1 / 19

ETS videregående skole

ETS videregående skole. Presentasjon til møtet med Kunnskapsdepartementet 11. Februar 2010. ETS kommunene i regionen. ETS kommunene. Studiespesialiserende utdanningsprogram. En vgs med tilleggsfunksjoner. Skolen har én klasse med 15 plasser beregnet for

nayef
Download Presentation

ETS videregående skole

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. ETS videregående skole Presentasjon til møtet med Kunnskapsdepartementet 11. Februar 2010

  2. ETS kommunene i regionen

  3. ETS kommunene

  4. Studiespesialiserende utdanningsprogram

  5. En vgs med tilleggsfunksjoner • Skolen har én klasse med 15 plasser beregnet for • brukere på rehabilitering gjennom Sigma-Nord AS • personer på attføring fra NAV • tilbudet er beregnet for elever 24+ år • Undervisning i samisk språk med vekt på den markesamiske dialekten (av nordsamisk) som finnes i regionen • omfatter ca 20 elever på ulike nivåer

  6. Lokalisering

  7. Avstander

  8. Nøkkeltall 2008-2009 (1) • Tilbud/elevdata I tillegg 15 elever fra Sigma-Nord AS og NAV • Rekruttering

  9. Nøkkeltall 2008-2009 (2) • Økonomi • Personell (årsverk) • Undervisningsareal 4370 m2

  10. Bygningsmesssige forhold • Bygningsmassen har god kapasitet for dagens aktiviteter • Av bygningsmassen er • 90% vurdert til ”bra standard” • resterende er vurdert til ”brukbar” standard • Det er skiftet vinduer i undervisningsfløyas fasade mot nord • Det er satt av midler til skifting av vinduer i undervisningsfløya sin fasade mot syd på inneværende års budsjett • Utover dette er det ikke behov for opprusting utover normalt vedlikehold • Det hviler ingen offentlige pålegg på bygningsmassen

  11. Utstyr og materiell • Skolen er godt utstyrt i forhold til formålet • Utstyret er fornyet systematisk og er derfor moderne

  12. Historien om Elvemo skole • Skolen startet i 1960 som Elvemo offentlige skole for barn og ungdom med lærevansker • Rekrutteringsområde Nordland, Troms og Finnmark. • Sentralbygget (klasserom, storkjøkken mm.) ferdig i 1964 • På det meste 85 elever og 90 ansatte (1970-76) • Elvemo skole fra 1976 • Elevtallet synker etter hvert som målgruppen integreres i den ordinære skolen • Debatten om framtida til skolen startet for alvor 1979 • Utredning i 1981 • Skolen fikk en ny innretning fra 1983 • Fortsatte utredninger og nedtrappinger utover 80-tallet • Skolen nedlagt 1. august 1992

  13. Historien om Skånland vgs • Parallelt med nedtrappingen ved Elvemo skole tok ideen om Skånland videregående skole form • Fra høsten 1984 startet fylkeskommunen opp undervisning VG1 på Evenskjer – elever fra området kunne ta første året ”hjemme” og fortsette på VK2 i Harstad • Bestrebelsene med å få til en ”full” videregående skole tok for alvor til høsten 1987 • ETS kommunene var også den gangen fanebærere for denne saken

  14. Het debatt om etablering av en grenseoverskridende skole

  15. Skånland vgs etableres 1989-90 • Fra skoleåret 1989-90 er Skånland videregående skole etablert i deler av lokalene til Elvemo skole • Skolen er lagt opp som en studiespesialiserende skole med fordypning innen hhv realfag og samfunnsfag/økonomi • Etter hvert kommer undervisning i samisk språk og samfunnsfag • Utover 2000-tallet kommer Skånland vgs stadig oftere i fokus i forbindelse med innsparingstiltak • Fra 2007 blir skolen ”slått sammen” med Heggen vgs og blir til Vågsfjord vgs Skånland med felles rektor

  16. Hvorfor må skolen videreføres? • Skolen er samlokalisert med Sigma-Nord sin rehabiliteringsinstitusjon. • Dette er en kritisk suksessfaktor for institusjonen der skolen blir et bindeledd mellom institusjon og normalsamfunnet • Undervisningen i den såkalte Sigma-klassen har vist gode resultater • Skolen har et meget godt rykte når gjelder frafall blant elevene • Trekkes ofte fram som en av de beste med 0-1% • Har ofte flere elever på slutten av året

  17. Hvorfor må skolen videreføres? • Skolen er en av bærebjelkene i arbeidet med å holde den markesamiske kulturen og dialekten i hevd • Den er en viktig kraft idet markesamiske miljøet i regionen • Den representerer et rekrutteringsgrunnlag for større samiske kulturarrangement • Det er naturlig og ikke stigmatiserende å være samisk på Elvemo • Dette representerer et potensiale for skolen å utvikle seg på innenfor kulturfag og innenfor helsefag • Denne rollen kan ikke flyttes til en annen skole og utenfor sin sammenheng

  18. Hvorfor tar kommunene ansvar? • Ivareta de særskilte utviklingsbehovene i kommunene der markesamisk språk og kultur står sentralt • Tilrettelegge for videre utvikling for Sigma-Nord AS som er en viktig aktør også som faglig miljø og som arbeidsplass for mennesker med høy kompetanse

  19. Glimt fra skolen

More Related