kunsten som grep n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Kunsten som grep PowerPoint Presentation
Download Presentation
Kunsten som grep

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 19

Kunsten som grep - PowerPoint PPT Presentation


  • 154 Views
  • Uploaded on

Kunsten som grep. Av Viktor Sjklovskij. Artikkelens helstruktur. Drøfting av postulater om kunstens vesen («tenkning i bilder») Avvisning av disse postulatene Resonnement for å oppfatte det dikteriske språket som et kvalitativt annet språk enn det prosaiske

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Kunsten som grep' - oke


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
kunsten som grep

Kunsten som grep

Av Viktor Sjklovskij

artikkelens helstruktur
Artikkelens helstruktur
  • Drøfting av postulater om kunstens vesen («tenkning i bilder»)
  • Avvisning av disse postulatene
  • Resonnement for å oppfatte det dikteriske språket som et kvalitativt annet språk enn det prosaiske
  • Definisjon av det dikteriske språket («Underliggjøring) (s. 16)
  • Eksempler fra litteraturen på forskjellige varianter av underliggjøring
tar utgangspunkt i noen postulater om kunst og diktning
Tar utgangspunkt i noen postulater om kunst og diktning
  • «Kunst er tenkning i bilder»
  • «uten bilde ingen kunst og i særdeleshet ingen diktning»
  • «Diktningen så vel som prosaen er først og fremst og hovedsakelig en egen tenke- og erkjennelsesmåte»

(Aleksandr Potebjna)

forklaring p disse postulatene
Forklaring på disse postulatene
  • «Tenkning i bilder innebærer økonomisering med åndskreftene»
  • Gir «en følelse av relativ letthet i prosessen»
  • «den estetiske følelse er en refleks av denne økonomisering»
  • «tenkning i bilder innebærer at forskjelligartede gjenstander føres sammen i grupper og det ukjente forklares ved det kjente»

(forklaringer av Potebnjas etterfølgere)

forklaringer p postulatene 2
Forklaringer på postulatene 2
  • Bildet er det konstante predikat for variable subjekter
  • Bildet er det konstante attraksjonsmiddel for vekslende appersepsjoner
  • Bildet er meget enklere og klarere enn det som skal forklares
  • Bildet må være bedre kjent for oss enn det som skal forklares
avvisning av denne oppfattelsen av kunst
Avvisning av denne oppfattelsen av kunst
  • Det finnes kunstarter som appellerer direkte til følelsene og som ikke har med tenkning å gjøre (musikk, arkitektur, lyrikk)
  • Nettopp at lyrikken tas med i denne gruppa viser at også diktning med ord kan være noe annet enn «tenkning i bilder»
argument for avvise p standen
Argument for å avvise påstanden
  • Bildene har vært uforanderlige gjennom kunsthistorien; de lånes fra epoke til epoke
  • Den dikteriske kunstens har overtatt bildene, men organisert dem og bearbeidet dem på andre og nye måter
  • Bildene er gitt, diktningen inneholder mer erindring om bilder enn om tenkning i bilder
skjlovskijs eget resonnement
Skjlovskijs eget resonnement
  • Fra litteraturhistorien: brudd med de språklige konvensjonene som oppfattes som intenderte, oppfattes som kunst
  • Potebnja skiller ikke mellom diktningens og prosaens språk; derav feilslutningen hans:
  • Han overså at det eksisterer to slags bilder:
    • bildet som et praktisk middel for tenkningen
    • og bildet som en forsterkning av inntrykk
  • Han gjorde det første av disse også til en beskrivelse av den dikteriske kunsten
skjlovskijs argumentasjon 2
Skjlovskijs argumentasjon 2
  • Det dikteriske bildet er en av måtene å frembringe det sterkest mulige inntrykk på
  • Det dikteriske bildet tar sikte på å øke følelsen for en ting
  • Prosabildet er et middel til abstraksjon
  • Diktning og tenkning er ikke det samme
ny innvending 1
Ny innvending 1
  • Tilbake til postulatet om økonomisering med de skapende kreftene
  • Siterer flere som har uttrykt seg på liknende måte:
    • Besparelse av oppmerksomhet
    • Minst mulig kraftforbruk
    • Uttrykke flest mulig tanker med færrest mulig ord
ny innvending 2
Ny innvending 2
  • Sitatene foran kan være anvendbare når det gjelder det praktiske språket
  • Sjklovskij insisterer på en kvalitativ forskjell mellom dikterisk og prosaisk språk; de to språkene faller ikke sammen
tiln rming til definisjon av begrepet dikterisk spr k 1
Tilnærming til definisjon av begrepet «dikterisk språk» 1
  • Handlingene våre blir automatiske når de blir en vane
  • Vanene høre hjemme i det ubevistt-automatiske område
  • Automatiseringsprosess
  • I det prosaiske, praktiske språket er språkhandlingene vanehandlinger
  • I det prosaiske språket «tørker tingene inn»
tiln rming til definisjon av begrepet dikterisk spr k 2
Tilnærming til definisjon av begrepet «dikterisk språk» 2
  • Eksempel på vanehandling fra Tolstojs beskrivelse av støvtørkingen
  • «slik går livet tapt og blir til intet»
  • «Automatiseringen fortærer tingene, klær, møbler, kvinnen og angsten for krigen»
  • «Hvis hele det kompliserte liv hos mange mennesker forløper ubevisst, da er det som om dette liv aldri har eksistert»
kommer til definisjonen av kunstnerisk spr k 1
Kommer til definisjonen av kunstnerisk språk 1
  • Det dikteriske språket skal igjen gjøre stenen til sten
  • …gi oss en følelse for tingen
  • …gi oss et syn og ikke bare en gjenkjennelse
  • …kunstens oppgave er en måte å oppleve tingenes tilblivelse på
  • …kunsten benytter seg av underliggjørelsens virkemiddel
underliggj ringen er
UNDERLIGGJØRINGEN er:
  • «Den vanskeliggjorte forms virkemiddel, som øker øker vanskeligheten og lengden av persepsjonsprosessen, for i kunsten er persepsjonsprosessen et mål i seg selv og må derfor forlenges.»
hvordan befrir kunsten seg fra persepsjonens automatisme
Hvordan befrir kunsten seg fra persepsjonens automatisme?
  • Eksempler (s. 19 og 20):
    • Tolstoj: konkretiseringer
    • Tolstoj (fortellingen «Målestokken»): fortellerstemme/perspektiv: Hesten som forteller hvordan han persiperer og oppfatter menneskene
    • Å se tingene fra et uvant perspektiv uten nødvendigvis å legge det en uvant fortellerstemme
    • Se tingene på nytt: presisjoner, detaljer
    • Bruke ordene i uvante domener (f. eks. religiøse ord i hverdagssammenhenger og hverdagsord i religiøse sammenhenger)
hensikten med de dikteriske bildene
Hensikten med de dikteriske bildene
  • Ikke å tilnærme dets betydning til vår forståelse
  • Men: å frembringe en egen oppfattelse av gjenstanden
eksempler p erotiske beskrivelser
Eksempler på erotiske beskrivelser
  • Strukturen i seg selv: nærmere og nærmere uten å bruke de utslitte ordene (Gogol: Julenatt)
  • Personifisering og simile med jeg-personens stemme bak sammenlikningsordet (Hamsun: Sult)
  • Gåtekonstruksjonen i form av metaforiske bilder
  • Legge persepsjonens blikk hos andre vesener (eventyret s. 22-23)
konklusjon
Konklusjon
  • Det kunstneriske er skapt for å befri persepsjonen fra automatismen
  • Virkemiddelbruken er intendert kunstig slik at persepsjonen bli oppholdt og gir høy intensitet og varighet
  • Diktningens språk er et vanskeliggjort og hemmet språk
  • Det dikteriske språket er et konstruksjonsspråk
  • Når det dikteriske språket blir til kanon, mister det sin kraft som vanskeliggjørende virkemiddel