1 / 22

Private bidrag til offentlig infrastruktur. Utbyggingsavtaler

Private bidrag til offentlig infrastruktur. Utbyggingsavtaler. Knut F Rasmussen Fredericia 17-18.01.05. Private bidrag til infrastruktur. Krav om privat opparbeiding av offentlig infrastruktur som følger av lov (vei, vann, avløp, parkering, fellesarealer)

shelly
Download Presentation

Private bidrag til offentlig infrastruktur. Utbyggingsavtaler

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Private bidrag til offentlig infrastruktur. Utbyggingsavtaler Knut F Rasmussen Fredericia 17-18.01.05

  2. Private bidrag til infrastruktur • Krav om privat opparbeiding av offentlig infrastruktur som følger av lov (vei, vann, avløp, parkering, fellesarealer) • Andre (større) bidrag i avtale. Uklar status, og mange vanskelige spørsmål. Ikke regulert i lov i dag. • Forslag til lovregulering behandles vår 2005

  3. Avtaler – En definisjon • Utbyggingsavtale: Avtale mellom utbygger og kommunen om privat utbygging og gjennomføring av vedtatt plan. Utbyggingsavtalen kan pålegge partene like store eller større forpliktelser og/eller rettigheter enn pbl og øvrig regelverk ellers ville tillate

  4. Typer av avtalevilkår • Administrative forhold. Avtalerettslige forhold, fremgangsmåte, fremdrift/tidsplaner, misligholdsbeføyelser osv. • Offentlig styring av utbygging ved nærmere detaljering av plan. Boligpolitiske forhold (boligtyper, utforming, størrelse mv.) • Private bidrag til offentlig infrastruktur mv. • Rent privatrettslige forhold (salg av eiendom). Kombinerte avtaler: Eiendom el. fra kommunen som del av utbyggingsavtale

  5. Utvikling de siste årene - endret bruk • Nye samarbeidsformer mellom privat og offentlig sektor • Utbyggeres rolle planleggingen. Private forslag til reguleringsplan (pbl § 30) • Kommunene har trukket seg mer ut av tomte- og byggevirksomhet • Endrede forutsetninger for kommunene. Økonomi. (Nye krav, høyere utgifter, mindre penger. Liten ”lønnsomhet” av nye innbyggere)

  6. Utbredelsen av bruken • Avtaler som pålegger utbygger finansiering av skole, store vei og lignende. brukes mindre enn diskusjonen skulle tyde på. • Avtaler er kun interessant i pressområder: kommunens ressurser under press. Markedsprisene er høye, og utbygger har interesse av å strekke seg • Utenfor pressområder er situasjonen omvent • Større private bidrag lite brukt i storbyene. Avtalene regulerer i stedet ansvarsfordeling. Kommunen som grunneier.

  7. Noen problemstillinger i forbindelse med utbyggingsavtaler • Kostnader ved nye innbyggere • Kommunenes situasjon • Hvem dekker til sist regningen for den infrastrukturen (”dobbeltbeskatning”) • Grunnrente. Stor verdistigning ved omregulering, særlig til bolig. • Konsekvensen av å sperre for avtaler • Demokratisk underskudd ved planvedtak. Forhåndbinding av myndighet • Anskaffelsesreglene (Scala-dommen)

  8. Rammer – Avtaler inngått ved planvedtak • Plan i de aller feste tilfeller nødvendig for utbygging. • Private forslag til reguleringsplan. Behandles formelt som kommunens eget. • Utgangspunk: Vedtagelsen av plan beror på politisk skjønn. Stor frihet for kommunen. • Kommunen kan ikke kreve konkrete bidrag eller avtale • Avtale må ikke være: • inngått under press • uten sammenheng med utbyggingen • urimelig

  9. Kommunen kan fastsette forutsetningene for, og rekkefølgen av utbyggingstiltak både i oversiktsplan og detaljplan Bestemmelsene er uttømmende for kommuneplaner, mer åpen for reguleringsplaner.(pbl § 26, første ledd) For områder avsatt til utbyggingsformål kan fastsettes at utbygging skal skje i bestemt rekkefølge, og at utbyggingen innenfor vedkommende områder ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester, som elektrisitetsforsyning, kommunikasjon, herunder gang- og sykkelvegnett, helse- og sosialtjeneste, herunder barnehager, skoler og fritidshjem, m.v. er etablert. Rekkefølgebestemmelser pbl § 20-4 andre ledd pkt b, 1. setning

  10. Rammer – avtale i forbindelse med søknad om byggetillatelse • Ja-lov / rettsanvendelsesskjønn. Byggetillatelse skal gis hvis avslagshjemmel mangler • Rekkefølgebestemmelser • Grunnlag for å nekte – grunnlag for avtale • Ikke rett til å oppfylle rekkefølgekrav • Avtale må ikke være: • inngått under press • uten sammenheng med utbyggingen • urimelig

  11. Lovregulering – Forslag og vurderinger • To forslag: Planlovutvalget og Bygningslovutvalget • Alternativ å videreføring av dagens situasjon? • Stor usikkerhet i markedet • På sikt mer omfattende og ekstreme avtaler • Redusert avkastning i bransjen • Byggekostnadene og effektiviteten i markedet presses • Planlovutvalgets forslag? • Kraftig innstramming.Litefleksibilitet

  12. Prinsipper for lovregulering • Utgangspunkt i Bygningslovutvalgets forslag, men med endring av kriterier og krav til prosess • Hindre urimelige avtaler. Skape balanse mellom konkrete utbyggingsprosjekter og situasjonen i kommunen • Skape fleksible regler • Ha mulighet for utbygging, også i pressområder

  13. Forutberegnelighet • Kommunen får plikt til å lage rammer for avtalen før avtaleforhandlingene starter • Særskilte vedtak av forskjellig art • Ikke nødvendigvis enkeltvedtak etter fvl. • Krav til konkretisering i vedtaket? • Synliggjøre kommunens forventninger • Fattes av kommunestyret, men selve avtalen kan delegeres • Forutsetning for avtalens gyldighet, men gir ikke i seg selv rett til bygging • Rammebestemmelse, kan utfylles i forskrift

  14. Forutberegnelighet - Grunnlaget for utbyggingsavtale Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbyggingen av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov, og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. (forslag til ny § 64 i pbl) Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak som angir hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. (forslag til ny § 64 a i pbl)

  15. Regulering gjennom avtale • Detaljering av forhold som er regulert i plan • Nærmere regulering, f. eks. mht. utforming og rekkefølge. • Boligpolitiske/sosiale forhold • Antall boliger og største og minste boligstørrelse • Spesielle krav til utforming • Kommunens rett til kjøp

  16. Bidrag til kommunal infrastruktur • Tiltak som kan pålegges med hjemmel i plan- og bygningsloven kan uansett avtales • Avtalte vilkår må være nødvendig for gjennomføring av planvedtak • Saklig sammenheng – behovet er en direkte følge av utbyggingen • Tjene interessene i utbyggingsområdet eller avhjelpe skadevirkninger • Forholdet til § 64 a • Avtalte tiltak må stå i forhold til utbyggingens art og omfang. Bidrag skal bl.a. ikke være medføre dekning av mer enn det konkrete behov som utløses

  17. Bidrag til kommunal infrastruktur. Kommunens bidrag og forpliktelser • Utbyggers ytelser skal stå i forhold til kommunens bidrag til gjennomføring av planen og forpliktelser etter avtalen • Kommunens ulemper ved utbyggingen – forholdet til kommunens planlagte utvikling for området • Andre kommunale bidrag og forpliktelser

  18. Forskuttering • Nødvendig for gjennomføring av plan. Som for avtaler etter tredje ledd. Ellers må andre avtaleformer benyttes, eks. OPS • Omfang/kostnader kan bli større enn behovet den konkrete utbyggingen utløser • Kommunen refunderer utbyggers utgifter • Avtale om forskuttering kan gå ut på at kommunen ikke refunderer for ulemper som er en direkte følge av utbyggingen, sml. tredje ledd

  19. Saksbehandling • Mindre behov for egne saksbehandlingsregler • Integrering i andre kommunale vedtak • Tredjemannsinteresser: Egne regler om kunngjøring • Gjelder både oppstart og endelig avtale • Neppe ugyldighetsgrunn • Plikt til å legge til rette for medvirkning • Ikke klageadgang på avtaler • Ikke krav til kommunal organisering

  20. Mislighold • Kommunen overtar ikke gjennomføringsansvar • Må i så fall fremgå uttrykkelig av avtalen • Vanlige erstatningsregler • Planen faller ikke bort • Kommunen må eventuelt nedlegge bygge- og deleforbud

  21. Noen kilder og dokumenter • Lovforslaget: Ot.prp. Nr. 22 (2004-2005): http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/otprp/016001-050045/dok-bn.html • Departementenes rundskriv H-5/02om dagens rettstilstand: http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/016031-250007/dok-bn.html • NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II, samt høringsuttalelsene: http://www.dep.no/md/norsk/dep/utvalg/planlovutvalget/index-b-n-a.html • NOU 2003:24 Mer effektiv bygningslovgivning. Grunnprinsipper og veivalg. Utbyggingsavtaler, samt høringsuttalelsene: http://www.dep.no/krd/bygningslov/index-b-n-a.html

  22. Noen forskningsrapporter • Kommunale investeringer knyttet til befolknings-vekst. (Agenda utredning og utvikling. 2000) • Virkemidler for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder (Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruksdepartementet Rapport 2001) http://odin.dep.no/md/norsk/dok/andre_dok/rapporter/022001-220009/dok-bn.html • Utbyggingsavtaler: Virkemiddel for infrastrukturbygging? Byggforsk 2004 Prosjektrapport 368 • Utbyggingsavtaler som boligpolitisk verktøy. AsplanViak og Byggforsk. AsplanViak rapport 2004-020

More Related