Arild Lian: Arbeidshukommelse og språkvansker

1. Arild Lian:Arbeidshukommelse og språkvansker Et forsøk på å forklare forskjeller i språkferdighet hos barn med cochlea implantat.

2. Språkferdighet hos CI barn: forklart varians 40 til 65% av variansen blir forklart av følgende faktorer: Varighet av døvhet Alder ved implantasjon Tiden implantatet er brukt Hørselsrester før implantasjon

3. CI barn med samme verdier på de viktige demografiske variablene • Noen av disse barnet tilegner seg talespråk raskt. De synes å følge en utviklingsbane som går parallelt med normalt hørende barn (Pisoni & Cleary, 2003). • Andre barn har minimalt utbytte av et cochlea implantat.

4. Nivåer av informasjonsbehandling i hørselssystemet • Høye nivåer: innkoding, lagring og gjenhenting/bruk av språklig informasjon. Dannelse av langtids-representasjoner: ord, begreper, formularer. • Lave nivåer av informasjonsbehandling: Hørselsevnen målt audiologisk, signal- overføring fra hørselsnervene til hørselsbarken

5. Baddeley’s model for arbeidshukommelse Det fluide system Språk Episidisk hukommelse Visuell/romlig hukommelse Det krystalliserte systemet

6. Den fonologiske løkken Aud. informasjon Visuell informasjon Fra visuelt til artikulatorisk Fon. lager løkke Artik.

7. Individuelle forskjeller i fonologisk arbeidshukommelse: aktuelle tester Spenn tester: Tall spenn: forlengs, baklengs Ord spenn: seriell gjenkalling Nonord repetisjonstesten Gathercole, Campbell og Dallaghan

8. Pisoni og Cleary’s arbeid • 176 pediatriske cochlear implantat brukere • Alder 8 til 9 år • Central Institute of the Deaf (CID) in St. Louis. Pisoni & Cleary (2003): Measures of working memory span and verbal rehearsal speed in deaf children after cochlear implantation. Ear & Hearing, 24, 106S-120S

9. Å leve med cochlea implantat:mål på på språklige evner Ord gjenkjenning WIPI (Ross & Lermann, 1979. LNT (Kirk, Pisoni, & Osberger, 1995) Tale-tydelighet (intelligibility): vurdering av tydelighet I korte utdrag av barnets tale. (Tobey et al. 2000)

10. Språkmål og variabler som kan påvirke språkmålene. • Språkmålene: de avhengige variablene, f.eks. ordgjenkjenning, taletydelighet.) • Uavhengige variabler: 1.tall spenn og 2. hastighet på ’rehearsal’

11. Tallspenn og ordgjenkjenning. Forlengs tallspenn er høyt korrelert med gjenkjenning av talte ord, også når alder, kommunikasjonsform og antall aktive elektroder – i tillegg til de tidligere nevnte demografiske variablene – er kontrollert for.

12. REHEARSALHva ’driver’ arbeidsminnet? Betegnelse på ’oppfrisking’ av minne-spor/informasjon i arbeidshukommelsen. Finner sted som vokal eller subvokal artikulasjon.

13. Forholdet mellom ’rehearsal’ og artikulasjonshastighet. • Hastigheten på ’rehearsal’ i spenn-oppgaver korrelerer høyt med artikulasjonshatighet i naturlig tale. • Dette forholdet mellom ’rehearsal’ og artikulasjonshastighet viser seg først hos barn i alderen 5 – 7 år.

14. Hastighet på ’rehearsal’ • Pisoni og Cleary brukte uttdrag fra barnets tale som uavhengige dommere hadde bedømt som forståelig/tydelig. • Man målte så tiden på sju-stavelses setninger i dette utdraget – dvs de målte setningsvarigheten.

15. Arbeidsminne og setningsvarighet (’rehearsal’ hastighet) • Forlengs tallspenn korrelerer signifikant med setningshastighet, også når alder, kommunikasjonsform og antall aktive elektroder – i tillegg til de tidligere nevnte demografiske variablene – er kontrollert for.

16. Forholdet mellom setningsvarighet og ord gjenkjenning. • Setningsvarighet korrelerer høyt med ordgjenkjenning, også når alder, kommunikasjonsform og antallet aktive elektroder – i tillegg til de tidligere nevnte demografiske variablene – er kontrollert for.

17. Tre-veis relasjoner(partielle korrelasjoner) Ord gjenkjenning r = .03 r = -.47 Tall spenn Setnings varighet r = -.38

18. Behovet for en replikasjon • Pisoni og Cleary testet barna bare en gang • Ønskelig med oppfølging der barna blir testet to ganger, med to års mellomrom. • Vi ønsker å sjekke om forholdet mellom de tre variablene forblir det samme etter to år.

19. Tester vi ønsker å bruke i replikasjonen • En ord gjenkjenningstest (WIPI) eller tilsvarende fra batteriet 6-16. • Setningsvarighet som mål på ’rehearsal’ hastighet. • Forlengs tallspenn • Legge til en test for ord spenn (serial recall).

20. Hvordan forklares forholdet mellom artikulasjonshastighet og ’rehearsal’? • Hypotese 1: Mer glemsel ved langsom tale. Greier ikke å få med alt i det kritiske tidsvindu minnesporene er friske. • Hypotese 2: Samme mekanisme kontrollerer både talehastigheten og arbeidshukommelsen.

21. Behovet for et intervensjonsprogram Dersom hypotese 2 (samme mekanisme) er riktig kan det være viktig å forsøke å trene opp ’rehearsal’ hos CI barn.

22. Hva tilsier at ’rehearsal’ er trenbar? • At forholdet mellom ’rehearsal’ og talehastighet opptrer gradvis. • At barn under 5 – 7 år ikke nyttiggjør seg av ’rehearsal’ i nevneverdig grad (Baddeley, Gathercole, & Papagno, 1998).

23. To faser i treningsprogrammet 1 Hørbar/vokal artikulering: Det er om å gjøre å oppmuntre barnet til å gjenta ord og fraser/setninger det hører uavhengig av om barnet greier å si ordene riktig. 2 Etter hvert lærer man barnet å si ordene ’inne i seg’. Viktig at barnet danner seg en forestilling om hvordan det er å uttale ordet/setningen. Derved er det mulig å aktivere motoriske programmer uten påfølgende tale.

24. Hva oppnår vi? • ’Rehearsal’ vil oppmuntre til en ’indre respons på verbale stimuli. • ’Rehearsal’ vil tjene/drive arbeidshukommelsen. • ’Rehearsal’ vil oppmuntre til å delta i samtaler og annet samspill med andre mennesker. Barnet blir lettere koplet til/ ’on line’ med sine omgivelser.

25. Gjennomføres som en effekt studie. • Det må dannes to grupper. En kontroll gruppe og en eksperimentgruppe. • Kontrollgruppen gis tradisjonell taletrening der det legges vekt på tydelig og forståelig tale. • Eksperimentgruppen trenes i ’rehearsal’, ved at de blir oppmuntret til å gjenta ord og setninger uavhengig av riktig uttale.

26. Takk for oppmerksomheten.