To innfallsvinkler

1. To innfallsvinkler • Generell psykologi: Studere generelle lovmessigheter som gjelder alle individene innen en art (eventuelt flere arter) • Differensialpsykologi: Studere forskjellene mellom individene innen en art.

2. Måter å studere genetikk og psykologi • Ulærte atferdssystemer som er felles for individer innen en art (instinkter, reflekser) • Læringssberedskap • Genetiske forskjeller kan skape forskjeller mellom individene innen en art

3. Instinkter, reflekser, faste atferdsmønstre • Ulærte atferdsformer som antas å være resultat av evolusjon • Er mest vanlige blant ”primitive” dyrearter • Læringsberedskap mest vanlig blant mennesker og andre primater

4. Sosiobiologi & evolusjonspsykologi • Atferd som er egnet til å videreføre genene blir favorisert. • ”Individer er bare genenes måte å lage flere gener på” • Biologiske forklaringer på sosial atferd

5. Litteratur • Sosiobiologi: Babcock, C (1991) Evolution and individual behavior. An introduction to human sociobiology. Cambridge, MA: Blackwell • Evolusjonspsykologi: Buss, DM. (1995). Evolutionary psychology: A new paradigm for psychological science. Psychological Inquiry, 1-30.

6. Tre hovedspørsmål innenfor differensialpsykologi • Langs hvilke dimensjoner er vi forskjellige? • Hvor store er forskjellene? • Hvorfor er vi forskjellige?

7. To hovedområder • Abnormalpsykologi (hvordan og hvorfor er vi syke?) • Normalvariasjon • a) intelligens • b)personlighet • Utgangspunkt: Ting går i familier

8. Direkte og indirekte studier • Direkte: Studier av hvilke gener & kromosomer som henger sammen ved hvilke egenskaper • Indirekte: Studere likheter og ulikheter i fenotyp

9. Kromosomlidelser • Downs syndrom (trisomi 21): 1/800 • Hjertefeil, tidlig aldring, skjeve øyne, flat nakke • Utgjør omtrent 20% av barn med alvorlige lærehemninger • Williams syndrom (bit bort fra 7): 1/20000-50000 • Hjertefeil, kortvoksthet, forsinket utvikling, mild til moderat lærehemning, relativt gode språkferdigheter

10. Flere kromosomlidelser • Angelmann (bit bort fra kromosom 15) (ukjent forekomst) • Kromosomet fra mor • Alvorlige lærehemninger, mangler språk’ • Hyperaktive, stive bevegelser • Prader-Willi (bit borte fra 15): 1/14000 • Kromosom fra far • Hypotoni, forsinket motorisk og språklig utvikling • Overspising

11. Kjønnskromosomer • Klinefelter (XXY) 1/1000 • XYY (tidligere antatt å være mer aggressive) • Turner (X0) 1/2500-3000 • Korte av vekst. Overhyppighet av lærehemninger

12. Noen identifiserte genplaseringer • Huntingtons sykdom (kromosom 4) 1/4000 dominant gen. Personlighetsforandringer nedsatt hukommelse. Ingen kjent behandling • Føllings sykdom (12) 1/10000. Effektiv behandling. Recessiv (medfødt stoffskiftelidelse)

13. Indirekte studier • Studier av regelmessigheter i fenotyp som kan peke tilbake på genetiske forhold • Dyrestudier

14. Problemstilling • I hvilken grad skyldes forskjeller og likheter mellom individer at de har forskjellig/lik arv og i hvilken grad skyldes det at de har (og har hatt) forskjellig/likt miljø?

15. Modell • Den observerte variasjonen i en egenskap er sammensatt av variasjon som henger sammen med genetisk variasjon og variasjon som skyldes miljøforskjeller

16. Arvbarhetsmodellen (matematisk formulert) • Observert variasjon = VP • Variasjon som skyldes forskjeller i arv = VG • Variasjon som skyldes miljøforskjeller = VE • slik at: VP = VG+ VE • Arvbarhet (heritability) h2 = VG/VP

17. Variansanalytisk prosjekt • Den totale variasjonen splittes opp i varians mellom familier og innen familier • Hver av disse komponentene består av genetiske og miljøgenererte variasjonskomponenter • Variansen mellom familier skaper korrelasjon mellom medlemmer av samme familie

18. Egenskaper ved arvbarhetsbegrepet • Gjelder bare grupper og ikke individer • Arvbarheten kan forandre seg over tid og sted (for eksempel kan størrelsen av arvbarheten bli påvirket av miljømessig homogenitet)

19. Arvbarhet og ontogenese • Arvbarhetsanalyse dreier seg om en gitt populasjon på et gitt tidspunkt på et gitt sted. • Ontogenese er en prossess hvor genotyper blir til fenotyper. • Problemet er hvordan denne transformasjonen skjer

20. Metoder for å beregne arvbarhet av en egenskap • FAMILIESTUDIER • Alle mulige slektskap • Tvillingstudier • Adoptivrelasjoner • Halvsøskenstudier

21. Tvillingstudier • Eneggede tvillinger vokst opp hver for seg • (Likheter mellom disse skyldes bare gener) • Eneggede og toeggede vokst opp sammen • (Dersom eneggede er mer like enn toeggede skyldes dette utelukkende den større genetiske likheten)

22. Fortolkning av resultater: Indikasjoner på genetikk • Høye korrelasjoner mellom eneggede vokst opp fra hverandre antyder genetiske effekter • Det gjør også lave korrelasjoner mellom ubeslektede vokst opp sammen • Større korrelasjoner mellom MZ (vokst opp sammen) enn DZ (vokst opp sammen) peker i samme retning

23. Indikasjoner på miljø • DZ korrelerer høyere enn søsken for øvrig • Ubeslektede vokst opp sammen korrelerer • MZ, DZ, søsken osv vokst opp sammen er mer like enn de som har vokst opp i forskjellige heimer

24. Korrelasjoner mellom slektninger: Slektskap Internasjonalt Norge MZA .76 (158) - MZT . 86 (4672) .83 (1690) DZ . 60 (8600) .51 (2269) Søsken .47 (26473) .43 (350.000)

25. Arvbarhet forandrer seg • Utdannelseslengde (Heath et al 1985; Nature, 314, 734-736) • Muligens IQ (Sundet et al, 1988, Intelligence, 12, 47-59) • Foreldrenes utdannelseslengde (Rowe et al, 1999, Child Development, 70, 1151-1162)

26. Forandringer i korrelasjonsmønsteret i Norge (IQ-skårer) 1 Regning 2 Figurer 3 Ordf 1 --- .54 .57 2 .64 --- .48 3 .73 .61 ---

27. Miljøeffekter på IQ • Arvbarhet må ikke forveksles med uforanderlighet • Mye dokumentasjon på miljøpåvirkninger • Eksempler: Flynn-effekten og søskenrekkefølge-effekten

28. Personlighet • Stort sett moderate arvbarhetskoeffisienter • Lite tegn til likheter som skyldes felles miljø

29. Hovedresultater: Psykiatri • Ofte formulert som risiko: • Schizofreni: Populasjonsrisiko: 1% • +- 10% for førstegradsslektninger (foreldre-barn, søsken osv). Knapt 50% for eneggede tvillinger • Depresjon: Pop.risiko 3% (major depression) 1% (bipolar depression)

30. Angsttilstander • Panikkangst, agorafobi + mer spesifikke fobier • Lite forskning og blandede resultater • Noe evidens for genetikk

31. Barnepsykiatri: Autisme • Prevalens ca 5/10000 • Risiko for søsken ca 3-6% • Noe høyere konkordans for eneggede enn for toeggede tvillinger (30-40% mot 0%). Små utvalg. • Oversannsynlighet for for språkvansker og sosiale vansker hos enegget ko-tvilling

32. Hyperaktivitet og andre • Deles gjerne i flere subgrupper (ADHD og conduct disorder). • Lite data, men et estimat i nærheten av .70 er ganske vanlig på ADHD. • Tourette (prevalens ca 4 av 1000) • Risiko ca 50% eneggede 10% toeggede. Slektninger øket risk også på andre ting.

33. Beregningsformler • Eneggede tvillinger vokst opp fra hverandre (MZA): h2 = rMZA • Eneggede og toeggede vokst opp sammen: • h2 = 2(rMZT - rDZT)

34. Gener og miljø skaper både forskjeller og likheter • Slektninger har bare deler av sine gener felles • Spesifikt miljø skaper forskjeller mellom folk • Felles miljø skaper likheter

35. Noen interessante artikler • Scarr, S. (1992) . Child Development, • 63, 1-19 • Baumrind, D (1993). Child development, • 64, 1299-1317 • Bronfenbrenner, U & Ceci, S.J. (1993). Psychological review, 101, 568-586