1 / 16

Kasjmirgeit som restureringshjelper

Kasjmirgeit som restureringshjelper. Resultater fra forsøk med kasjmirgeit og spælsau Gol, 1. februar v/Jørgen Todnem. Forsøksopplegg.

wilmet
Download Presentation

Kasjmirgeit som restureringshjelper

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kasjmirgeit som restureringshjelper Resultater fra forsøk med kasjmirgeit og spælsau Gol, 1. februar v/Jørgen Todnem

  2. Forsøksopplegg Forsøksområde: Hovedsakelig blåbærbjørkeskog, men også lav- og lyngrik bjørkeskog og fattigmyr (flaskestarr/trådsiv). Generelt, sterk gjengroing m/tette bjørkekratt og mye einer. Utslipp: var. mel. år (15.-30./6) • Forhold, sau : geit = 1 : 1,5 • Ant. dyr: var. mellom år (min 2 tv.søyer, maks 5 tv.søyer) • Geit: 2,5 – 5 da/geit m/2 kje Av feltet: Begynnelsen av sept. 2006: 6 tv.søyer (spæl) • Periode: 7/7 – 21/7 Hver forsøksrute ca. 15 dekar

  3. Beiteaktivitet; feltsjikt ↔ busk-/tresjikt Beiteaktivitet (%) – registrert 1. uka i juli og 1. uka i august

  4. Beiteaktivitet (%); busk- og tresjiktet

  5. Beiting på einer og bjørk Kasjmirgeit, einer, 20.07.04 Kasjmirgeit, bjørk, 23.08.05 Tot b.tid ca 20%, barkbeiting ca 30% Tot. b.tid ca 10%, barkbeiting ca 50%

  6. Beiting i busk og feltsjiktet Kasjmirgeit Spælsau

  7. Effekt på vegetasjon i busksjiktet Avstand (cm) til nærmeste plante (<2m) i busksjiktet. Høyde og kronediameter i cm på denne planten.

  8. Effekt på vegetasjon i tresjiktet Avstand (cm) til nærmeste tre (>2m) i tresjiktet. Laveste beitepunkt i cm på dette treet.

  9. Effekt på vegetasjon i feltsjiktet Avstand (cm) til nærmeste gras/(halvgras) i feltsjiktet.

  10. Effekt på beitedyr Vektendring hos beitedyr i forsøksperioden Beiteforbedring? Vektendring hos tvillingsøyer i 2006; beiting 2 uker i juli mnd Kasjmirgeit på fjellbeite (03&05): — Geiter: vektendring ca. -0,1 kg — Kje: tilvekst ca. 100 g/dag

  11. Konklusjon • Beiting med kasjmir hadde stor effekt på vegetasjonen. Einer, bjørk og vier ble tydelig redusert i busksjiktet, tre-sjiktet ble mer åpent, og grasdekket i feltsjiktet ble tettere. Beiting med spælsau hadde mindre effekt på vegetasjonen. • Kasjmir beiter mye på dominerende arter i busk- og tre-sjiktet og kan ledes til å beite på gjengroingsarter, men slik beiting (aktiv landskapspleie) kan gå ut over kjetilveksten. • Kasjmirgeiter er godt egnet til å rydde gammel kulturmark som gror igjen. Er gjengroingen kommet langt bør geit kombineres med mekanisk rydding. Etter rydding og en hard beiteperiode bør beitingen tilpasses bæreevne og formålet med skjøtselen av området.

  12. Beiteforsøk i Nord-Østerdal (2011 og 2012). Forsøksområde Beiteområde • Grøfta myr. Bunn- og feltsjiktet: Mose, litt lyng (tyttebær og blokkebær) og dvergbjørk (høy dekning) — svært lite av gras, halvgras og urter. Busk- og tresjiktet: Vier, furu og bjørk (dominerende busk/tre).

  13. Beiteforsøk i Nord-Østerdal (2011 og 2012). Forsøksopplegg / Virkning på beitedyr Feltplan: 2011: Vårbeite: 1/7 – 14/7; 14 dager Høstbeite: 28/8 – 2/9; 5 dager 2012: Vårbeite: 28/6 – 18/7; 20 dager Høstbeite: 6/9 – 20/9; 14 dager Tilskuddsfôring både V&H

  14. Fôrutnyttelse hos geit I • Geit er drøvtygger. Magen til drøvtyggere består av: vom—> nettmage—> bladmage —> løpe • I vomma omdanner mikrober (bakterier, sopp o.l) fôret til tilgjengelige næringsstoffer (for dyret, for egen formering) • Noen mikrober bryter ned fiber (cellulose), noen stivelse, noen protein osv. • For få et høyt fôropptak og å utnytte energi- og proteininnhold i fôret kreves høy mikrobeaktivitet • Forholdet mellom ulike typer mikrober avhenger av fôret (NB tid) • For optimal mikrobesammensetning kreves balansert fôrrasjon mht. lettfordøyelig karbo (stivelse), tungtfordøyelig karbo (fiber), protein (PBV), fett og mineraler

  15. Fôrutnyttelse hos geit II • Virkning av fôret på mikrobene (og fôropptaket/-utnyttelse) • Lite fiber1) mye stivelse —> for lite energi til mikrobene, hemmet mikrobeaktivitet, dårlig vommiljø (lav pH), gi diaré (eks. ungt beitegras —særlig om våren, raigrasbeite) • Mye fiber lite stivelse —> for lite energi til mikrobene, lang nedbrytingstid, lavt fôropptak (løvfôr- bl. av løv, bark og kvist) • Lite protein (lav PBV) —> redusert mikrobeaktivitet, redusert fiberfordøyelighet, lang nedbrytingstid, lavt fôropptak (løvfôr) • For mye protein (svært høy PBV) —> påvirker i liten grad mikrobeaktiviteten, men energi må nyttes til å kvitte seg med ammoniakkoverskuddet 1) I fôrrasjonen bør trevleandelen 18-20% (ungt raigras er under)

  16. Er det godt nok med bare løvfôr • Geit (40 kg) med 2 kje om våren • Mulig tørrstoffopptak (gode beiteforhold), ca. 1,8 kg/dag • Fôrbehov, FEm: ca. 1,4 (vedlikehold 0,6; bevegelse 0,2; kje 0,6) • Energiverdi løv: • Løv rogn (bare bladplater): 0,83 FEm/kg ts. • Løvfôr (blad + litt bark og kvist) av bjørk, rogn, selje: 0,43 FEm/kg ts. • Beite med mye tre og busker, men lite gras/urter. • Energi i opptatt beitefôr: 0,6 FEm/kg ts. • Behov for tørrstoffopptak: 2,3 kg • Dette går ikke • Konklusjon: Geitene må i tillegg til fôr med lav energi-verdi (løvfôr) ha tilgang på fôr med høy energiverdi (gras)

More Related