1 / 32

Rus og psykiatri Dobbeltdiagnoser

Disposisjon . Begrepsavklaringer "Dobbeltdiagnose"

silvio
Download Presentation

Rus og psykiatri Dobbeltdiagnoser

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Rus og psykiatri Dobbeltdiagnoser Overlege Asbjørn Søviknes Psykiatrisk klinikk Førde Sentralsjukehus

    2. Disposisjon Begrepsavklaringer ”Dobbeltdiagnose” – hva legger vi i det? Hva kjennetegner DD-pasientene? Klassifisering. Ulike grupper. Forekomst Behandlingstilnærming og fremtidige utfordringer

    3. Ulike begreper i faglitteraturen Dobbeltproblematikk Kombinasjonsdiagnose Sameksisterende problem Dobbeltdiagnose (Dual diagnosis) Komorbiditet MICA (”Double trouble patients”)

    4. Begrepsavklaring Komorbiditet : samtidig forekomst av både rusmisbruk og psykiske lidelser av ulik alvorlighetsgrad. Dobbeltdiagnoser : samtidig forekomst av alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rusmisbruk/avhengighet.

    5. St.melding 25-1996/97. Åpenhet og helhet 3 pasientgrupper : 1. Psykiatriske pasienter som misbruker alkohol eller narkotika i perioder de får tilgang til rusmidler. 2. Misbrukere som plages av psykiatriske symptomer,særlig angst og depresjon 3. Vedvarende alvorlig misbruk i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse.

    6. Hva kjennetegner ”ekte” DD-pasientene Heterogen pasientpopulasjon. Ulik alder for debut,alvorlighetsgrad og varighet av både rusproblemene og den psykiske lidelsen.Stadig yngre pasienter. Ulik grad av sykdomsinnsikt og motivasjon for behandling. Mange misbruker flere rusmidler.

    7. ”Både og,verken eller syndromet” Kasteballer i tiltaksapparatet. ”Gjøkunger” Hyppig skiftende legekontakter Utslitte familier og sosiale nettverk Hyppige akuttinnleggelser og avgiftninger Oftere innlagt på tvang enn andre psykiatriske pasienter. Høy selvmordsrisiko Raskere sykdomsutvikling

    8. Flere kjennetegn Ofte utagerende adferd Mye kontakt med politi og kriminalomsorg Manglende sykdomsinnsikt Marginal posisjon i misbrukermiljøet Dårlig boevne

    9. Dobbeltdiagnose-pasienter Nærmere definisjon: Alvorlig psykisk lidelse og samtidig alvorlig rusmisbruk. - Alvorlig psykisk lidelse i form av psykoser,alvorlig affektiv lidelse,angstlidelse,spiseforstyrrelse og personlighetsforstyrrelse. - Misbruk av alkohol,løsemidler,medikamenter eller psykoaktive stoffer i et omfang som medfører betydelig reduksjon av sosial funksjon eller helse. Pasientene kan vanskelig behandles tilfredsstillende i dagens behandlingssystem.

    10. Dobbeltdiagnose-pasienter Klassifikasjon Knyttet til behovet for differensiering mht behandlingstilnærming. To hovedgrupper: 1. ”De sårbare” 2. ”De utagerende”

    11. Differensiering ”De sårbare” Pasienter med alvorlige psykiske lidelser med et kronisk eller residiverende forløp: schizofreni eller andre psykoser,alvorlige angstlidelser,depresjon eller spiseforstyrrelser. ”De utagerende” Pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser. Tidlig misbruksdebut og tungt misbruk,mest narkotika.Belastet bakgrunn og ofte misbruk hos foreldrene

    12. Forekomst av psykiske lidelser blant rusmisbrukere RoP-undersøkelsen (260 klienter til behandling for rusmisbruk i Oppland og Hedmark 1997-98) 91 % hadde livstidsforekomst av psykisk lidelse med debut før selve rusmisbruket Høy forekomst av angst og depresjon Høy forekomst av personlighetsforstyrrelser og ADHD Ca.70% som behandles i russektoren oppfyller kriteriene for gruppe 3 i St.meld.25 Ca. 50% har også hatt kontakt med psykisk helsevern

    13. RoP-undersøkelsen Kjønnsforskjeller Klare ulikheter mellom kvinner og menn. Klare ulikheter mellom alkoholmisbrukere og blandingsmisbrukere/stoffmisbrukere Kvinner hadde mer depresjon,PTSD og spiseforstyrrelse. Mannlige stoffmisbrukere hadde høy forekomst av personlighetsforstyrrelser. Alkoholmisbrukere hadde oftere schizoide og unnvikende pers.forstyrrelser.

    14. Forekomst av rusmisbruk hos pasienter i psykisk helsevern Mange studier belyser dette Generelt finner man et større omfang av rusmisbruk hos de fleste psykiatriske pasienter enn i den øvrige befolkning. Psykiatriske pasienter tåler rusmidler dårligere og mister raskere kontrollen. Rusmidler kan svekke effekten av legemidler

    15. Akuttavdelinger Ca. 40 % med problemfylt bruk av rusmidler. Psykoseavdelinger Ca. 60 % med rusmisbruk

    16. Psykiatriens DD-pasienter Alvorlig psykisk symptomlidelse i form av psykoser (schizofreni),alvorlige affektive lidelser og angstlidelser. Oftest misbruk av alkohol,cannabis og vanedannende legemidler.

    17. Diagnostikk Spesielt krevende overfor DD-pasienter. Kompleks sammenheng mellom psykiske symptomer og rusmiddelproblemer. - Skyldes misbruk psykisk lidelse eller omvendt? - Dreier det seg om samtidig forekommende problemer uten direkte årsakssammenheng? NB! Systematisk beskrivelse av de psykiske symptomene etter hvorvidt de er avhengige eller uavhengige av selve misbruket

    18. Mange psykiske symptomer og psykiatriske syndromer kan utløses og vedlikeholdes av rusmisbruk.Symptomene kan skyldes: Rusmiddelets ulike biologiske effekter i CNS. De psykososiale konsekvensene av misbruket Personlighetstrekk hos misbrukeren Samtidig forekommende psykisk lidelse. For å diagnostisere en uavhengig psykisk lidelse hos en rusmisbruker,bør pasienten observeres rusfri i minst 4 uker.

    19. Psykiske reaksjoner ved rusmisbruk Angst Langtidsbruk av cannabis og amfetamin. LSD-rus Senvirkninger ved bruk av ecstasy og opiater Alkoholmisbruk (bakrus) Depresjon Langtidsvirkninger av cannabis og amfetamin LSD-rus er uforutsigbar og kan gi sterk depresjon Senvirkninger av ecstasy Kokain-abstinens kan gi sterke depresjoner Langtidsvirkninger av opiater

    20. Rusvirkninger kan simulere symptomer på ulike psykiske lidelser.Rusmidler er psykomimetika. Mani Amfetamin- og ecstasyrus gir bl.a. følelse av: - Økt energi og velvære - Pratsomhet og motorisk uro - Grandiositet og megalomane forestillinger. - Føler seg mentalt og fysisk overlegen

    21. Rusutløste psykoser Toksiske psykoser Psykotiske lidelser som oppstår etter inntak av rusmidler, og som varer en tid etter at abstinensfasen er over. Tilstanden skal være i klar bedring etter en måned og helt borte 6 måneder etter avsluttet rusinntak. I motsatt fall kan det dreie seg om en funksjonell psykose (eks. debut av schizofreni)

    22. Cannabispsykose Dysfori og humørsvingninger Hypomani/mani Konsentrasjonsvansker og forvirring Paranoide vrangforestillinger Hallusinose Aggresjon og voldelig adferd

    23. Amfetaminpsykose Særlig sprøytenarkomane.Betydelig risiko for alvorlige psykiatriske komplikasjoner.Kan utløse og fremskynde schizofrenidebut. Paranoide vrangforestillinger Hallusinose Forvrengte sanseinntrykk Taktile hallusinasjoner

    24. Schizofreni Langtidsvirkninger av cannabis : - Likegyldighet - Sløvhet - Nedsatt konsentrasjonsevne - Manglende motivasjon NB! Forekomsten av cannabismisbruk er signifikant høyere hos schizofrene enn hos andre.Cannabis kan utløse schizofreni.

    25. Behandling Vurdering av dagens behandlingstilbud. Ulla Bertling: ”Missbrukare med bristfälliga inre strukturer,samspelar ofta på ett destruktivt sätt med vårdapparaten – som också er ustrukturerad,splittrad och diffus i ansvars- tagandet.”

    26. Vurdering av psykisk helsevern Vi har ikke maktet å denne gruppen gode nok tilbud. ”Ikke vårt bord”. Diagnostikk,utredning og behandling av ruslidelser er mangelfullt. Mange behandlingstilbud har klare inklusjons- og eksklusjonskriterier. Tilbudet er mangelfullt både kvantitativt og kvalitativt,selv om gode tilbud noen steder er etablert eller under oppbygging.

    27. Vurdering av russektoren Diagnostikk,utredning og behandling av moderate psykiske lidelser bør styrkes i russektoren,særlig angstlidelser,depresjoner, traumer(PTSD) og pers.forstyrrelser. Mange behandlingstilbud har klare inklusjons- og eksklusjonskriterier.

    28. Kommunene Styrke samarbeidet mellom helse- og sosial-tjenesten og 2. linjetjenesten.Innarbeide bruk av individuelle planer. Flere tilpassede og skjermede boliger. Helhetlig rehabilitering.

    29. Behandlingstilnærming Sekvensiell behandling Parallell behandling Integrert behandling

    30. Behandling med dokumentert effekt. Basert på aktuell forskning Integrert behandling er best.Aktivt oppsøkende team. Langvarig stabil oppfølging over flere år. Behandling med lav intensitet – for pågående og intens konfrontasjon fungerer dårlig. Ikke absolutte krav til total rusfrihet. Behandlingsteamene må lære seg spesifikke behandlingsteknikker (”matching”). Konkrete hjelpetiltak må være tilgjengelig i pasientens nærmiljø. Helhetlig rehab. med trygg boligsituasjon og stabilisering av økonomi. Familiestøtte

    31. Fremtidige ønskemål og utfordringer Det er behov for tilpassede institusjonstilbud for de dårligste pasientene,særlig de med psykose. Egne døgnposter for rusrelatert psykiatri. Minst en avdeling i hver helseregion bør få et særlig ansvar for å utvikle behandlingstilbud og kompetanse til DD-pasienter. Det er behov for et stort antall skjermede boliger. LAR/MAR av opiatavhengige misbrukere bør også inkludere pasienter med alvorlig psykisk lidelse.

    32. Nye rusreformer – et steg mot en sammenhengende tiltakskjede Rusreform I vil medføre at spesialisthelse- tjenester til rusmisbrukere og psykiatriske pasienter blir samlet i en styringsstruktur. Dette gir helseforetakene insentiver til å tilby helhetlig behandling til DD-pasientene. Helseforetakene utfordres med reformen til å samordne tjenestene til disse pasientene.

More Related