Når vi døde vågner

1. Når vi døde vågner «En dramatisk epilog»

2. Generell karakteristikk • «Når vi døde vågner»: Det umiddelbare utgangspunktet er at Irene har våknet fra sin død • Undertittel: «Dramatisk epilog» • Illusjonsteateret, titteskapsteateret er forlatt • Mystikk • Den dramatiske handlingsgangen er nesten helt borte; dialogene har overtatt (sml. JGB og for så vidt også Lille Eyolf; ser det også i BygmesterSolness) • Nesten poetisk, nærmest et dikt i all sin billedrikdom og eksistensielle problemstillinger

3. Scenen • Alle scenene er utescener • Bevegelse oppover: fra nede ved havkanten til et høyfjellssanatorium til høyfjellet • Tid: noe uklart, men det synes å være noen dager mellom 1. og 2. akt • Tid på døgnet: formiddag (1. akt) – ettermiddag mot solnedgang (2. akt) – tidlig morgen (3. akt) • Konklusjon: Ibsen har helt forlatt det realistiske illusjonsteateret

4. Aktene 1 • 1. akt: En slags eksposisjon: • Det problematiske i forholdet mellom Rubek og Maja • Mystikken: den hvite skikkelsen (Irene) og hennes skygge • Dikotomiene: Ulfheim– en faun, representerer naturen; Rubek: «hyper»sivilisert; representerer kulturen • En bevegelse for Rubek fra Maja til Irene

5. Aktene 2 • 2. akt: • Den imaginære scenebeskrivelsen: Ibsen lar nå scenen være et veldig stilisert bilde; kravet om realistisk illusjon er helt borte; titteskapsscenen er forsvunnet • Rubek sentralperson; hele akten er som tre duologer der Rubek er deltaker i alle • Igjen en bevegelse for Rubek fra Maja til Irene

6. Aktene 3 • 3. akt: • En scenebeskrivelse med elementer både fra Brand og Peer Gynt; kanskje mest fra Brand • Omkranses av to duologer: først Maja og Ulfheim, til sist Irene og Rubek. Duolog Irene og Rubek avslutter altså alle tre aktene • Midtscenen som en slags «konverteringsscene»

7. Temaer og motiver 1 • Den geniale kunstneren (Rubek ser på seg som den eneste geniale, resten av verden forstår ingen ting) • Den selvopptatte kunstneren • Estetismen • Billedhugger: å skape liv ut av et hardt, livløst materiale • Gått over til å lage portrettbyster med dyreansikt bak: Maja ser dyrene bak som «kjære husdyr»; Rubek ser dyr som mennesket har forkvaklet i sitt bilde • «kunstner», ikke «dikter» • Å bli tatt med opp på et fjell å bli vist all verdens herlighet (Brand, JGB)

8. Temaer og motiver 2 • Rubek har hatt mange modeller, modeller som har kledd seg nakne foran ham • Ung – gammel: Maja: liv og eleganse – Rubek: distingvert, men det går mot slutten (Rubeks tyske talemåter peker mot det gamle, men kultiverte) • Ulfheim representerer det potente, han vil «oppover mot jaktmarkene»; en «Glahn»-skikkelse? • Ulfheim vil ikke reise med dampskipet, bruker sin egen gamle kutter (kultur – natur; det nye mot det gamle) • Ulfheims råe språk • Vilt for Ulfheim er: «ørn, ulv, kvinnfolk, elg, rein. Bare det er friskt og blodrikt»

9. Temaer og motiver 3 • Å arbeide med hardt materiale: både Rubek og Ulfheim; å legge materialet under seg, gjøre seg til herre og mester over det • «det å vente»: sml. Solvejg, Hedvig, Regine, Rebekka West, EllidaWangel, Thea Elvsted, Hilde Wangel, Gunhild Borkman og Ella Rentheim • Det fremmede i navnene «Rubek» og fru «Satow» • Det er uklart hva som er hjemme: Hjemme i Norge?; Hjemmet ved Taunitzer See?; «her ved badet»; «her hjemme» • Ingen egentlig glede over å komme hjemme • Forvandlingene som skjer mens man er borte

10. Temaer og motiver 4 • «hus» er ikke det samme som «hjem» • Det abstrakte paradokset «rommeligt hus» – «hus med husrom» • Stadig på reise • Reise enda videre, enda lenger oppover i landet; men innaskjærs • Sjøreisen blir endret til fjelltur • Reisen opp i fjellet: noe stygt og avskyelig, men likevel noe vidunderlig dragende • I fjellet er det fritt for mennesker (Ulfheim) • Ikke finne hvile noen steder • Maja kan høre lydløsheten (f. eks. i beskrivelsen av togreisen)

11. Temaer og motiver 5 • Irene omtaler seg som død • Irenes omtale av det geniale kunstverket som «vårt barn» • Irenes fokus hele tiden på det å drepe • Rubek hadde ikke bruk for Irenes kjærlighet • Irenes fortid: har stått naken modell for kunstnere, har stått på dreieskive i varitéteater; vært sammen med mange menn og gjort dem gale i hodet • Hun omtaler seg som en blodsvulmende kvinne som er død; nå står hun halvveis opp fra de døde • Rubek har bare vært kunstner, ikke mann

12. Temaer og motiver 6 • Rubeks og Majas samtaler om ingenting • Evig samliv – evinnelig samliv – daglig samliv • Byens larm og uro representerer det døde • Rubeks forbrytelse er at han ikke rørte Irene da hun stod foran ham i full, fri nakenhet • «Oppstandelsens dag»: Rubek har skapt kvinnen i dette kunstverket i «sitt bilde» • «Oppstandelsens dag» - bibelallusjon? • Ser Rubek på seg selv som en Gudeskikkelse? • Irene er blitt plassert i bakgrunnen, blant massen i den siste versjonen av kunstverket

13. Temaer og motiver 7 • Irene er da ikke modell, men selve skapningens opphav • Om å sette livet foran kunstnerkallet • Diakonissen er Irenes skygge • Irenes skygge er Irenes samvittighet • Når Irene kommer til Rubek sommernatta på vidden, er Irene uten skygge; dvs. uten samvittighet