Haugalandet skole - arbeidsliv

1. Haugalandet skole - arbeidsliv Forslag til gjennomføring av ”Programfag til val” frå arbeidsgruppa for ”Programfag til val”.

2. Arbeidsgruppa for programfag til val har bestått av: • Bjørn Fjeldheim (rådgjevar Tysværvåg B&U-skule) • Tore Kallevik (rådgjevar Haraldsvang U-skule) • Egil Sundve (rådgjevar Vardafjell vgs.) • Johannes Johannesen (Inspektør Frakkagjerd U-skule) • Ole Ben Pedersen (Opplæringskontor for byggfag) • Aase Soland Bjelland (Haugalandet skole - arbeidsliv)

3. Programfag til val Innhald og organisering

4. Bakgrunn • Timane til tilvalsfag skal takast bort. • Timane til skulen & eleven sitt val går inn i ”Programfag til val”. • Det blir lagt ut 152 timar a 45 min ( 113 t a 60 min) som skal fordelast over 3 år. • Programfag til val må sjåast i samanheng med dei retningane elevane kan velja mellom når dei skal over i vidaregåande opplæring. • Val mellom 12 utdanningsprogram. • Programfag til val er eit opplegg som knyter grunnskulen, den vidaregåande skulen og næringslivet nærare saman. • Målet med faget er at elevane i grunnskulen skal få eit godt grunnlag til å velja rett vidaregåande opplæring. (Begrensa fråfall og omval) • Programfag til val blir obligatorisk frå og med skuleåret 2008/09.

5. Bakgrunn • Elevane skal bli lært opp til å ta bevisste val ut frå interesser, evner og føresetnader. • Programfag til val vil vera med å skapa ein betre yrkes- og utdanningsinformasjon. • Grunnskuleelevane skal få erfaring med minst 2 utdanningsprogram frå vidaregåande opplæring. • Grunnskulen må ha eit tettare samarbeid med dei vidaregåande skulane og utdanningsprogramma deira. • Programfag til val skal vera mest mogleg praktisk. Skal vera tilpassa den einskilde elev. • Faget skal bevisstgjera eigne talent, moglegheiter.

6. Bakgrunn • Faget må innehalda både ein teoretisk del og ein praktisk del. • Oppstarten må innehalda ein førebuingsdel – der elevane får orientering om kva for utdanningsprogram ein har og kan velja mellom. • Viktig å vita kva ein kan velja mellom og kva utdanningsprogramma inneheld før ein bestemmer seg for sine val.

7. Ulike læringsarenaer. • Vi treng samspel mellom ulike læringsarenaer: • Grunnskulen • Den vidaregåande skulen • Næringslivet • Vi treng ein open dialog med lærarar og elevrepresentantar i den vidaregåande skulen samt næringsliv/opplæringskontor i distriktet. • Viktig med innsikt i det lokale arbeidslivet. • Oppretta forpliktande samarbeid med bedrifter. Partnerskap. • Samarbeid med ulike opplæringskontor. • Samarbeid med næringssjefen i kommunen.

8. Vurdering i faget • Vurderinga i faget blir på same måte som vurderinga i tilvalsfaga. • Elevane kan velja mellom ei skriftleg vurdering eller ei karaktervurdering.

9. Timane til programfag til val. • Hovudvekta av dei 152 timane (113 t. a 60 min.) som skal fordelast over 3 år bør leggjast på 9. og 10. trinnet. • For å lukkast med eit opplegg som skal vera mest mogleg praktisk retta, må vi ha ein fleksibel timeplan. • Timane må ikkje delast jamt utover skuleåra. • Timane må sjåast på som årstimar, ikkje veketimar. • Timane må delast ut i periodar, leggjast i bolkar og brukast til temaopplegg, info, utplassering i arbeidslivet, hospitering i vidaregåande skule m.m. • Elevane lagar ei mappe der dei samlar alt arbeidet dei skal gjera i dei neste åra. • Yrkes- og utdanningsmappe/Karrieremappe. Digital mappe-ClassFronter. • Alle tiltak som elevane gjennomfører, blir samla i karrieremappa.

10. Organisering av faget. • Vi startar med å fordela dei 152 timane som skal brukast gjennom dei 3 ungdomstrinna. • 8. trinnet får 10 timar a 45 minutt.( 7,5 t. a 60 min.) • Leggja inn timane på planen når elevane skal ha dei. Fleksibel timeplan som kan endrast dersom det er naudsynt. • Vi legg inn 2 t/v (1,5 t/v a 60 min.) over ein periode på 5 veker. • Oppstart i vårterminen. • 9. trinnet får 10 timar ( 7,5 t a 60 min.) (haust) og 60 timar (45 t. a 60 min.) (vår). • Leggja inn timane på hausten i periodar. Tidfesta Pryo-opplegg (30 timar (22,5 t. a 60 min.) ) med for- og etterarbeid (15 timar (11,25 t. a60min.)) + 15 timar (11,25 t. a 60 min.) (3 x 5 timar (3,75 t a 60 min.) i siste vårhalvdel. Timane kan nyttast til skulebesøk, prosjektarbeid, bedriftsbesøk og utplassering i arbeidslivet. • Koordinering mellom skulane om tid for Pryo og anna utplassering.

11. Organisering av faget. • 10. trinnet får 72 timar (54 t. a 60 min.) (haust). • Timane er fordelt på 15 veker, noko som gir ca. 5 t/v. (3,75 t. a 60 min.) • Desse timane kan vi samla t. d. opp til ein dag pr. veke frå veke 37 til 51. • Elevane kan no i periodar vera ute i arbeid. • Utplasseringa er basert på vala elevane har gjort når det gjeld utdanningsprogram. Dette valet må liggja i botn når eleven/skulen finn arbeidsplass. • Viktig å få tak i bedrifter som kan dekkja alle 12 utdanningsprogramma. Samarbeid med næringssjefen/opplæringskontora. Liste med bedrifter som vil ha eit meir forpliktande samarbeid, gjerne eit Partnerskap med skulane.)

12. Innhaldet i timane. 8. trinnet: • Teori om arbeidslivet i samarbeid med ulike aktørar. • Lære om ord frå arbeidslivet. • Intervju med vaksne om deira yrkesval. • Interessetest: Starta ein prosess for å auka bevisstgjeringa om kva utdanningsprogram det kan vera aktuelt å sjå nærare på. • Enkel info om den vidaregåande skulen og utdanningsprogramma. • Opplæring i bruk av internettbasert informasjon. www.tysvernett.no • Skuletesten. • Laga sin eigen karriereperm (digital mappe) som skal følgja eleven gjennom ungdomsskuletida.

13. Innhaldet i timane. 9. trinnet: • Meir teori om arbeidslivet, yrkesgrupper og utdanningsvegar. • Grundig info om dei 12 utdanningsprogramma i den vidaregåande skulen. • Interessetest. • Skuletesten. • Informasjon på skulen av opplæringskontor. • Skriva søknad om Pryo - plass ut frå resultata frå interessetesten. • Samarbeid med lokale bedrifter (Partnerskap). • Elevbedrift, kantine. • Ei veke i arbeidslivet, Pryo. ( Elevane skal få høve til å prøve ut faget. Ein må sikre at dei får relevante arbeidsplassar og arbeidsoppgåver med utg.punkt i interessetest.) • Rapport frå arbeidsveka. • 3 prosjektdagar: Besøka vidaregåande skule, utplassering i bedrift, og arbeid med prosjektoppgåva ”Yrket mitt”. • Minimesse på skulen. Elevane på 10. trinnet lagar yrkesmesse for 8. og 9. trinnet. Haustterminen. • Arbeid med digital karrieremappe.

14. Innhaldet i timane. 10. trinnet: • Meir teori om arbeidslivet. Mennesket i arbeidslivet, HMS, organisasjonsmåtar. • Skuletesten. • Elevane vel kva for utdanningsprogram dei vil prioritera. • Viktige føresetnader når ein tek utdanningsval. • Bruk av internettbasert informasjon. ( Rådgjevar si web-samling om yrke og utdanning.) www.tysvernett.no • Arbeid med karrieremappa. • Bedriftsbesøk. (i regi av Haugalandet skule-arbeidsliv.) • Utplassering i arbeidslivet. • Minimesse. (Elevane på 10. trinnet lagar messe for 8. og 9. trinnet i haustterminen.) • Besøk på vidaregåande skular. Hospitering, elev for ein dag, info om utdanningsprogram av handplukka elevar eller lærarar frå vgs. • Open dag. • Yrkesmesse. • Prosjektet ”Vegen vidare”. Elevane trekkjer opp linene for korleis dei vil ha si vidaregåande opplæring og yrkesutdanning/høgskule/universitetsstudium. • Karrieresamtale med rådgjevar. • Endeleg val av vidaregåande opplæring. • Avsluttande samtale med rådgjevar der både elev og føresette deltek. • Søking via Vigo.

15. Koordinering av programfaget • Skular som søkjer mot same område/bedrifter for utplassering og besøk, må koordinere vekedag/periode. • Haugalandet skole - arbeidsliv kan hjelpe til med koordineringsarbeidet. • Programfag til val bør leggjast på ein fast vekedag. • Skulane bør leggje fag som kan kombinerast med programfag til val på denne vekedagen. Døme: norsk, samfunnsfag m.fl.

16. Logistikk fra ”Rogalandsmal for programfag til valg” • Ungdomsskulane som gir tilbod om programfag til val, melder sine behov inn til ”sine” vidaregåande skular innan ein gitt dato. • Dei vidaregåande skulane gjer avtalar med aktuelle ungdomsskular ut frå innmelde behov og kapasitet på gjeldane utdanningsprogram. • Nokre utdanningsprogram vert tilbydd på fleire av dei vidaregåande skulane i eit område. • Kvart nettverk vert samde om intern organisering, omfang, innhald, tidspunkt for gjennomføring og fordeling av elevar. • Fristar for innmelding av behov til aktuelle vgs: • 09. juni 06 for elevar som skal ha gjennomføring/utprøving av programfag til val hausten 06. • 15. september 06 for elevar som skal ha gjennomføring/utprøving av programfag til val våren 07. • 30. mars 07 for elevar som skal ha gjennomføring/utprøving av programfag til val hausten 07. • ------------------------ • Merk: Sveio vil komme i tillegg … • Vil Tveit være med? • Lundeneset, Steinerskolen og Holgersen har sagt at de vil være med på lik linje med fylket sine skoler

17. Oppsummering Arbeidsgruppens anbefaling for videre arbeid Utfordringer som skal løses.

18. Bakgrunn for arbeidet: • I Sør-fylket: Rogalandsmal for Progamfag til valg • Fagplaner for hvert programområde • Presenteres på utvidet Rektorsamling i Stvgr. 31.mai • I Nordfylket: • Haugalandskommunene utsetter arbeidet med programfag til valg til høsten 2006 • Styringsgruppen til HSA besluttet : • Sette ned en arbeidsgruppe for å se videre på arbeidet med programfag til valg - koordineres fra HSA • Ta utgangspunkt i og sammenfatte det som allerede var gjort her i nord i 2005, samt aktiviteter vi allerede har etablert her. • Ungdomsskole, videregående og opplæringskontor tenke sammen

19. Resultatet av vårens arbeid overleveres nå HSA sin styringsgruppe som input til videre arbeid med Programfag til valg. De foregående sidene har vært viet innhold i og organisering av Programfag til Valg. Følgende sider viser til hvilke utfordringer som må tas tak i videre.

20. Vegen videre – Informere • Presentert i rådgiversamling 11.mai (Gjennomført) • Presentere arbeidsgruppens resultat for HSA sin styringsgruppe 14.juni. • Presentere arbeidet for skoleeierne, Haugalandskommunene • Presentere arbeidet for rektorer samlet for u,skole og vgs (august/sep) • Presentere arbeidet for Fylkeskommunen • Skoleeierne på Haugalandet beslutter hvordan de ønsker å arbeide videre • Representanter fra arbeidsgruppen deltar i videre arbeid

21. Utfordringer i videre arbeid – innhold i faget • Hvert programområde bør inneholde en fagplan (et minimum) av hva elevene som velger dette programområdet skal være gjennom. • Dette kan sannsynligvis hentes ”direkte” fra Rogalandsmal for programfag til valg. • Skolene kan benytte dette i sin bestilling av hva eleven bør få prøve under utplassering i bedrift eller ved besøk på vgs. Forenkler kommunikasjonen med bedriftene og vgs. • Uavhengig av utdanningsprogram som velges: • elevene bør få kunnskap om begrepsapparatet som arbeidslivet benytter. for eks. : Bedrift, marked, markedsføring, lønnsomhet, beliggenhet, råstofftilgang, produksjon, salg, parter i næringslivet, streikerett og lignende. • Det utarbeides et forslag her, pr. trinn, (Johannes Johannesen)

22. Utfordringer i videre arbeid – Samarbeid med andre aktører • Etablere oversikt over bedrifter i kommunene, fordelt på programområde. • Samarbeid med Næringssjef i kommunene • Opplæringskontor bistår her innen sine fagområder. • Lister kan gjøres tilgjengelig på HSA sine web-sider. • Skal listene kun inneholde bedrifter villige til samarbeid og kontaktperson eller kun generell bedriftsoversikt? • Må holdes oppdatert. • Etablere samarbeid • Koordinering (gjennom HSA?), på initiativ fra den enkelte skole/elev eller en kombinasjon? • Hva er bedriftenes ”smertegrense” for antall henvendelser? • Skal skolene inngå partnerskapsavtaler med enkelt-bedrifter? • Videreføre allerede etablerte samarbeidsformer • Det må lages oversikt over kontaktpersoner i videregående skoler som skal ta imot henvendelser fra ungdomsskolene (rådgivere) • Lister kan gjøres tilgjengelig på HSA sine web-sider • Oversikt over kontaktpersoner innen opplæringskontor

23. Utfordringer videre – for den enkelte skole • Timeplan-tekniske utfordringer når programfag til valg skal igangsettes • Programfag til valg skal kjøres i ”bolker” • Noen ”bolker”, spesielt i 10.klasse, må legges til perioder på året da undervisning i andre fag er inne i sine mest ”effektive” perioder. • Hvor mye skal rådgiver undervise i programfag til valg-timene? Skal rådgiver få noen av timeressursene, eller skal andre lærere gjøre jobben? • Fordelingen mellom Programfag til valg-timene og etablert rådgiveressurs måtte sees på. • Kanskje større utfordringer på større skoler enn mindre? • Elever kan i perioder få fravær fra andre fag pga. tidspunkt bedrift eller videregående skole kan ta imot eleven. • Programfag til valg kommer som eget fag, med egne timer – og i tillegg til dagens rådgiverressurs, enkelte elementer vil ha overlapping. • Det kan ikke legges opp til at alle elever skal gjennomgå alle elementer i faget. • Individuell tilpasning, elevens interesser og elevens eget initiativ blir viktige element. • Undervisningsmatriell – hva finnes og hva må lokalt tilpasses?

24. Utfordring– for kommunene • Å komme i gang og gjøre erfaringer. • Tilpasse og forbedre faget basert på erfaringer som gjøres.