1 / 32

Kostreform ved overvekt og sukkersykdommer

Kostreform ved overvekt og sukkersykdommer. Hvem påligger bevisbyrden?. Det mennesket alltid har spist, er et naturlig utgangspunkt Det er unødvendig å teste menneskets naturlige kosthold ”Steinaldermenyen” er forenlig med evolusjonsbiologien

teleri
Download Presentation

Kostreform ved overvekt og sukkersykdommer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kostreform ved overvekt og sukkersykdommer

  2. Hvem påligger bevisbyrden? • Det mennesket alltid har spist, er et naturlig utgangspunkt • Det er unødvendig å teste menneskets naturlige kosthold • ”Steinaldermenyen” er forenlig med evolusjonsbiologien • Erkjennelsen har viktige følger for ernæringsvitenskapen • Bevisbyrden påligger dem som vil endre kostholdet

  3. Steinalderkost vs. dagens mat • Mer råkost (kjøtt, fisk, fugl, insekter, grønnsaker, nøtter, bær, røtter, frukt) • 30-40% mer energi • Mer næringstett mat • Mer proteinrik mat • Lite karbohydrater, ned mot 2-3 energi% • Mer fett og kolesterol • Mer fiber, urter

  4. Mennesket foretrekker fett • Fett av høy kvalitet: • 10-80 % av energien • Mer langkjedete, flerumettede fettsyrer • Mer umettede fettsyrer i vilt/kyr på beite sml. med fjøs • Lavere forhold mellom -6- og -3-fettsyrer • 1-2:1 steinalderen? • 10:1 USA • 6-7:1 Norge

  5. Helsetilstanden til tradisjonelle folkeslag godt dokumentert • Verken kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes 2+1, tannråte, fedme, psoriasis • Uavhengige observasjoner av antropologer, leger, misjonærer, oppdagelses-reisende, geografer, etc. • F.eks. !kung san-folket i Kalahari-ørkenen • Nye sykdommer opptrer snart etter at menneskene har skiftet miljø og livsstil, særlig kostholdet.

  6. Helseforholdene på Kitava, Tobriand-øyene og Papua Ny Guinea • Dr.med. Staffan Lindeberg leverte avhandling til doktorgraden i 1994 • Undersøkte alle innbyggernes helse • Konklusjoner: Ingen tilfeller av hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, overvekt, sukkersyke, feilernæring, kviser • Kosthold: Rotknoller, frukt, grønnsaker, fisk, svin og kokosfett • Spiste verken planteoljer/margarin, sukker, korn, salt • Mat – bedre helse med steinalderkost. Oslo: Humanist Forlag, 2005

  7. Hovedårsaker til hjerte- og karsykdom • Kronisk høyt sukkerinntak gir hyperinsulinemi/metabolsk syndrom (insulinresistens, fedme, sukkersyke, høyt BT, hjerte-/karsykdom, betennelser, kreft, impotens, synsforstyrrelser, manglende blodforsyning føtter/bein). • Raffinert mat har lavere næringstetthet enn steinaldermat, sukker fører til økt mineraltap i urin. • Betennelser forverres av for mye omega-6-fettsyrer i maten, ødelagte fettsyrer og transfettsyrer. • Ideell ratio omega-6:omega-3 = maks. 4:1? Tilskudd = 1-2:1. • Hyperglykemi fører til dannelse av AGE, som sammen med tungmetaller, syntetiske stoffer i blodet danner frie radikaler og gir endotelskade. • Betennelser kan skyldes bakterier og andre patogene stoffer, betente rotkanaler (forårsaket av sukkerholdig kosthold) • For lite antioksidanter i maten gir mer frie radikaler i plasma, hvilket gir endotelskade (Vit. C/E, karotenoider, polyfenoler)

  8. Følger av et høyglykemisk kosthold Evolusjonære forsvarsmekanismer Sukkerholdig mat Hyperglykemi Direkte skader: Tannråte Mineraltap Beinskjørhet Endret tarmflora Fysiske, kognitive, psykiske Nyrene skiller ut sukker Mer insulin fra β-cellene Fettlagring (vha insulin) Insulinresistens for å motvirke for store lagre Hypoglykemi Hormonforstyrrelser (↓testosteron/DHEA,↑østrogen/kortisol/TxA2), forstyrret fettstoffskifte (↑TG), ↑hjerte-/karsykdom (↑BT, ↓Mg, arteriosklerose), ↓immunitet/sårtilheling,↑diabetes/fedme/kreft/ infeksjoner/PCOS/impotens/øyeskader (nærsynthet/blindhet/grå stær), tidlig aldring/rynker (AGE)/koldbrann (500 amputasjoner/år)

  9. Giftvirkninger av for mye insulin • Økt risiko for arteriosklerose (hemmer nedbrytning av fibrin, økt blodlevring, mer triglyserider i blodet, økt BT, åresammentrekning, skader på blodkar) • Økt risiko for gallestein og nyreskader • Mer hypoglykemi, økt risiko for diabetes • Økt fettinnlagring fra overskuddsglukose i blodet ved fulle glykogenlagre • Redusert nedbrytning av kroppsfett, økt sultfølelse • Økt kreftrisiko i tykktarm, endometriet, leveren, bukspyttkjertelen • Økt risiko for demens • Økt kortisolnivå, hemmer utskillelsen av DHEA • Økt utskillelse av Mg via nyrene (økt blodtrykk, kramper) • Aktiverer Δ-5-desaturase (mer AA, mer PgE2/betennelse)

  10. Pioneren dr.med. Wolfgang Lutz • Født i Østerrike (1913) • Pioner i behandling av pasienter med lite brød • Behandlet seg selv for helseproblemer 1957 med ”eskimokosthold” • Behandlet > 10000 pasienter med mye fett og 72-84 g karbohydrat /dag i løpet av 40 år • Egen klinisk forskning

  11. 45 år med lavkarbokosthold • Brød dekker ca. 50% av matens energi i mange land. • Nordiske myndigheter anbefaler 55-60 E% fra karbohydrat, < 30 E% fra fett og 12-15 E% fra protein. • Brød anbefales til alle barn, til frokost, lunsj og aftens • Brød viktig kilde til sukker! • Gir kraftig insulinsvar (særlig hvete pga. WGA), bidrar til fedme og diabetes.

  12. Insulinsvar etter inntak av fett og protein Proteiner utløser insulin (noen mer enn andre), men utløser glukagon og øker stoffskiftet (termisk effekt). Virker derfor ikke fetende

  13. Jan Kwaśniewski (f. 10. juni 1937) • Utviklet teorien om ”optimal ernæring” på 1960-tallet • Dyreforsøk og kliniske forsøk med pasienter • Animalske produkter og mye fett (inkl. mettede fettsyrer) er best for menneskets helse • Protein: fett: karbohydrat er optimalt = 1:2,5-3,5: 0,5-0,8 • 40-60 g karbohydrat/dag • Lavere energibehov 75-80 % av energien kommer fra fett

  14. Optimal ernæring mot diabetes T2 • Optimal ernæring fra første dag. • De som tar <4 tab/d metformin, kutter umiddelbart ut. • Ved 4+ tabletter/d halveres dosen. • De som injiserer under 21 i.e. insulin/d, seponerer alt. • Ved >20 i.e. insulin/d kuttes 50%. Resten tas i én dose om morgenen (langtidsvirkende). Ved >20 i.e. insulin/dag (særlig ved bruk av tabletter) erstattes insulin av orale medikamenter. Halver dosen de brukte da de tok insulin. • Fastende blodsukker bør være >5-5,6, men <11 mmol/l. Nivået justeres med orale medikamenter. Tablettdosen kuttes med 50% når blodsukkeret <7,8 mmol/l og deretter gradvis til null.

  15. Ufarlig ketose på høyfettkost • Enkelte som radikalt kutter sukkerinntaket til fordel for fett, opplever forbigående, ufarlig ketoacidose (surere blod) etter ca. en uke. Det samme skjer etter faste: Etter 6 dager bruker kroppen 85 E% fett, 13 E% protein og 2 E% karbohydrater. De fleste opplever (ufarlig) ketose etter 6-10 dager. • Optimal ernæring gir mindre hyppig, mindre intens ketose. Forbigående opphopning av ketonlegemer pga. nedbrytning av fett betyr at kroppen tilføres energi av høy kvalitet til bruk i de fleste av kroppens vev. • Ketonlegemer optimale for mange celler. Nyrene skiller ut overskudd i urinen (måles med ”Ketosticks”).

  16. Andre virkninger av optimal ernæring • Energibehovet reduseres etter 5-10 dager m/optimal ernæring. Gjør da følgende: • Reduser proteininntaket. Spis kun det som trengs for å fornye kroppens nødvendige proteiner, ikke for å danne glukose av overskuddsprotein. • Spis fett av biologisk høy kvalitet (uraffinert animalsk fett, kokosfett, ekstra jomfruelig olivenolje, osv.). • Reduser mengden fysiske aktiviteter. • Hold deg varm. • Matvarer som motvirker ketoacidose = basedannende: eggeplommer, krem, grønnsaker, sitronsaft i vann. • Begrens inntaket av syredannende matvarer som f.eks. kjøtt, fisk, fjørfe, nøtter, eggehvite.

  17. Optimal behandling: diabetes type 1 • Tilpass sukkerinntaket til kroppens insulinproduksjon. • Optimal ernæring for voksne = 40-50 g karbohydrater/d, barn inntil 1,5 g/kg kroppsvekt; protein = 0,5 g/kg kroppsvekt/d. For hvert g protein 4-5 g fett; overvektige reduserer fettinntaket til 2,5 ganger proteinmengden. • Reduser tilført insulin med 50 prosent. • Bruk langtidsvirkende insulin én gang/dag. Ved behov kan hurtigvirkende insulin settes flere ganger. • Ved insulinbehov = 10-15 i.e./d for voksne: sløyf dosen! • Blodsukkerkontroll flere ganger/dag. • Fastende blodsukker <7,8 mmol/l: kutt insulindosen 50%. • Fastende blodsukker stabilt på 7,8 mmol/l med kun 10-15 i.e. insulin/d: slutt med insulin. • Vei maten for å lære forholdet protein : fett : karbohydrat.

  18. Symptomfri type-1-diabetes? • Teoretisk kan man bli symptomfri ved å redusere sukkerinntaket fra 300 til 30 g/dag på én dag. I praksis er ikke det mulig fordi alle cellene i kroppen inneholder proteinbaserte enzymer som kreves for å lagre og omdanne glukose til energi. • Voksne har flere kg enzymer involvert i opptak og nedbrytning av sukker. Med optimal ernæring blir over halvparten overflødige fordi stoffskiftet blir fettbasert. • Protein fra overflødige enzymer omdannes dels til glukose: 1 kg protein gir ca. 560 g glukose eller 10-12 dagers rasjon på optimal ernæring.

  19. Forsiktighetsregler v/diabetes type 1 • 6-10 dager på optimal ernæring gir de fleste ketose. Mål ketoner i urinen med ketostick (+1 til +4). Høyere tall betyr at blodet er surt; syreoverskuddet skilles ut i urinen. • Moderat ketose motvirkes med eggeplommer, melk, krem, grønnsaker, men fremmes av eggehvite, kjøtt, fisk, fjørfe, nøtter (unngå første 10-14 dager). Mer karbohydrat (10-20 g/d) motvirker ketoacidose. Første to uker spises grønnsaker og eventuelt litt frukt. Frukt/grønt spises rått eller kokt i stuing eller smør. • Mulig problem i begynnerfasen er hypoglykemi (<2,8 mmol/l). Kan inntreffe hvis man setter for mye insulin. Hold blodsukkernivået på 4,5-5,5 mmol/l, sett lite insulin og ha sukker for hånden.

  20. Testosteron leger koldbrann og sår

  21. Virkninger av å innta lite sukkerholdig mat (20-60 g/d) • Forskyver energistoffskiftet fra glukose til ketoner (hjernen) og fettsyrer (muskler) og dermed økt bruk av kroppsfett • Stabiliserer blodsukkeret på (lavt) normalt nivå (mindre næring til kreftceller, mindre AGE) • Bedre utholdenhet pga. økt inntak av umettede fettsyrer • Redusert insulinbehov/færre følgeskader av insulin • Stabilt blodsukker bedrer hjernefunksjonen (mer våken, stabil psyke, kognitiv bedring) • Mindre sult etter søtsaker ved avholdenhet (2 måltider/d) • Reverserer metabolsk syndrom: Økt insulinfølsomhet, lavere BT, bedre immunitet, mindre kreft (glukose, insulin), færre mikrovaskulære skader (pga. mer testosteron), mindre AGE (senere aldring), bedre hormonbalanse

  22. Aminosyrer: L-karnitin, alfa-ketoglutarat, NAC, glutamin, leucin, isoleucin, taurin Hormoner: Testosteron, DHEA Karotenoider: Alfa-/betakaro-ten, kryptoxantin Krydder: Gurkemeie, kanel Mineraler: K, Ca/Ca-AEP, Cr, Cu, Mg, Vd/Vd-S, Zn. Vitaminer/antioksidanter: Biotin, folat, koenzym Q10; lipoensyre, vitamin B1, B3 (niacinamid), B6, B12, C, D, E. Sukkerarter: Erytritol, xylitol, fruktose, glukomannan, guargummi, loppefrø, pektiner. Oljer/fettsyrer: Udo’s Choice, linfrøolje - 2-3 ss kaldpresset olje 1-2:1 omega-6:omega-3; gammalinolensyre (nattlysolje). Urter/plantekjemikalier: Brennesle; karob; Gingko biloba; grønn te; Ginseng (Korea/Sibir); Gymnea sylvestre (gymneminsyre); hagtorn; hesperidin, quercetin (appelsinskall), naringin (grapefrukt); løvetann (inulin); morbærblader (Morus alba, M. indica); neem (blader); noni (juice); pyknogenol (bark); ryllik; stevia/steviosid. Nyttige kosttilskudd ved sukkersyke

  23. Pioner i årsaksrettet behandling • Hippokrates (460-377 f.Kr.) fra Kωѕ (Kos) skal ha uttalt: • La din mat være din medisin, og la din medisin være din mat • Slik må også vi lære oss å behandle vår tids store folkesykdommer

  24. Kunnskaper versus dagens praksis • Et evolusjonært basert kosthold gir best grunnlag for god helse, inkludert god glykemisk kontroll • Norges diabetesforbund (NDF) og norske myndighetene anbefaler likevel sukkersyke å spise mye brød, spagetti, frukt, bær, grønnsaker og svært lite fett, slik at kostholdet gir 55-60 % av energien fra karbohydrater (sukker). • Disse anbefalingene er en oppskrift for at stadig flere skal utvikle sukkersykdommer og at de som bruker insulin og andre medikamenter, blir livslange brukere. • Høsten 2006 tok en gruppe fagfolk og tidligere sukkersyke initiativ til en ny forening for overvektige og sukkersyke som ønsker å legge om til et kosthold som vil redusere behovet for insulin og medikamenter.

  25. Ny forening stiftet 19. juni 2007 i Oslo har ultimo august ca. 250 medlemmer. Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS)

  26. Organisasjonsmodell for KOS Styret (9 personer) KOS-foreninger Danmark, Sverige Sekretariat/ frivillige Valgkomité (3 personer) Fagråd (10 personer) Undervisningsutvalg (12 personer) Egenerfaringsgruppe (mål: 1 per fylke) Medlemmer (ordinære, studenter/andre, støtte)

  27. Lavkarbokosthold - alternativer i KOS • Loren Cordain/S. Boyd Eaton – magert, voluminøst steinalderkosthold (uten korn, melk, lite mettet fett) • Fedon Lindberg – Vekt i balanse (mye olivenolje) • Barry Sears – Sonedietten (30/40/30), redusert AA • Barry Groves – fett steinalderkosthold (mettet fett) • Robert Atkins – lavkarbo-/høyproteinkosthold • Vilhjalmur Stefansson – eskimokosthold • Udo Erasmus – kaldpressede oljer øker ytelsen • Wolfgang Lutz – bedre med lite brød • Jan Kwasniewski – optimale mengder, økologisk • Sten Sture Skaldeman – fet slankekost, lite frukt

  28. Leder av KOS: Fra 90 i.e. insulin til 0 etter 4 dager med lavkarbohydratkost

  29. Nestleder: Fra 150 i.e. til 0 insulin 10 mnd. etter overgang ”vekt i balanse”

  30. Styremedlemmer i KOS • Sjur Magnus, lærer (leder) • Hannemor Hultqvist, sykepleier (nestleder) • Marianne-Sylvana Haug Lunde, Master i fysiologi • Sofie Hexeberg, dr.med. • Synnøve Gravdal, sykepleier/ernæringsterapeut • Fedon A. Lindberg, spes. Indremedisin • Jan Mesicek, forlegger • Dag V. Poleszynski, cand.scient./dr.philos. • Gunn-Karin Sakariassen, ernæringsterapeut NAN

  31. Styrets valg til fagrådet • Hege Hasler Barhaughøgda, sykepleier/spesialist diabetes • Marianne-Sylvana Haug-Lunde, Master i fysiologi • Sofie Hexeberg, dr.med. • Victoria Telle Hjellset, doktorgradstipend fysiologi • Karl Jensen, overlege • Fedon A. Lindberg, lege/spes. Indremedisin • Inge Lindseth, ernæringsfysiolog/cand.scient. • Iver Mysterud, dr.philos. (evolusjonsbiologi) • Dag Viljen Poleszynski, cand.scient., dr.philos. • Lege Siri Aabel, allmennpraksis/homeopat

More Related