Vi utlendinger og de norske

1. Vi utlendinger og de norske Sosialisering i ungdomsskolen

2. Innhold • Innledning • Teori • Metode • Empiri og refleksjon • Avslutning Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

3. Bakgrunn for valg av tema • Egne erfaringer - Hva skjer i overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen? • Signaler fra lærere om ”gjengdannelser” og elever som faller utenfor • Signaler fra elever og foreldre Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

4. Problemstilling Hvordan fungerer ungdomsskolen som sosialiseringsarena for minoritetselever, og hvilken betydning har elevenes kulturelle og religiøse bakgrunn for sosialiseringen? Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

5. Problemstillingens underpunkter • Hvilke relasjoner har elevene til jevnaldergruppa, og hvilken betydning får det sosiale samspillet med medelever for integreringen? • Hvordan opplever elevene anerkjennelse fra lærere og medelever for sin kulturelle og religiøse bakgrunn? • Er det fellesskap eller konflikt mellom hjemmenes og skolens verdier og interesser, og hvordan opplever elevene og rektor ved skolen samarbeidet mellom hjem og skole? Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

6. Begrensninger • Sosialiseringen i skolen består av to komponenter det faglige og sosiale – jeg vektlegger den sosiale komponenten • Utvalget: • En skole • Elevgruppe fra samme barneskole • Kun minoritetselever • Rektor Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

7. Begrepspresisering • Minoritetselev • Kultur • Integrering Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

8. Teoridelen • Sosialiseringsbegrepet • Primær- sekundærsosialisering • Kulturell- sosial- og økonomisk kapital • Habitus • Identitet og sosialisering i ungdomsalderen • Språkets betydning • Jevnaldrendes betydning • Familiens betydning • Sosialisering i ungdomsskolen • Samarbeid skole - hjem Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

9. SITAT: For i sannhet at kunde hjælpe en anden maa jeg kunne forstaa mer end ham – men dog først og fremst forstaa det han forstaar. Søren Kierkegaard Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

10. Metodekapitlet • Vitenskapsteori • Informantene • Innsamling av data • Forholdet til informantene • Etiske hensyn • Analyseprosessen • Validitet, reliabilitet og overføringsverdi Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

11. Sitat: De fleste barn kan ikke fordra å skille seg ut. De vil kle seg, snakke, oppføre seg og være akkurat som alle andre … Det er en beskyttelsesfarge for å føle seg trygge. John Steinbeck: Øst for Eden Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

12. Kapital og tilhørighet • Økonomisk, sosial og kulturell kapital • Pappa har ikke jobb • 50% begge foreldrene arbeidsledige • Jeg vil ikke bytte skole • Seks av femten familier har eget hus • Det er noe forskjell også – på guttene og jentene • Kulturforskjeller/generasjonsmotsetninger Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

13. Kapital og tilhørighet forts. • Språklig tilhørighet • Når jeg er på ferie i Kosovo kan de høre at jeg er fra utlandet liksom • Jeg snakker kurdisk med de andre kurdiske hvis ingen norske hører • Flaut – eget språk stygt – maktmiddel Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

14. Kapital og tilhørighet forts. • Etnisk tilhørighet • Når jeg er hjemme er jeg mer albansk, og når jeg er på skolen er jeg mer norsk • Foreldrene mine vet jo at jeg er albansk • Jeg føler meg mest hjemme her • Femten informanter oppgir at Norge er hjemlandet, men bare tre opplever seg selv som ”mest norsk”. Halvparten opplever seg like mye norske som foreldrenes etnisitet Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

15. Kapital og tilhørighet forts. • Religiøs tilhørighet • Hvorfor er det så farlig for muslimer å spise gris? • Forsvare tradisjoner/forklare trosspørsmål • De norske tror det er veldig forskjellig • Opplever ikke selv store forskjeller • To ytterpunkter; fundamentalisme eller fornekting Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

16. Kapital og tilhørighetOPPSUMMERING • Svakere økonomisk, sosial og kulturell kapital • Primærsosialiseringen sterkere forankret enn sekundærsosialiseringen • ”Vi og de andre” • Plural integrert identitet (Østberg 2003) • problemer skapes av omgivelsene Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

17. Relasjoner til jevnaldrende • Vennerelasjoner i skolen • I friminuttene går jeg bare rundt og snakker med venner • Halvparten kan ikke navngi venner • Lærer’n kan jo ikke tvinge noen til å samarbeide med meg hvis de ikke vil • Jeg kan snakke med Ardita om alt Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

18. Relasjoner til jevnaldrende forts. • Vennerelasjoner i fritiden • Gutter: Vi gjør masse rart – spiller fotball – innimellom er vi hjemme hos hverandre også • Jenter: Også har vi det travelt – lekser og tentamen og sånn • Hvordan klassekamerater tenker på dem Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

19. Relasjoner til jevnaldrendeOPPSUMMERING • Mange ønsker seg en bestevenn • Noen ønsker norske venner, men de vet ikke hvordan de skal få det • Ulike habitusformer skaper usikkerhet hos både majoritet og minoritet • Informantene opplever at spesielt jentene har det strengere hjemme Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

20. Aktelse eller ringeakt • Etnisk diskriminering fra jevnaldrende • Jeg tror de andre godtar meg, men jeg kan jo ikke vite det • Jævla neger fløtt deg! • Det er mange på skolen som ikke liker utlendinger. De kødder med de som går med slør Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

21. Aktelse og ringeakt forts. • Etnisk diskriminering forts. • Noen mener det – at de som kommer fra et annet land er mindre verdt liksom • Dersom noen gjør noe dumt går det rykter på skolen og sånn Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

22. Aktelse og ringeakt forts. • Lærerens rolle i sosialiseringsprosessen • Lærerne hadde tenkt at jeg var mer norsk hvis de hadde kjent meg godt • Lærerne behandler meg bra • Hvis lærer’n hadde spurt meg om Kosovo, så kunne jeg vist fram det jeg kan Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

23. Aktelse og ringeakt • Lærerens rolle … forts. • Lærer’n fortalte klassen hva som er feil i islam • Lærer’n må respektere meg for den jeg er • Men jeg tror ikke lærerne tar det på skikkelig alvor Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

24. Aktelse og ringeaktOPPSUMMERING • Manglende anerkjennelse fra medelever og lærere kan skade identiteten • Underkommunisering av språk, kultur og religion i skolen • Dersom rasismen i skolen ikke identifiseres vil rommet for dens praksis være økende (Pihl 2000) Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

25. Verdier, interesser og samarbeid mellom hjem og skole • Rektors inntrykk av skole- hjemsamarbeidet • Underkommunisering • Manglende rutiner • De er interesserte, men vi klarer ikke å nå dem Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

26. Verdier, interesser … forts. • Informantenes opplevelse av samarbeidet mellom hjem og skole • Barneskolen: Det var mange møter så foreldrene ble kjent med hverandre • Ungdomsskolen: Mamma kjenner ikke så mange – bare utlendinger Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

27. Verdier, interesser … OPPSUMMERING • Verdikonflikt og interessefellesskap – desosialisert sosialiseringsforløp • Samarbeidsrelasjonene bærer preg av mangelteori • Manglende rutiner • Skolen ønsker ”å gjøre noe” Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

28. Avslutning • Problemstillingen: • Hvordan fungerer ungdomsskolen som sosialiseringsarena for minoritetselever, og hvilken betydning har elvenes kulturelle og religiøse bakgrunn for sosialiseringen? Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

29. Avslutning forts. • Verdien av å ha en venn og venners betydning for integreringsprosessen • Savner bestevenn, vil ha norske venner • Ulike innlemmingsstrategier (segregering og assimilering) • Ingen integrerende sosialisering finner sted Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

30. Avslutning forts. • Mangel på anerkjennelse fra medelever og lærere • Rasistiske utsagn – som provokasjon eller som sjargong • Manglende handling fra lærerne forsterker problemet • Manglende anerkjennelse? Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

31. Avslutning forts. • Skole- hjemsamarbeid • Lærernes kunnskap om elevene kommer fra sekundære kilder • Verdimessige forskjeller, men mye av oppdragelsen er det enighet om • Mulighet for at skole og hjem i samarbeid, gjennom dialog, kan skape en felles verdiplattform - ”Den gylne regel” Vi utlendinger og de norske - sosialisering i ungdomsskolen

32. De er et av de unntakelsesmennesker som kan skjelne mellom iakttakelse og forutfattet mening. De ser det som er, men folk flest bare ser det de venter å se. John Steinbeck: Øst for Eden