Språknormer og prinsipper for normering

1. Språknormer og prinsipper for normering Normeringsproblematikken i bokmål og nynorsk

2. Skriftspråket i dag: bokmål og nynorsk på 2000-tallet • Sør-Afrika har elleve likestilte nasjonale språk. • I Singapore er både engelsk, malayisk, kinesisk og tamil formelt likestilte offisielle språk. • I Norge er norsk og samisk offisielle språk. • Det er med andre ord ganske vanlig at det finnes flere offisielle språk i et land. • Det som likevel skiller Norge fra nesten samtlige land i verden, er at Norge har to offisielle skriftspråksvarianter av det samme språket.

3. Skriftspråket i dag: bokmål og nynorsk på 2000-tallet • Nynorsk og bokmål er offisielle skriftspråk i Norge • Bokmålsdominans • Stor valgfrihet • Samisk er offisielt skriftspråk i de samiske forvaltingsområdene

4. Hvordan er fordelingen mellom bokmål og nynorsk i det norske samfunnet? • Skoleverket • 1965: 20 % har nynorsk som opplæringsmål i grunnskulen • 1970: 17,9 % • 1992: 17,7 % • 2004: 14,2 % • I videregående skole er tallet mindre, minst på yrkesfaglige studieretninger • Lagt stor vekt på å respektere talemålet og dialektene til elevene (vedtatt siden 1878)

5. Hvordan er fordelingen mellom nynorsk og bokmål i det norske samfunnet? • Aviser, tv, radio og nyhetsbyrå • NTB: Bokmål dominerer, NPK (Nynorsk Presskontor) etablert i 1969 for å rette på situasjonen • NRK: Dialektene blir brukt, spesielt i lokalsendingene • Aviser: Fleste avisene er bokmålsdominerte, enkelte aviser med større nynorskinnslag • Hovedsaklig bokmål i de landsdekkende avisene, i den kulørte pressen, i fagpressen og i tidsskriftene

6. Hvordan er fordelingen mellom nynorsk og bokmål i det norske samfunnet? • Litteratur, teater og film • Nynorsk står sterkt i lyrikken, ikke fullt så sterkt i prosaen, men det finnes en rekke fremragende nynorskforfattere: Tarjei Vesaas, Kjartan Fløgstad, Carl Frode Tiller, Ragnar Hovland, Jon Fosse, Rune Belsvik , Olaug Nilssen og Lars Amund Vaage • Mange sentrale forfattere har bedret situasjonen for nynorsk i prosaen fra 1960- og 70-tallet • Teaterverden: Nynorsk står sterkt (Det Norske Teater er spesielt viktig) • Norsk film: Bokmål dominerer - påbud om nynorsk teksting.

7. Hvordan er fordelingen mellom nynorsk og bokmål i det norske samfunnet? Organisasjonslivet og de politiske partiene • Bokmål dominerer, særlig i landsdekkende organisasjonene • Nynorsk innen jordbruks- og fiskesektoren, avholdsbevegelsen, lekmannsbevegelsen og lærerorganisasjonene • De politiske partiene bruker nynorsk i det nynorske kjerneområdet, ellers bokmål

8. Hvordan er fordelingen mellom nynorsk og bokmål i det norske samfunnet? Den norske kirke • Bokmålet dominerer, men nynorsk har større plass enn tidligere • 1/3 har nynorsk liturgi (2004), mange har Nynorsk salmebok

9. Språknormer • Hva er en norm? • Internaliserte og fastsatte språknormer • Grammatiske normer og bruksnormer • Hva er normering? • Hvem normerer?

10. Ordvalg ”Vi utsettes jo i dag for en kulturimperialisme av de sjeldne, og lar urbane, tynne verdier fortrenge bygdeverdiene. Folket i Lom og Vågå blir påtvunget en kultur fra New York og Paris, og mister sin kulturelle identitet. Massekulturen gjør oss til døgnfluer som mister det arbeid, de skikker og de tradisjoner som vi vet reiser opp mennesket og gir det identitet.”

11. Normen i praksis – valgfrihet • Reglene for valgfrihet er knyttet til ordenes skrivemåte og bøying. • Vi skiller mellom hovedformer og sideformer (klammeformer). • Til sammen utgjør hovedformene en læreboknormal. Den brukes i lærebøker og av ansatte i offentlig tjeneste. Alle andre, f.eks skoleelever og studenter, kan fritt bruke både hovedformer og sideformer.

12. Tenkepause I Norge har vi stor valgfrihet når det gjelder ulike ordformer. Hvilke fordeler og ulemper fører det med seg slik du ser det?

13. Hvorfor valgfrihet? • Man kan velge talemålsnære varianter, slik fremheves nærheten mellom tale og skrift. • Språket skal være et felles møtested for flere generasjoner av talende og skrivende nordmenn. Det må være et visst språklig albuerom, og det er det vi kaller valgfrihet. • Språkutviklingen står aldri stille.

14. Normen i praksis – valgfrihet Et råd: Vi bør være så konsekvente vi kan i valget av bøyningsformer, og fremfor alt bøye det samme ordet likt gjennom en og samme tekst. Men det kan ikke kreves at vi bøyer alle ord likt som kan bøyes likt.

15. Deskriptiv og normativ grammatikk • Deskriptiv vitenskap: observerende og beskrivende aktivitet, uten vurdering av kvaliteten på det en beskriver. • Normativ vitenskap: observerende, beskrivende og vurderende aktivitet med mening om rett eller galt i forhold til en norm eller standard.

16. Skriftspråknormer og talespråksnormer • Språkvitenskap er i stor grad preget og dominert av skriftspråket. • I Norge har språkstriden stort sett dreid seg om skriftspråket. • Innimellom har det blusset opp strider om talemålet også. Det har da dreid seg om hva slags status normaltalemålet og dialektene skulle ha i forhold til hverandre.

17. Språkpolitikk • Tiltak som tar sikte på å regulere eller forandre statusen til ulike språk eller dialekter • Kan påverke den generelle statusen til språk og dialekter i samfunnet • Eksempel: Jamstillingsvedtak, forholdet bokmål – nynorsk, dialektanes stilling i skolen

18. Språkplanlegging • Fastsette normer og regler for hva som skal regnes som god og rett språkbruk (f.eks. setningsbygning, ordforråd osv.) • Språkbruken kan bli påvirket av språkplanleggingen, påvirker indirekte gjennom å legge føringer på hva som er godt og dårlig språk

19. Språkrådet • Norsk språknemnd ble dannet i 1952 • Norsk språkråd avløste Språknemnda i 1972 • Språkrådet avløste Norsk språkråd i 2005

20. Språkrådet • Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kultur- og kirkedepartementet. • Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal være i bruk i alle deler av samfunnslivet også i framtiden – og ikke bli tilsidesatt av engelsk. • Vi vil gi det offentlige, næringslivet og folk flest tro på at norsk språk duger, og arbeider for å øke kunnskapen om norsk språk.

21. Språkrådet • Jobber for å styrke det norske språkets stilling • Språkstyring og språkvern • Verne om norsk kulturarv • Øke kunnskap om norsk språk • Finne avløserord • Observere og analysere utviklingstrekk • Drive informasjonsarbeid • Gi råd i språkpolitiske spørsmål

22. Språkrådet www.sprakradet.no • nynorsk.nett.no med et interaktivt kurs i nynorsk laget spesielt for elever i videregående skole som har bokmål som hovedmål • Søke i ordbøker • Skriveregler og grammatikk

23. Tenkepause Nesten alle engelskspråklige filmer beholder originaltittelen i Norge. - Det ville være galskap å sette norsk tittel på kjente merkevarer som Spiderman, James Bond og Harry Potter, sier markedssjef Sandy Notland Buena i Buena Vista International. 1). Gruppen diskuterer om engelske filmtitler bør oversettes til norsk. 2). Gruppen velger i fellesskap tre engelskspråklige filmtitler. 3). Hver gruppe oversetter de tre titlene til norsk. For eksempel The day after tomorrow?

24. Prinsipper for språknormering Interne språklige prinsipp: • Entydighet • Det fonologiske entydighetsprinsippet • Det morfologiske entydighetsprinsippet • Det leksikalske entydighetsprinsippet • Enkelhetsprinsippet • Det etymologiske prinsippet • Purismeprinsippet • Prinsippet om variasjon og nyanserikdom • Prinsippet om stabilitet

25. Prinsipper for språknormering Forholdet til andre språk: • Prinsippet om tilnærming eller tilpassing

26. Prinsipper for språknormering Forholdet mellom språket og språkbrukerne: • Flertallsprinsippet • Valgfrihetsprinsippet • Prestisjeprinsippet og motprestisjeprinsippet • Støyfrihetsprinsippet og omveltingsprinsippet • Ususprinsippet • Det estetiske prinsippet • Eufemismeprinsippet

27. Prinsipper for språknormering Forholdet til samfunnsideologier: • Nasjonalisme • Tradisjon • Demokrati

28. Språknivåene • Tekst • Sjanger • Disposisjon/komposisjon • Avsnittsinndeling • Setningssammenbinding • Syntaks • Ordvalg • Morfologi • Ortografi og tegnsetting

29. Språknormene og språkbrukeren Hvem har eiendomsrett til språket? Det kan kanskje være rimelig å stille spørsmål om hva og hvem språknormene skal tjene, eller hvem som er det egentlige objektet eller mottakeren for språknormeringen.

30. Språknormene og språkbrukeren ”Men i desse vonde tider lyt vi vel berre slå oss til ro med at det ikkje nyttar å masa om kommareglar, når som i dette høvet ein grammatikar også går seg bort frå dei. Det går meir og meir tungt opp for meg at eg er aleine i landet om å setja komma rett, og framtidsprognosane er dårlege. ” En selvironisk kommentar fra Kjell Venås under opposisjonen ved Jarle Bondeviks doktordisputas ved UiB.

31. Tenkepause I bystrok og mange ungdomsmiljø er kj-lyden i ferd med å få ein sj-uttale. Til dømes blir "kjøtt" og "kjole" uttalt som "sjøtt" og "sjole". Noen meiner at dette er slurv, andre meiner at dette er ein heilt naturleg del av språkutviklinga.a). Tenk deg at noen foreldre reagerer negativt på at sbarna deira har ein lærar som ikkje kan skilje mellom de to lydane. Kva vil du svare desse foreldra?b). Ta utgangspunkt i noen av prinsippa for språknormering. Kva kan argumenta for/mot å skrive "sjedelig" vere?

32. Noen språkfeller man helst bør unngå Det er et grunnleggende prinsipp i norsk at sammensatte ord skal skrives i ett ord, f.eks soverom. Til dette prinsippet svarer det et annet: Usammensatte ord skal skrives for seg (særskrives). Som regel byr ikke dette på problemer, men noen ganger blir det vanskelig.

33. Første språkfelle Sær deling av ord: • Lamme lår • Ananas biter • Fri syre • Pult ost Mange har en tendens til å skrive delene av sammensatte ord hver for seg. Er det likt trykk på hvert ord dreier det seg ikke om en sammensetning, mens trykkmønsteret hovedtrykk + bitrykk viser at vi har å gjøre med et sammensatt ord. Eks. billig bok/billigbok, små jenter/småjenter Her gjelder det å bruke språkfølelsen.

34. Første språkfelle forts. Merk: Tallord under hundre skal skrives som ett ord. Det heter dermed trettito, men fem tusen og trettito. I dag skrives i to ord.

35. Første språkfelle forts. AMO er en ideell organisasjon som arbeider for å bevare orda i det norske språket hele. Unaturlige orddelinger kan gjøre det vanskeligere å forstå en tekst, føre til misforståelser, og er et skritt nærmere en enda sterkere anglifisering av språket vårt. Dessuten er det dårlig gjort å dele et ord bare fordi det tilfeldigvis er litt langt. Astronomer mot orddeling

36. Andre språkfelle Symmetrifeil: a). Formannen liker klassisk musikk, og stolen i hjørnet kjøpte jeg i fjor. b). Jeg liker å danse og sjokolade. Etter symmetriregelen skal det være en viss likhet mellom sideordnede ledd: hest og vogn, bil og bane, bading og fisking, å hoppe og sprette osv.

37. Andre språkfelle forts. Olaf Bull gjorde et poeng av en slik uttrykksmåte da han skrev at Bjørnstjerne Bjørnson var for ”evig fred og daglig strømpeskift”. Her er det regelen om at abstrakter og konkreter heller ikke sideordnes som brytes. Men en slik sammenstilling kan utnyttes bevisst med en komisk virkning som vi ser.

38. Tredje språkfelle Kontaminasjoner – feilkoblinger Sammenblanding av ord, uttrykk eller bilder • Dette blir en vanskelig nøtt å løse • Å nøste nøtter • Gjøre noe på stående flekken • Ryktet spredte seg som varmt hvetebrød i tørt gress • Han bør slutte å mele sin egen syke mor

39. Noen mer spøkefulle sammenblandinger • Det er et knekkende fett • Fra spøk til side • Det går over stokk og forstand

40. Fjerde språkfelle Genitivs-s Genitivs-s markerer at substantivet står som underledd til et annet substantiv. Betydningsforholdet mellom de to substantivene kan være av ulik art. Oftest er det tale om tilhørlighet eller tilknytning i en eller annen forstand.

41. Tenkepause Rett eller galt? • Tarjei Vesaas’ bøker • Are’s helsestudio • FNs hovedforsamling • Lise`s kafé • Camillas’ mobiltelefon • Karl Marx’es skrifter • Isak og Rebeccas sølvbryllup • Asbjørnsens og Moes eventyr • Ibsens og Bjørnsons verker

42. Tenkepause (forts.) Fasit: • Tarjei Vesaas’ bøker OK • Are’s helsestudio -> Ares helsestudio • FNs hovedforsamling OK • Lise`s kafé -> Lises kafé • Camillas’ mobiltelefon -> Camillas mobiltelefon • Karl Marx’es skrifter -> Karl Marx’ skrifter • Isak og Rebeccas sølvbryllup OK • Asbjørnsens og Moes eventyr -> Asbjørnsen og Moes eventyr • Ibsens og Bjørnsons verker OK

43. Fjerde språkfelle forts. Kort og godt om genitiv-s: Genitiv-s henger vi på ordet uten apostrof eller mellomrom. Dette gjelder både for vanlige substantiv og for navn og forkortelser. Men: Ord og navn som ender på –s, -x, -z lager genitiv ved hjelp av apostrof. Genitiv-s kan høre til en gruppe av ord som utgjør en helhet. Det kalles gruppegenitiv. Da henger vi ikke en –s på hvert ord, men vi skriver Isak og Rebeccas sølvbryllup. Men vi skriver altså Ibsens og Bjørnsons verker, for de skrev dem ikke sammen.

44. Tenkepause En liten oppgave om tekstbinding og styring av informasjonsstrømmen: Vannet skal koke raskt opp, og det skal helles i en ren kjele. Smak alltid på kaffen før den blir servert. Kjelen må ikke være fullere enn at det er god kokeplass. La vannet koke raskt opp, og rør kaffen ned i vannet. Gi kaffen et oppkok. Når en heller fra kjelen, må en holde den støtt, slik at det ikke kommer grut ned på serveringskannen. Hell kaffe på en ren og varm serveringskanne. La kaffen stå og klare seg ca. 10 minutter. Til én liter vann går det med ca. 7 spiseskjeer kaffe.

45. Tenkepause (forts.) Ha vann på en ren kjele. Den må ikke være fullere enn at det er god kokeplass. La vannet koke raskt opp, og rør kaffen ned i vannet. Til én liter vann går det med ca. 7 spiseskjeer kaffe. Gi kaffen et oppkok, og la den stå og klare seg ca.10 minutter. Smak alltid på kaffen før den blir servert. Hell kaffen over på en ren og varm serveringskanne. Når du heller fra kjelen, må du holde den støtt, slik at det ikke kommer grut med på serveringskannen. Hvilken instruks er best organisert? Hvorfor?

46. Femte språkfelle Å styre informasjonsstrømmen: En tekst er jo ikke en samling tilfeldige setninger, men teksten er full av mekanismer som binder den sammen. Om skriveren vil gjøre teksten mest mulig begripelig for leseren, må han derfor organisere den etter en plan. Det innebærer at innholdsmomentene skal knyttes sammen slik at den ene tanken slutter seg til den andre som leddene i en kjede. God tekstbinding gir god språklig flyt og lettleste tekster.

47. Tenkepause Setningene er presentert hulter til bulter. Oppgaven er å pusle setningene sammen til et sammenhengende hele. Drosjetur i Paris A: En dag tok jeg en drosje fra Place de la Concorde til hotellet mitt i Latinerkvarteret. B: og hadde det ikke vært fordi hun var yrkessjåfør og følgelig måtte kunne jobben sin, C: for jeg kom velberget fram til hotellet. D: I en fart som på en motorvei krysset hun seg fram gjennom trafikken, E: men hjelpe og trøste som disse sjåførene kjører. F: Det var en kvinnelig drosjesjåfør som kjørte. G: Og det må han ha gjort, H: Turen kostet meg 17 kroner, og på kartet så jeg etterpå at vi måtte ha kjørt ca. 20 kilometer. I: Det er utrolig billig å kjøre drosje i Paris, J: Altså lenger enn fra Sarpsborg til Fredrikstad. K: Ikke desto mindre ba jeg en stille bønn til St. Peter om å se litt etter denne kjøringen. L: hadde jeg slått i dashbordet og forlangt å bli satt av.

48. Tenkepause Svar: I-E-A-F-D-B-L-K-G-C-H-J, slik: Det er utrolig billig å kjøre drosje i Paris, men hjelpe og trøste som disse sjåførene kjører. En dag tok jeg en drosje fra Place de la Concorde til hotellet mitt i Latinerkvarteret. Det var en kvinnelig drosjesjåfør som kjørte. I en fart som på en motorvei krysset hun seg fram gjennom trafikken, og hadde det ikke vært fordi hun var yrkessjåfør og følgelig måtte kunne jobben sin, hadde jeg slått i dashbordet og forlangt å bli satt av. Ikke desto mindre ba jeg en stille bønn til St. Peter om å se litt etter denne kjøringen. Og det må han ha gjort, for jeg kom velberget fram til hotellet. Turen kostet meg 17 kroner, og på kartet så jeg etterpå at vi måtte ha kjørt ca. 20 kilometer. Altså lenger enn fra Sarpsborg til Fredrikstad. (Sarpsborg Arbeiderblad)

49. Å styre informasjonsstrømmen Før sendingsknappen D trykkes inn, settes koplingsbryteren i stilling B, hvoretter effekten justeres med hendelen C, slik at viserens utslag kommer til å ligge innenfor det området som markeres med grønt.

50. Å styre informasjonsstrømmen Sett koplingsbryteren i stilling B. Trykk inn sendingsknappen D. Juster effekten med hendelen C, slik at viseren ligger innefor det grønne området.