Villet egenskade blant ungdom
Download
1 / 65

Forsker Mette Ystgaard - PowerPoint PPT Presentation


  • 118 Views
  • Uploaded on

Villet egenskade blant ungdom Konferanse i regi av kommunene i Aust-Agder og Sørlandet sykehus HF Arendal, 2 juni 2006. Forsker Mette Ystgaard. Selvmord pr 100 000, 15-19 år. Antall selvmord blant barn og unge i 2003. Populasjonsbaserte studier om forekomst av ”selvmordsforsøk”.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Forsker Mette Ystgaard' - nevina


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Forsker mette ystgaard

Villet egenskade blant ungdomKonferanse i regi av kommunene i Aust-Agder og Sørlandet sykehus HFArendal, 2 juni 2006

Forsker Mette Ystgaard





Case studien c hild and a dolescent s elf harm in e urope deltakerland og samarbeidspartnere
CASE - studien ”selvmordsforsøk”Child and Adolescent Self harm in EuropeDeltakerland og samarbeidspartnere


Case studien c hild and a dolescent s elf harm in e urope
CASE - studien ”selvmordsforsøk”Child and Adolescent Self harm in Europe


Definisjon av villet egenskade
Definisjon av villet egenskade ”selvmordsforsøk”

En handling som ikke endte med døden, hvor individet med vilje gjorde en eller flere av følgende:

  • Initierte atferd (for eksempel kuttet seg selv, hoppet fra en høyde) i den hensikt å skade seg selv

  • Tok medikamenter i en mengde utover det som er foreskrevet eller som er vanlig anerkjent dose

  • Tok illegale stoffer/narkotika i den hensikt å skade seg selv

  • Svelget et ikke-fordøyelig stoff eller gjenstand

CASE studien


Hovedsp rsm l
Hovedspørsmål ”selvmordsforsøk”

  • Har du noen gang med vilje tatt en overdose (f. eks. piller eller annen medisin) eller forsøkt å skade deg selv på noen måte (som å kutte eller skjære deg)?

Beskriv hva du gjorde med deg selv denne gangen

CASE-studien


Forekomst av villet egenskade i l pet av livet og i det siste r i deltakerlandene
Forekomst av villet egenskade i løpet av livet og i det siste år i deltakerlandene

CASE studien


Metode
Metode siste år i deltakerlandene

CASE-studien


Metode ved siste villet egenskade hos gutter n 47 og jenter n 198 i norge
Metode ved siste villet egenskade siste år i deltakerlandenehos gutter (n=47) og jenter (n=198) i Norge

Gutter

Jenter

6,6%

29,8%

15,7%

53,2%

77,8%

17%


Forsker mette ystgaard

CASE-studien siste år i deltakerlandene

Intensjon

%


Hvor mange intensjoner
Hvor mange intensjoner? siste år i deltakerlandene

CASE studien


Villet egenskade selvskading selvmordsfors k og annet
Villet egenskade - selvskading, selvmordsforsøk og annet? siste år i deltakerlandene

Villet egenskade

Selvskading

for å leve

Selvmordsforsøk

Intensjon å dø


Hvilke form l tjener selvskadingen
Hvilke formål tjener selvskadingen? siste år i deltakerlandene

  • Mestring og overlevelse

    • Regulere følelsen av angst og indre uutholdelig spenning

    • Regulere sinne

    • Fokus på fysisk smerte

  • Rettet mot selvet

    • Øker følelse av kontroll og autonomi

    • Gir en følelse av å leve, virkelighet

    • Egenomsorg

  • Selvforakt

    • Straff

    • Renselse og regulering

  • Rettet mot andre

    • Kommunikasjon

    • Straffe andre

Babiker & Arnold 1997


Villet egenskade henger s rlig sammen med
Villet egenskade henger særlig sammen med: siste år i deltakerlandene

CASE-studien


Utl sende forhold
Utløsende forhold siste år i deltakerlandene

  • Konflikter med foreldre

  • Konflikter eller brudd med kjæreste

  • Tap (av aktelse, relasjoner, arbeid, mening)

  • Nederlag, skuffelser, andre kriser

  • Tilgang på våpen eller piller

  • Smitte


Forsker mette ystgaard


Noen sp rsm l
Noen spørsmål siste år i deltakerlandene

  • Er selvmord smittsomt?

  • I så fall, hva er det som særlig øker smittefaren?

  • Hvem er særlig utsatt for smitte?


Hva vet vi om
Hva vet vi om: siste år i deltakerlandene

  • ”Suicide cluster” Coleman 1987

  • Uvanlig høyt antall selvmord i et kortere tidsrom i et avgrenset geografisk område

  • Økt antall selvmord etter omtale av selvmord i media


Lokale cluster
Lokale ”cluster” siste år i deltakerlandene

  • En rekke historier og rapporter om økt selvmordsatferd etter selvmord i

    • Psykiatriske sykehus

    • Skoler

    • Fengsel

    • Det militære

    • Lokalmiljø


Forsker mette ystgaard

  • Et eksempel fra skole siste år i deltakerlandene(Brent 1989)

    • To unge gutter på en skole tok livet av seg med to dagers mellomrom. På samme skole fulgte rett etter:

      • 7 selvmordsforsøk

      • 23 elever med alvorlige tanker og planer


Et viktig sp rsm l
Et viktig spørsmål: siste år i deltakerlandene

  • Er det større øking i selvmordsatferd enn hva vi fra tid til annen kan forvente på ren slump?

  • Ja: Det er påvisten signifikant tids- og stedsavgrenset øking av selvmord blant unge

  • Anslagsvis 1 til 5 % kan forklares ved ren ”smitte” (Gould et al 1990)


Werther effekten
”Werther-effekten” siste år i deltakerlandene

  • The sorrow of young Werther, Goethe 1774

  • En ”epidemi” av selvmord ved skyting i Europa etter publisering av Goethes bok


Rapport i aviser phillips 1974
Rapport i aviser Phillips (1974) siste år i deltakerlandene

  • Kartla selvmord omtalt på førstesiden i New York Times i perioden 1948 og 1968

  • De fant:

    • 34 slike rapporter

    • Øking i selvmord etter 26 av disse

  • Senere har en rekke studier bekreftet denne sammenhengen


  • Selvmord i tv drama hawton et al 1999
    Selvmord i TV drama siste år i deltakerlandeneHawton et al 1999

    • En episode av Casualty der en 32 år gammel mann tok en sannsynlig dødelig overdose med paracetamol

    • Det ble samlet inn data om overdoser fra 49 akuttmottak og 23 sykehus

    • De fant:

      • Overdoser med paracet økte signifikant i de to ukene etter sendingen

      • Økingen var knyttet til dem som hadde sett episoden


    Selvmord i nyheter p tv phillips carstensen1986
    Selvmord i nyheter på TV siste år i deltakerlandene(Phillips & Carstensen1986)

    • Er der øking i ungdomsselvmord etter nyheter om selvmord på TV?

    • 38 nyhetssendinger om selvmord på TV

    • Økingen var størst når flere nyhetssendinger sendte historien

    • 13 andre studier peker i samme retning


    Ung student tar livet av seg i tv serie schmidtke h fner 1988
    Ung student tar livet av seg i TV serie siste år i deltakerlandene(Schmidtke & Häfner, 1988)

    • TV serie i seks episoder som inkluderer et tog- selvmord av den 19 år gamle helten i serien (vist ved begynnelsen av hver episode). De fant:

      • Tog selvmord økte med 175 % i løpet av serien

      • En noe mindre øking ved reprise av serien

      • Selvmord med andre metoder økte ikke


    Budskap som ker smittefaren
    Budskap som øker smittefaren siste år i deltakerlandene

    • Basert på forskning er man kommet fram til at en særlig bør unngå omtaler i massemedia som:

      • Beskriver og viser bilder av selvmordsmetoder

      • Er sensasjonspregede

      • Gir forenklende forklaringer

      • Beskriver selvmord som løsning

      • Forherligelse av selvmordet eller personen

      • Repeterende historier

      • ”Kjendiser”


    Hvem er mest utsatt for smitte
    Hvem er mest utsatt for smitte? siste år i deltakerlandene

    • Ungdom

    • De som er i risiko fra før

      • store psykososiale problemer, ensomhet, psykisk lidelse, rusmisbruk, håpløshet m.v

    • Likheter mellom modell og observatør

    • Sterk identifikasjon med den som tok livet sitt

    • Nære venner (Brent 1986)


    Samarbeid med media om forsvarlig dekning nytter det etzerdorfer et al 1992
    Samarbeid med media om forsvarlig dekning – nytter det? siste år i deltakerlandeneEtzerdorfer et al (1992)

    • Togselvmord ble omtalt i media i Wien og selvmordstallene økte

    • Sucidologer og media samarbeidet om forsvarlig dekning

    • Antall togselvmord ble redusert

      • Flere andre studier viser samme oppløftende resultat


    Forsker mette ystgaard

    Kurt Cobain siste år i deltakerlandene

    Jobes DA et al 1996: The Kurt Cobain suicide crisis:

    Perspectives from research, public health, and the news media.Suicide and life-threatening behavior

    26: 260-271


    Hva gjorde de i seattle
    Hva gjorde de i Seattle? siste år i deltakerlandene

    • Media dekningen

      • Tilkjennega at dette var tragisk, i likhet med ethvert selvmord

      • Beskrev risikofaktorer og

      • Hvor en kan få hjelp

    • En sørgehøytidlighet

      • Budskap fra Courtney Love og andre ”great artist, great music …. stupid act, don’t do it”.

    • Utdanning og hjelp til sørgende unge

      • Hvor de kan søke hjelp

      • Betydningen av og snakke med, og støtte hverandre


    Resultat
    Resultat siste år i deltakerlandene

    • Fant bare ett selvmord som kunne knyttes til Curt Cobain’s selvmord

    • Flere henvendelser til ”Seattle Crises Clinic”fra suicidale unge i tiden etter.


    Hva kan vi l re av dette
    Hva kan vi lære av dette? siste år i deltakerlandene

    • Kriseplan - herunder plan for kontakt med media

    • Nøktern håndtering - ikke romantisering

    • Budskap som skiller handling og person

    • Vær oppmerksom på ungdom i faresonen

    • Oppfordring til å støtte hverandre og å søke hjelp etter behov

    • Gjør hjelpen lett tilgjengelig

    • Gripe inn i “lukkede” miljøer

    Mette Ystgaard


    I hvilken grad s ker ungdom hjelp

    I hvilken grad søker ungdom hjelp? siste år i deltakerlandene


    Forsker mette ystgaard
    Omfang av medisinsk behandling, annen hjelp og ingen hjelp blant egenskadere siste år i deltakerlandene

    CASE studien


    Kontakt med ulike former for hjelp i norge n 266
    Kontakt med ulike former for hjelp i Norge blant egenskadere siste år i deltakerlandene(n=266)

    %

    CASE studien


    Kontakt med sykehus etter metode
    Kontakt med sykehus etter metode blant egenskadere siste år i deltakerlandene

    CASE-studien


    Toppen av isfjellet
    Toppen av isfjellet blant egenskadere siste år i deltakerlandene

    I kontakt med sykehus

    %?


    Forebygging og samtale med selvskadende unge

    Forebygging og samtale med selvskadende unge blant egenskadere siste år i deltakerlandene


    Forsker mette ystgaard

    Mestring og selvmordsatferd blant egenskadere siste år i deltakerlandene

    Senket terskel

    alkohol

    smitte

    impulsivitet

    Mestringsressurser

    indre

    ytre

    Påkjenninger

    Neg. hendelser

    Vedv. problemer

    Et vippepunkt

    Mette Ystgaard 1998


    Glem ikke den forebyggende verdien av
    Glem ikke den forebyggende verdien av: blant egenskadere siste år i deltakerlandene

    • Godt klassemiljø, tilhørighet og trivsel

    • Skoleprogrammer som styrker psykisk helse og endrer holdninger


    Noen norske programmer rettet mot forebygging av psykiske lidelser
    Noen norske programmer rettet mot forebygging av psykiske lidelser

    Psykisk helse i skolen:

    • Alle har en psykisk helse

    • Venn 1.no

    • STEP – ungdom møter ungdom

    • Hva er det med Monica


    Zippys venner
    Zippys venner lidelser


    Zippys venner1
    Zippys venner lidelser

    • Målgruppe: Barnehage og småskole

    • Mål: øke og bevisstgjøre mestringsstrategier

    • 24 skoletimer med utgangspunkt i 6 historier om hverdagslivets gleder og problemer

    • Grundig lærerveiledning og lærertrening

    Partnership for Children/Mette Ystgaard


    6 moduler 24 timer
    6 moduler lidelser24 timer

    • Følelser

    • Kommunikasjon

    • Om å skape og om å miste nære personer

    • Konfliktløsning

    • Endring og tap

    • Mestring


    Likte barna timen
    Likte barna timen? lidelser

    Scale 1-5



    Tunnel syn
    ”Tunnel-syn” lidelser

    Sunne alternativer

    Negative hendelser

    Følelser

    Tap

    Engstelig

    Problemløsning

    Hjelpeløs

    Avvisning

    Søker støtte

    Sinne, skyld

    Skuffelse

    Setter seg nye mål

    Nye problemer

    Usunne alternativer

    Verdiløs

    Trekker seg unna

    Uten håp

    Tar risker

    Fanget

    Rusmisbruk

    Det er ingen vei ut av problemet

    Smerten vil aldri ta slutt

    Mister tillit til at andre kan hjelpe

    Føler at selvmord er den eneste løsningen


    Signaler p mulig selvmordsfare
    Signaler på mulig selvmordsfare lidelser

    • Endret atferd (søvn, konsentrasjon, appetitt, trekker seg unna, lar det skure)

    • Endret humør, særlig i retning av depresjon (nedstemt, tiltaksløs, gledesløs)

    • Nedsatt energi

    • Mangel på interesse, flat, tung


    Signaler fortsetter
    Signaler (fortsetter) lidelser

    • Gir uttrykk for håpløshet

    • Snakker/skriver om døden og om å ta livet av seg (direkte og indirekte)

    • Gjør forberedelser

      • Gir bort ting av affeksjonsverdi

      • Samler piller

  • OBS: Ingen signaler

  • OBS: ”Signaler er ikke lik selvmordsfare”


  • Samtalen
    Samtalen lidelser

    • Balanse mellom

      • aktiv pågående v.s respekt for grenser

    • Utforsk intensjonene, vær direkte og konkret

    • Lytt, vis vilje til å forstå

    • Ta på alvor, ikke fordøm eller moraliser

    • Problemløsende holdning (åpne opp for alternativer men ikke premature råd)


    Kritiske faktorer i vurdering av selvmordsfare
    Kritiske faktorer i vurdering av selvmordsfare lidelser

    • Selvmordsplaner og midler

    • Tidligere selvmordsforsøk

    • Sosial støtte

    • Mestringsstrategier

    • Aktuell livssituasjon

    • Forhold til egen framtid

    • Psykisk lidelse/rusproblemer


    Taushetsplikt og fortrolighet
    Taushetsplikt og fortrolighet lidelser

    • ”Du må love å ikke si det til mamma eller pappa”

    • Spørsmål du bør stille deg?

      • Hva er grunnen?

      • Hvor alvorlig er det?

      • Hvem skal jeg eventuelt kontakte?

      • Hva sier jeg til ungdommen dersom jeg er urolig og må snakke med andre?

      • Hva må vi si til mamma og pappa, hva trenger ikke mamma og pappa å vite?

    • NB Lov ikke hemmeligholdelse. Det kan resultere i tillitsbrudd dersom informasjon må videreformidles


    Forsker mette ystgaard

    • Når henviser jeg videre? lidelser

    • Eller

    • Når trenger jeg ytterligere kompetanse?

    • Når trenger klienten andre typer tilbud?

    • Hva ønsker klienten?

    • Hva er mulig?

    • NB Samarbeid på tvers av instanser og nivåer

    • NB Sikre oppfølging


    Egne f lelser i m te med ungdom som skader seg
    Egne følelser i møte med ungdom som skader seg lidelser

    • Kunnskap

      • Om temaet

      • Hva gjøre hvis…….

    • ”Magefølelse” er et faglig begrep

    • Hovedfokus på person og hva den unge faktisk strever med, unngå dramatisering av ”rispingen”

    • Sikre mulighet for støtte fra kollegaer


    Studien ungdommens r st
    Studien UNGDOMMENS RØST lidelser

    • Hva mener du kan gjøres for å hindre at ungdom ønsker å skade seg selv?

    • Åpen svar fra 2273 ungdommer ble analysert med kvalitativ analysemetode

    Wattum Sandlie & Husby, 2003


    Resultater
    Resultater lidelser

    • Omsorg

      • bry seg om

      • vise oppmerksomhet

      • vise respekt

    Voksne må vise at de bryr seg. Snakke med dem,

    gi dem oppmerksomhet og får dem til å forstå at noen bryr seg


    Resultater fortsetter
    Resultater (fortsetter) lidelser

    • Hjelpeapparatet

      • Tilgjengelighet

        • Hjelpapparatet bør være synelig

        • Hjelp med en gang, slippe ventetid

        • Informasjon om hvor man kan få hjelp

      • Fortrolighet

        • Må stole på dem som skal hjelpe

        • Bli vist tillitt og tatt på alvor

    At det blir lettere å søke hjelp. At hjelpeapparatet blir mer

    tilgjengelig. Ungdom vet ikke hvor de skal henvende seg


    Resultater fortsetter1
    Resultater (fortsetter) lidelser

    • Skolen

      • Skole- og klassemiljø

      • Fagplaner

    Ingen må bli oversett. Hvis en lærer ser en elev stå alene

    i skolegården må hun gripe tak i det.

    Dersom skolen hadde flettet inn psykologi i læreplanen,

    vill ungdom lære mer om sitt eget sinn, og kanskje bli

    bedre rustet til å takle kriser og andre vanskeligheter


    R e m everybody hurts
    R.E.M: Everybody Hurts lidelser

    • When the day is long and the night, the night is yours alone,

    • when you're sure you've had enough of this life, well hang on.

    • Don't let yourself go, everybody cries and everybody hurts sometimes.

    • Sometimes everything is wrong. Now it's time to sing along.

    • When your day is night alone, (hold on, hold on)

    • if you feel like letting go, (hold on)

    • when you think you've had too much of this life, well hang on.

    • Everybody hurts. Take comfort in your friends.

    • Everybody hurts. Don't throw your hand. Oh, no. Don't throw your hand.

    • If you feel like you're alone, no, no, no, you are not alone

    • If you're on your own in this life, the days and nights are long,

    • when you think you've had too much of this life to hang on.

    • Well, everybody hurts sometimes, everybody cries.

    • And everybody hurts sometimes. And everybody hurts sometimes.

    • So, hold on, hold on. Hold on, hold on. Hold on, hold on. Hold on, hold on.