Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006

1. Tid for tunge løftNorske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Stiklestadkonferansen 14. februar 2008 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

2. PISA • 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag • Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag • PISA 2000: Lesing (Reading literacy) • PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy) • PISA 2006: Naturfag (Science literacy) • PISA 2009: Lesing • 2012, ........ • Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle utvikling over tid

3. Deltakelse • Norsk deltakelse • Omtrent 4700 norske elever • 203 skoler • Internasjonal deltakelse • 57 land • 30 OECD-land

4. Metode • To timers faglig prøve til elevene med oppgaver fra alle tre fagområder • Spørreskjema til elevene, 30 – 40 minutter • Spørreskjema til skolens leder

5. PISA kartlegger kompetanser som er viktige i et livslangt perspektiv • Rammeverkene i de tre fagområdene er utviklet av fageksperter • Ikke utgangspunkt i landenes læreplan • Ikke en rettferdig test ved at den tar hensyn til antall år på skolen, antall undervisningstimer etc • I tilfelle forklaringsvariable • Måler selvsagt ikke hele norsk skole, men områdene som blir målt er sentrale og kvalitetssikret

6. Resultater i PISA 2006

7. Resultater i naturfag

9. Lesing

10. Matematikk

11. Prestasjoner i et nordisk perspektivover eller under OECD-gjennomsnittet

12. Kjønnsforskjeller(positive verdier betyr her i guttenes favør)

13. Stor spredning blant de norske elevene • Spredningen størst i lesing, større enn OECD-gjennomsnittet og i de andre nordiske landene • Av de nordiske landene er det lavest spredning i Finland • Tydelig sammenheng med elevenes hjemmebakgrunn og prestasjoner • Men sammenhengen er svakere i Norge enn i de fleste andre OECD-land, både på elev- og skolenivå • Alle sammenhenger med elevbakgrunn uendret 2000-2006

14. High science performance Durchschnittliche Schülerleistungen im Bereich Mathematik High average performance Large socio-economic disparities High average performance High social equity Strong socio-economic impact on student performance Socially equitable distribution of learning opportunities Low average performance Large socio-economic disparities Low average performance High social equity Low science performance

15. Variansen mellom og innen skolen Mellom skoler Innen skolen

16. Tyskland Norge

17. Endring i norske prestasjoner fra 2000 - 2006

18. Kompetanser i naturfag Identifisere naturfaglige spørsmål Forklare fenomener naturvitenskapelig Bruke naturfaglig evidens

19. Kjønnsforskjeller i naturfagkompetansene Positive verdier i guttenes favør

20. Kjønns-forskjeller i de ulike kompetansene i naturfag(positive verdier i jentenes favør)

21. Resultater for naturfagdisiplineneRelative styrker og svakheter, ikke skåre i absolutt forstand

22. Oppgaver i PISA • Alle oppgavene skal til sammen dekke kompetansene i rammeverket

23. SUR NEDBØR

24. Kompetanse 2. Kunne forklare fenomener naturvitenskapelig • Anvende kunnskap i eller om naturfag i en gitt situasjon • Beskrive eller forklare fenomener naturvitenskapelig • Identifisere riktige beskrivelser, forklaringer og forutsigelser 2 poeng: Alle som nevner eksos fra biler, utslipp fra fabrikker, brenning av fossile stoffer som olje og kull, gass fra vulkaner eller liknende • 1 poeng: • De som svarer både noe riktig og galt. • Forbrenning av fossile stoffer og kjernekfraftverk (som ikke gir bidrag til sur nedbør) • De som nevner forurensing, men som ikke nevner selve kilden • forurensing

25. Kompetanse 3. Kunne bruke naturvitenskapelig evidens • Bruke naturfaglig evidens til å trekke konklusjoner • Gi grunner for eller imot konklusjoner og identifisere antakelser som • ligger under når konklusjoner er trukket • Kommunisere konklusjoner og de resonnementer og den evidens de • bygger på

26. Kompetanse 1. Kunne identifisere naturvitenskapelige problemstillinger • Avgjøre om et spørsmål er mulig å utforske naturvitenskapelig • Identifisere nøkkelord for å søke etter naturfaglig informasjon • Kjenne til de viktigste trinnene i en naturvitenskapelig undersøkelse • 2 poeng: • For å vise at syre (edikk) er nødvendig for å få en reaksjon • Må vise at sur nedbør er nødvendig for reaksjonen • For å vise at marmorbitene ikke reagere på all væske fordi rent vann er nøytralt • 1 poeng: • For å sammenlikne, men det er ikke klart om det er for å se om edikk er nødvendig • - For å fungere som en kontroll • - Fordi rent van ikke er en syre

29. Lesing i PISA • Aspekter ved leseoppgavene • Å finne fram til informasjon i teksten • Å forstå og tolke teksten • Å reflektere over tekstens form eller innhold

30. Graffiti Jeg koker av sinne når veggene på skolen for fjerde gang er rengjort og malt for å bli kvitt graffiti. Kreativitet er beundringsverdig, men folk burde finne måter å uttrykke seg på som ikke påfører samfunnet ekstra byrder. Hvorfor ødelegger du ungdommens rykte ved å male graffiti der det er forbudt? Profesjonelle kunstnere henger ikke opp bildene sine langs gata, gjør de vel? De søker om økonomisk støtte og gjør seg kjent gjennom lovlige utstillinger. Etter min mening er bygninger, gjerder og benker kunstverk i seg selv. Det er virkelig tåpelig å ødelegge denne arkitekturen med graffiti, og dessuten ødelegger det ozonlaget. Ærlig talt, jeg kan ikke forstå hvorfor disse kriminelle kunstnerne gidder, når ”de kunstneriske arbeidene” deres bare blir fjernet om og om igjen. Helga Smak og behag kan ikke diskuteres. Samfunnet er fullt av kommunikasjon og reklame. Firmamerker, butikknavn. Store, påtrengende plakater langs gatene. Er de akseptable? Ja, for det meste. Er graffiti akseptabelt? Noen mener ja, andre nei. Hvem betaler prisen for graffiti? Hvem betaler til slutt prisen for reklame? Riktig. Forbrukerne. Har de menneskene som setter opp kjempestore plakater, spurt om din tillatelse? Nei. Bør graffitikunstnerne gjøre det, da? Er ikke alt sammen bare et spørsmål om kommunikasjon – ditt eget navn, navnet på gjenger og store kunstverk langs gatene? Tenk på de stripete og rutete klærne som dukket opp i forretningene for noen få år siden. Og på skiutstyr. Mønstrene og fargene var stjålet rett fra de fargesprakende betongveggene. Det er ganske morsomt at disse mønstrene og fargene blir akseptert og beundret, samtidig som graffiti i samme stil blir sett på som forferdelig. Det er harde tider for kunsten. Sofie - Hensikt med hvert av brevene - Begrunne hvilket brev man er enig med - Gi begrunnelser for hvorfor det ene er bedre skrevet enn det andre

31. ”Ran” En TV-reporter viste dette diagrammet og sa: “Grafene viser at det har vært en voldsom økning i antall ran fra 1998 til 1999”. Mener du at reporterens påstand er en rimelig tolkning av diagrammet? Gi en forklaring som støtter svaret ditt.

32. Elevenes holdninger til naturfag Hvordan elever verdsetter naturvitenskap Elevenes selvoppfatning i naturfag Elevenes motivasjon for å lære naturfag Elevenes holdninger til og kunnskaper om miljøspørsmål

33. Elevenes motivasjon for naturfag

34. Instrumentell motivasjon i naturfag(eksempler på utsagn) Jeg leser natur- og miljøfag fordi jeg vet det er nyttig for meg(60, 67) Å arbeide med natur- og miljøfag er nyttig for meg, fordi det jeg lærer vil gi meg bedre jobbmuligheter senere i livet (58, 62) Det jeg lærer i natur- og miljøfagtimene er viktig for meg, fordi jeg trenger det for utdannelsen videre (53, 56) Jeg vil lære mye i natur- og miljøfag som vil hjelpe meg å få en jobb(48, 56)

35. Framtidsrettet motivasjon, eksempler Jeg vil gjerne ha et yrke knyttet til naturvitenskap (30, 37) Jeg har lyst til å studere naturvitenskap på høgskole eller universitet (22, 31)

36. Kjønnsforskjeller i selvvurdering • Guttene har mye høyere selvvurdering i naturfag på tross av at det er en tendens til at jentene skårer høyere i naturfag på testen • 61% av guttene mens bare 36% av jentene mener at emner i naturfag er enkle å lære

37. Holdninger til miljøspørsmål

38. Bruk av IKT – kjønnsforskjeller norske resultaterProsentandel elever som oppgir at de bruker datamaskin hjemme eller på skolen nesten hver dag

39. Hva norske elever bruker IKT tilProsentandel elever som oppgir hva de bruker datamaskinen nesten hver dag til

40. Prosentandel elever som er enige i positive utsagn om lesing

41. Oppsummering av hovedfunn • Nedgang i alle fagområdene • Svakest av de nordiske landene • Størst nedgang over tid i lesing og naturfag • Store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør • Større spredning blant elevene enn i de andre nordiske landene • Sterk sammenheng med elevers hjemmebakgrunn, men svakere enn i de fleste land • Økt leseaktivitet/interesse

42. Tid for tunge løft • Data fra tidligere PISA undersøkelser bekreftes av PISA+ og annen klasseromsforskning • Lavt læringstrykk • Økt elevinnflytelse • Men: fører det til lavt læringstrykk? • Ansvar for egen læring • Men: Er de modne for det?

43. Tid for tunge løft forts. • Arbeidsplaner over en-tre uker • Men: da er det ”lov” til å gjøre svært lite • Gjennomgang av fagstoff ”passer” ikke • Mye tid går bort til ikke-faglige oppgaver • Læreren som faglig og pedagogisk leder er viktigere enn noen gang

44. www.pisa.no