingsprogram(1)
  • Hovedmål:

Raskest mulig få etablert et politisk grunnlag for å nå de til dels ambisiøse målsettingene i meldinga.

  • Delmål:

- Får utredet, vedtatt og koordinert igangsetting og gjennomføring av de fleste fylkeskommunalt prioriterte fellestiltakene.

- Få etablert systemer i alle fylkeskommunene som sikrer en samordnet satsing etter at programtiden er over.

- Etablere samarbeidssystemer med en helhetlig skognæringa slik at skognæringas oppfølging best mulig koordineres med den fylkeskommunale.

felles fylkeskommunalt oppf lgingsprogram 2
Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram(2)

Varighet:

- Flere år

- Oppstart 24. juni 2009

- Løper ett år ad gangen

- Vurdere innsatsbehov årlig

Budsjett:

- Første år: kr. 600 000,-

Finansiering:

- Fylkeskomm.: kr. 50’ hver

- Kystskogbrukspotten: kr. 150’

felles fylkeskommunalt oppf lgingsprogram 3
Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram(3)
  • Arbeidsorganisering:
  • - Styringsgruppemøter
  • 2-3 pr. år, helst i fylkene etter tur.
  • Konferanser
  • - 1 hvert år, landsdelsvis (klimakonf)
  • - Tema ifølge tiltakslisten
  • - Finansieres særskilt
  • Nettverksmøter
  • I forbindelse med konf. ellers løpende mailkontakt
  • Annet
  • - Skogpolitiske uttalelser
  • - Møter med statsråder
  • - Foredrag
tilplantingsprogram p krevet
Tilplantingsprogram påkrevet
  • Kystskogbruket foreslår at det tilplantes 5 mill dekar på 50 år (Klimaskogprogram).

(Det finnes ca. 10 mill dekar gjengroingsmark i kystfylkene. Å bruke ca. 5 mill dekar av disse til klimaskoger burde være godt forenelig med biologisk mangfold. Alle miljøhensyn skal tas.)

  • St.m.nr. 39 (08-09) viser at skogreising er et meget kostnadseffektivt tiltak og mener det kan tilplantes 1 mill dekar på 20 år.

(Det antas at 5 mill dekar vil medføre noen negative konsekvenser for miljøet, men viser ikke til hvilke konsekvenser.)

  • Klimakur 2020 mener Kystskogbrukets forslag ville være meget kostnadseffektivt, men det må konsekvensutredes vedr. miljøeffekter.
klimaskogprogram
Klimaskogprogram
  • Kystskogbruket mener det må lages et nasjonalt klimaskog/ skogreisingsprogram enten man skal tilplante 50 000 dekar/år eller 100 000 dekar/år.
  • Klimaskogkonferansen i Bodø samler erfaring, ny kunnskap og foreslår løsninger.
def klimaskoger
Def. klimaskoger
  • Kystskogbrukets def:

Klimaskoger skal ha som hovedformål å binde og lagre karbon. Dette er skoger med høytytende treslag, gjerne også blandingsskoger, med tilpasset proveniens for voksestedet.

(Norges svar på plantasjeskogbruk. I dag den raskeste og mest effektive måten å øke karbonbindingen i skog på.)

slide15

Klimaskogkonferanse i Bodø 1. – 2. okt. 2009.

Gjengroingsmark i Bodø-marka

Ca. 50 år – Volum 5-7 m³/da

Middelproduksjon ca. 0,15 m³/dekar/år

(Ca. 10 mill dekar gjengroingsmark i kystskogbruksfylkene)

klimaskogkonferanse i bod 1 2 okt 2009 addisjonalitet
Klimaskogkonferanse i Bodø 1. – 2. okt. 2009.Addisjonalitet

Sitka i Bodø-marka

87 år – Tot. volum 105 m³/da

Middelproduksjon 1,2 m³/da/år

1 : 9 i forhold til gjengroing i Bodø, men ofte 10- 15

klimaskoger friluftsliv
Klimaskoger – friluftsliv

Bodø-marka er beviset på at klimaskoger og friluftsliv fungerer utmerket.

”Eventyrskogen” – ”100 m skogen”

klimaskoger kulturlandskap
Klimaskoger – kulturlandskap

Klimaskoger er en del av kulturlandskapet, ofte også av jordbrukets kulturlandskap. Da må de tilpasses kulturlandskapsmessige hensyn, selv om de skal erstatte gjengrodde krattområder.

klimaskoger biologisk mangfold
Klimaskoger - biologisk mangfold
  • Biologisk mangfold
  • Biologisk mangfold i gjengroingskratt kontra kulturskogomløp?
  • Klimaskogforslaget dekker:
    • - 15 % av skogkledd areal i kystfylkene.
    • - 50 % gjengroingsareal gjenstår.
  • Hva er viktigst idag, biologisk mangfold eller karbonbinding?
  • 2-2,5 ºC. Planteflytting nord og opp
  • 4-4,5 ºC. 30% av klodens arter dør ut.
  • Treslag i klimaskogene:
  • Ca. 85% av skogreisingen er vanlig gran,
  • Ca. 12 % sitka og lutz
  • Resten andre treslag.

År 1

År 100

klimaskoger er effektive
Klimaskoger er effektive
  • Fylkesskogmester Gjermund Pettersen opplyste 1.10.09 at skogreisingen i Nordland har gitt 450 000 m³/år i netto øket tilvekst i fylket.
  • Denne økte tilveksten binder netto ca. 800 000 tonn CO2/år i Nordland, dvs. knapt 40% av Nordlands CO2-utslipp i 2003 (Annen skog kommer i tillegg)
  • Skal klimaskoger ta alle CO2-utslippene i Nordland må arealet økes fra 700 000 dekar til ca 1,75 mill dekar, dvs. fra 7-17% av skogkledd areal i fylket. Det er fullt mulig.
finansiering kvotemarkedet
Finansiering - Kvotemarkedet

Melding om Kystskogbruket foreslår at klimaskoger i Norge finansieres ved salg av C02-kvoter.

  • Norge kjøper klimakvoter i skog fra utlandet i dag:
  • 522 000 kvoter fra New Zealand i 2009.
  • Avtalt kjøpt 400 000 CDM-kvoter fra Øst-Afrika i 2012.
klimakvotemarkedet
Klimakvotemarkedet

Kvotemarkedet er stort, ca. 120 mrd dollar i 2008, økte med 80% fra 2007.

Verdiskaping:

  • Avhengig av hva man får godkjent, men
  • Produksjonen i klimaskoger kan bli ca. 1m³/da/år med gran, 2 m³/da/år med sitka.
  • D.v.s:

- Gran 2020: kr. 300,- pr. da/år

- Sitka 2020: kr. 600,- pr. da/år

felles fylkeskommunalt oppf lgingsprogram foresl r
Felles fylkeskommunalt oppfølgingsprogram foreslår:
  • Skog må inn i Kyoto. (Mexico?)
  • Skog må satses på som CO2-bindingstiltak i Norge.
  • Nasjonalt pilotprosjekt med prøveskoger i alle landsdeler.

Arealutvelgelse – komm. planverktøy.

Eiendomsforhold – Samdrift klimaskoger.

Informasjon - Frø og planter – m.m.

4. Ledes av nasjonal org. med skogkompetanse, Det norske Skogselskap.

5. Utred kvotesystemfinansiering for klimaskoger.

bioenergiforbruket i norge
Bioenergiforbruket i Norge

Bioenergi totalt for landet 12 – 14 TWH

Utgjør 6,1 % av energiforbruket.

Regjeringens mål er å doble dette innen

2020

Økt virkesbehov 7 mill. kbm.

tilgang p skogsvirke i tr ndelag
Tilgang på skogsvirke i Trøndelag
  • Barskog: 1.6 mill kbm avvirker ca 0,8
  • Lauvskog: 0.54 mill kbm avvirker ca 0,2
  • Ubenyttet lauvvirke omregnet til varme: ca. 700 GWh
  • Ubenyttet barskogvirke ” ” ” ca. 1,6 TWh
  • I tillegg kommer hogstavfall
  • Planene på Skogn 2,5 mill kbm
  • Pelletsfabrikken på Averøya 1 mill kbm
200 kubikk i ei tr nderl n
200 kubikk i ei trønderlån

Lagrer 180 tonn CO2 i mer enn 100 år