likestilling og transport n.
Download
Skip this Video
Download Presentation
Likestilling og transport

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 24

Likestilling og transport - PowerPoint PPT Presentation


  • 90 Views
  • Uploaded on

Likestilling og transport. Innlegg på SDs presseseminar i Trondheim 24. - 25. april 2008 Randi Hjorthol Transportøkonomisk institutt, rh@toi.no. Hva har likestilling med transport å gjøre?. I 1978 fikk Norge Likestillingsloven som sier at:

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Likestilling og transport' - moriah


Download Now An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
likestilling og transport

Likestilling og transport

Innlegg på SDs presseseminar i Trondheim 24. - 25. april 2008

Randi Hjorthol

Transportøkonomisk institutt, rh@toi.no

hva har likestilling med transport gj re
Hva har likestilling med transport å gjøre?

I 1978 fikk Norge Likestillingsloven som sier at:

”Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling” –

”offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder”

- og dette gjelder også transportmyndigheteneog i transportpolitikken

norge mangler fortsatt et perspektiv p likestilling i transportpolitikken
Norge mangler fortsatt et perspektiv på likestilling i transportpolitikken
  • TØI lagde en sammenstilling av fakta om likestilling i samferdsel for ca 20 år siden, der vi pekte på en rekke områder der kjønnsforskjellene var store
  • Likestilling ble omtalt i etatenes forslag til nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2006-2015 i 2003, men temaet forsvant i den påfølgende Stortingsmeldingen
  • Likestilling er ikke omtalt i etatenes forslag til NTP for perioden 2010-2019 – hva vil skje i Stortingsmeldingen?
  • TØI gjorde en utredning om likestilling i transport for SD i 2006 i forbindelse med forarbeidet til NTP for perioden 2010-2019 – hovedvekt lagt på reisevaner – vil den bli brukt?
kan vi l re noe av sverige
Kan vi lære noe av Sverige?

Likestilling er et transportpolitisk delmål i Sverige siden 2002:

  • Målet skal være et likestilt transportsystem, der transportsystemet er utformet etter både kvinners og menns transportbehov
  • Menn og kvinner skal gis samme mulighet til å påvirke transportsystemets utvikling, utforming og forvaltning
  • Kvinner og menns vurderinger skal ha like stor betydning i den sammenhengen
sika statens institut f r kommunikationsanalys foreslo at man skulle
SIKA (Statens Institut för KommunikationsAnalys) foreslo at man skulle:
  • Utvikle plangrunnlaget for et tryggere transportsystem
  • Utvikle mål for andelen kvinner innenfor transportområdet
  • Vise hvilke likestillingsmessige fordelingsvirkninger store investeringer i transport har
  • Gjøre en systematisk gjennomgang av arbeidsrutiner innenfor transportsektoren
  • Finansiere mer forskning om kvinners og menns vurderinger knyttet til transportområdet
  • Stimulere flere kvinner til å arbeide med transportforskning
  • Samferdselsetater og øvrige myndigheter skal gjennomføre informasjons- og utdanningsprogram for å tydeliggjøre likestillingsspørsmålene
transport som hjelpemiddel
Transport som hjelpemiddel
  • For å delta på de forskjellige samfunnsmessige områdene som er framhevet i likestillingsloven er det behov for transport
  • Vi kommer oss ingen steder uten at det fins et transporttilbud, en infrastruktur
  • Transport er i hovedsak et hjelpemiddel til å oppnå andre mål – vi reiser for å delta i arbeidsliv, skaffe utdanning, gjøre innkjøp, få helsetjenester, drive fritidsaktiviteter osv
transportressurser derfor viktig
Transportressurser derfor viktig
  • 82 % kvinner og 92 % menn har førerkort – forskjellen er størst blant de eldste
  • 62 % kvinner og 74 % menn har alltid tilgang til bil
  • 7 % kvinner og 20 % menn har bilgodtgjørelser/firmabil
d rligere tilgang til bil gir flere reiser til fots og kollektivt hele landet 2005
Kvinner %

Bilfører 47

Passasjer 16

Til fots/sykkel 28

Kollektivtransport 9

Menn %

Bilfører 63

Passasjer 7

Til fots/sykkel 23

Kollektivtransport 7

Dårligere tilgang til bil gir flere reiser til fots og kollektivt – hele landet 2005
kj nnsforskjeller p omr der med transportmessig betydning
Kjønnsforskjeller på områder med transportmessig betydning
  • Arbeidsmarkedet og forhold knyttet til lønnsarbeid- Kvinner jobber oftere i offentlig sektor enn menn- Kvinner har mer turnusarbeid enn menn- Kvinner jobber mer deltid enn menn - Kvinner har lavere lønn enn menn- Kvinner har færre frynsegoder enn menn
  • Husholdsarbeid – omsorgsarbeid- Kvinner bruker mer tid på husarbeid enn menn- Kvinner bruker mer tid på omsorgsarbeid enn menn
  • Hovedansvar for innkjøp for familien
kortere men mer komplekse arbeidsreiser og f rre frynsegoder
Kortere, men mer komplekse arbeidsreiser og færre frynsegoder
  • Kvinner tar arbeid innenfor et snevrere geografisk område enn menn– kvinners arbeidsreise er 10,3 km i gjennomsnitt, menns 16,5 km
  • Kvinner kombinerer oftere gjøremål på veg til og fra arbeidet enn menn – noe som er vanskeligere med kollektivtransport enn med bil – likevel er det slik at
  • 72 % av mennene bruker bil – 60 % av kvinnene
  • Flere menn har gratis parkering på jobben enn kvinner i tillegg til andre transportrelaterte frynsegoder
st rre omsorgsansvar gir flere f lgereiser
Større omsorgsansvar gir flere følgereiser
  • Kvinner følger og henter barn oftere enn menn i barnehage- og skole - betyr større steds- og tidsbindinger enn hva menn har
  • Kvinner har flere reiser knyttet til innkjøp av dagligvarer
  • Kollektivtilbudet er ofte dårlig tilpasset denne typen reiser, både i forhold til lokalisering og behov for plass til barnevogn etc
kvinner er mer utrygge i trafikkmilj et
Kvinner er mer utrygge i trafikkmiljøet
  • Kollektivtrafikanter som ha følt seg utrygge (kvinner 50%, menn 23%)
  • På veg til og fra holdeplassen (kvinner 65 %, menn 25 %)
  • På holdeplassen (kvinner 70%, menn 65% - ikke signifikant forskjell)
menn st rre fare for seg selv og andre i trafikken
Menn større fare for seg selv og andre i trafikken

Menn kjører dobbelt så langt som kvinner

  • Drepte bilførere (2006):Menn - 100 Kvinner - 24
  • Bilførere innblandet i dødsulykker:Menn – 276 Kvinner – 43
  • Fartsbøter utskrevet av politiet:Menn - 173 000 Kvinner – 58 000
kvinner har andre holdninger knyttet til transport og milj enn menn
Kvinner har andre holdninger knyttet til transport og miljø enn menn
  • Kvinner er mer positive til kollektivtransport enn menn
  • Kvinner bruker miljø som argument for å reise kollektivt
  • Kvinner er mindre opptatt av bil enn menn
  • Kvinner mer positive til restriksjoner på biltrafikken enn menn (Sverige)
  • Kvinner stemmer mer på venstresiden enn menn
hvem jobber og hvem bestemmer i samferdsel
Hvem jobber og hvem bestemmer i samferdsel?
  • Transportsektoren er mannsdominert – 75 % er menn
  • Med få unntak domineres fortsatt ledelsen i transportetatene av menn
  • Lav kvinneandel blant ledere i andre viktige organisasjoner i transportsektoren (transportører, speditører, havner og kollektivtrafikkbedrifter)
  • Lav kvinneandel også i interesseorganisasjoner og blant lobbyister
noen tiltaksomr der for likestilling
Noen tiltaksområder for likestilling
  • Ulikheter i tilgang på transportressurser - bedring av kollektivtilbudet slik at det er tilrettelagt for alle
  • Forbedringer av det fysiske miljøet knyttet til bruk av kollektivtilbudet
  • Nye skatteregler for frynsegoder knyttet til transport – heller gratis sykkel/månedskort enn gratis parkering?
  • Vurdering av tidsverdier i sektorens nytte/kostnadsanalyser – nå gis reiser knyttet til produksjon mye større verdi enn andre reiser - f eks omsorgsreiser – i Sverige vurderes dette
flere tiltaksomr der
- flere tiltaksområder
  • Fordelingsvirkninger av aktuelle virkemidler og tiltak ut fra et kjønnsperspektiv – f eks investeringer i infrastruktur
  • Økning i kvinneandelen. Tiltak som bidrar til at kvinner kommer i ledende posisjoner innenfor transportsektoren
  • Forskning og utredning om likestilling og transport – mange kunnskapshull – likestilling og kjønnsperspektivet har ikke vært et prioritert forskningsfelt i transport – nesten ikke-eksisterende
lite kunnskap om konsekvenser av kvinners d rligere ressurstilgang og opplevd utrygghet
Lite kunnskap om konsekvenser av kvinners dårligere ressurstilgang og opplevd utrygghet
  • De nasjonale reisevaneundersøkelsene (RVU) som gjentas hvert 4. år gir basiskunnskap om transportaktiviteten til befolkningen

Men –

  • Den forteller ikke om hvilke reiser som ikke gjøres pga økonomiske, tidsmessige, transportmessige eller geografiske barrierer.

Studier fra andre land peker på at kvinner i større grad enn menn ikke får tilfredsstilt sine reisebehov pga slike hindringer

vi mangler videre kunnskap om
Vi mangler videre kunnskap om:
  • Velferdsvirkninger av manglende transportressurser – enda mer aktuelt med en aldrende befolkning, der kvinner vil utgjøre majoriteten
  • Hva som styrer valg av transport – hvilken betydning har kvinners og menns ulike holdninger til trafikk og miljø? Vil dette endre seg når/hvis kvinner får bedre tilgang til bil?
  • Fordelingsvirkninger for kvinner og menn av tiltak og virkemidler i transportpolitikken (og regionalpolitikken)
  • Kvinnerepresentasjonens betydning i beslutningsprosesser i transportsektoren
likestilling og transport forsking i andre land
Likestilling og transport – forsking i andre land
  • Sverige – beslutningsprosesser, reisevaner, eldre
  • Danmark – eldre kvinner
  • EU – kunnskapsoversikt baser på statistikk, forskning, innsamlet data om kvinnerepresentasjon i planlegging og politikk – viser at representasjonen er dårlig og kunnskapsnivået lavt

Konklusjon: Kunnskapen og forskningen er spredt og lite systematisert – så her er det mye å gripe fatt i!