BU31.4: Kostnader ved universell utforming i eksisterende bygg og uteområder.

1. BU31.4: Kostnader ved universell utforming i eksisterende bygg og uteområder. Prosjekt for universell utforming av eksisterende bygg og uteområder på kommunenivå. Kostnadsmessige konsekvenser. Implementering i kommunal forvaltning, planlegging og budsjettering.

2. Prosjektmål Etablere et kunnskapsgrunnlag og synliggjøre en integrasjonsstrategi for universell utforming i kommunal planlegging etter plan og bygningsloven, i tiltaksplaner og ved gjennomføring av tiltak. Prosjektet skal avklare kostnader og nytte for gjennomføring av universell utforming på eksisterende bygg og uteområder. Prosjektet skal gi en metode for å innarbeide universell utforming i kommunens budsjettarbeid.

3. Studieområdet Studieområdet kan grupperes i 3 hoveddeler: • Offentlige bygg • Boliger • Uteområder som igjen kan deles i 3: • Rekreasjonsområder • Parkanlegg og tilrettelagte uterom • Vei- og trafikkanlegg med vekt på det kommunale ansvarsområdet

4. Gjennomføring i 3 faser: Fase 1: Organisering og kunnskapsinnhenting. Beskrivelse av valgte eksempler Fase 2: Evaluering og kvalitetssikring. Vurdering av resultatene med oppdragsgiver, nøkkelpersoner, aktuelle kommuner og interesserte / berørte instanser. Fase 3: Videreutvikling og modellering Utvidelse av eksempelsamlingen, faglig fordypning og analyser.

5. Spesielt fokus på kostnader Hva kostet gjennomføring av prosjektet? Kostnadene kan gjerne deles opp i hensiktsmessige eller tilgjengelige deler. Førte UU-kvalitetene til ekstra kostnader ut over det man ville ha gjort dersom UU ikke var lagt inn som kvalitet? Kan det i så fall sies noe om merkostnaden? Tilskuddsmidler eller annen ekstern finansiering? Kommunens bidrag - investeringsmidler – som del av et allerede vedtatt handlingsprogram – finansiert av virksomhetens vedlikeholdsmidler eller lignende. Har prosjektets gjennomføring ført til endringer i drifts- og vedlikeholdsbudsjettene? Er denne økningen i så fall beregnet og lagt inn i budsjettene? På hvilke tjenesteområder?

6. Eksempler som vurderes…. Sverresborg skole i Trondheim Agnar Mykles plass i Trondheim Handelstorget i Skien Sentrumsaksen i Drammen Gamle Stavanger stadion Vuku oppvekstsenter i Verdal Sentrumsområdet i Bryne Tilgjengelighetskart i Ullensaker Nærmiljø/friområder i Kristiansand Vestre Toten bibliotek med flere…..

7. Forventninger til resultat og metode • Registrering og ajourhold • Varighet av UU-funksjonalitet • Fordyrende kvalitet? • Nytte for mange • Driftsmessige utfordringer • Nytenkning på organisering

8. Tilgjengelighetskart

9. Som informasjonskilde Om veivalg Tilgjengelighet Måloppnåelse Standard Som forvaltningsverktøy Registrering Prioritering Programmering ”Tilgjengelighetskart” - nytte

10. Ansvarsforhold • Politivedtektene og skilt i gangarealer, hva med håndhevelse?

11. Kollektivterminal bygget med UU-kvalitet inkl varme i dekket, men hvem har ansvar for driften?

12. Helhet handler om detaljer, hva er tanken bak steinblokka, og hva med detaljene?

13. Trafikkareal og uterom kan brukes til så mangt

14. Det skal ikke være enkelt…

15. Graving i gater, et problem for mange • Anleggsområdet skal utformes og vedlikeholdes slik at det er til minst mulig hinder for trafikk i og omkring anleggsområdet. Gangtrafikk skal til enhver tid kunne passere anleggsstedet uten risiko. Det skal tas spesielt hensyn til fotgjengere og syklister. • Entreprenøren plikter også å legge til rette for at personer med redusert mulighet for å ta seg fram kan ferdes på en effektiv og sikker måte. Om nødvendig må det bygges midlertidig passasje/gangbro med rekkverk, eller settes opp andre fysiske markeringer som sikrer myke trafikanter og personer med redusert bevegelighet.

16. Premie for nedsenket stein, men hvor er gangfeltet?

17. Problemet vinter…. Drammens nye elvepromenade, med egen heis! Hvis den er tilgjengelig, da.