Download
1 / 16
160 likes | 254 Views
Discusses the introduction of a new financing system for universities and colleges, its objectives, key components, challenges, and future development. Emphasizes the importance of supporting sector goals, quality reform, stable funding, improved teaching and research quality, and enhanced student success and research outcomes. Additionally, it delves into specific principles of the funding system and debunks common myths.
E N D
Finansieringssystemet for Universitets- og høyskolesektoren Seminar NPH, 16. januar 2006
Finansieringssystemet • Innføring av nytt finansieringssystem • Finansieringssystemets mål og prinsipper • Hovedelementer • Utfordringer • Videreutvikling
Innføring av nytt finansieringssystem • Innført i 2002 for statlige institusjoner • Innført i 2003 for private institusjoner • Budsjettvirkning fra og med 2004 (2005 for private) • Systemet er delt inn i tre komponenter: - Basis – ca. 60 pst - Resultatbasert • Undervisning – ca. 25 pst • Forskning – ca. 15 pst
Viktige mål for et felles finansieringssystem for UH-sektoren • Støtte opp under målene for sektoren • Kvalitetsreformen, UH-loven • Langsiktig stabil basisfinansiering - Basert på historiske bevilgninger • Økt undervisningskvalitet • Studentene skal lykkes – flere studiepoeng • Økt internasjonalisering • Økt forskningskvalitet • Gode forskningsresultater gir økt finansiering • Økt volum og bedre kvalitet
Noen hovedprinsipper • Resultatbasert finansieringssystem som skal gi incentiver for å nå målene for sektoren • Enkelt - Unngå kryssende og utydelige incentiver - Få indikatorer - Grovmasket – fanger ikke opp alt - Finansiere på institusjonsnivå ● Forutsigbart og påregnelig - Stabile indikatorer og vekter - Transparent
Myte I • Myte: Det er mer økonomisk attraktivt å være universitet enn å være høyskole • Fakta: Akkrediteringen av en institusjon er basert på fastsatte faglige kriterier og er uavhengig av institusjonens økonomiske situasjon. Endring av institusjonskategori har i prinsippet ingen sammenheng med økonomi.
Basiskomponenten • Residual etter beregning av undervisnings- og forskningskomponentene innebærer at størrelse varierer • Særskilte prioriteringer for de ulike institusjonene over tid • Stabil og langsiktig finansiering
Undervisningskomponenten • Åpen ramme • Utgjør i gjennomsnitt ca. 44 pst. av tilskuddet til private institusjoner • Utvekslingsstudenter • uttelling 5800 kr for utveksling over 3 mnd. • Avlagte studiepoeng inndelt i 6 kategorier • uttelling 40 pst. av studieplasskostnaden • 60 pst. av studieplasskostnaden dekkes i basisbevilgningen
Kostnadskategorier i undervisningskomponenten • Innrapportering om kostnader knyttet til de ulike studier i noen år før systemet ble innført. • A – F, der A er mest kostnadsintensiv – for eksempel medisin, veterinær, film- og fjernsynsutdanning. • Kategoriene er grovmaskede og basert på gjennomsnittsbetraktninger. • Budsjetteffekter kun ved reell aktivitetsendring, ikke ved flytting mellom kategorier
Kostnadskategorier i undervisningskomponenten • Budsjetteffekten i 2007 baserer seg på endringen i avlagte 60-studiepoengsenheter og antall utvekslingsstudenter fra 2004 – 2005. • Eksempel: Stykkpris for A = kr 109 000 - 2004: 15 60-studiepoengsenheter - 2005: 25 60-studiepoengsenheter - Budsjetteffekt 2007 = 10 * kr 109 000
Myte II • Myte: Mer midler som følge av endring fra eks kostnadskategori C til B • Fakta: Ved endring av kostnadskategori skjer kun en forskyvning i størrelsesforholdet mellom basis- og undervisningskomponenten. • Kun reell aktivitetsøkning gir budsjetteffekt.
Forskningskomponenten • Strategisk del • særskilte midler til doktorgradsstillinger, vitenskapelig utstyr m.m. • Resultatbasert omfordeling (RBO) Fire indikatorer: • Fast ramme • Fordeles basert på fire vektede indikatorer • Uttelling etter institusjonenes andel på hver indikator • Omfordeling til institusjoner med gode forskningsresultater
Elementene i RBO • Fire indikatorer i RBO • Private inkludert i samme forskningsmodell som de statlige fra og med 2006 • Hvis en institusjon forbedrer sin indikatorscore sammenlignet med andre institusjoner, gir det uttelling i RBO • Halv effekt av RBO i 2006, full effekt i 2007 - Gradvis overgang fra strategisk forskningskomponent
Videreutvikling av finansieringssystemet • Undervisningskomponenten • Kvalitetssikring av studiepoengsrapportering til DBH • Antall studieprogrammer og innplasseringen i kostnadskategorier • Formidlingskomponent • Forslag fra Formidling II-utvalget har nylig vært på høring • Kunstnerisk utviklingsarbeid • Pågående evaluering av Kvalitetsreformen, herunder finansieringssystemet
