1 / 22

Meningitt – pleocytose

Meningitt – pleocytose. Hjernehinner - meninger. Består hovedsakelig av bindevev, omgir hjernen og ryggmargen. Tre hinner: 1. Den harde hjernehinnen – Dura mater

mirari
Download Presentation

Meningitt – pleocytose

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Meningitt – pleocytose

  2. Hjernehinner - meninger • Består hovedsakelig av bindevev, omgir hjernen og ryggmargen. Tre hinner: 1. Den harde hjernehinnen – Dura mater - ligger inntil kraniet, danner folder som deler hodeskallen inn i forskj. avd. ( falxcerebri, falxcerebelli og tentoriumcerebelli) 2. Spindelvevshinnen – Arachnoidea - midterste hjernehinne, rik på blodkar, danner en bro mellom hjerneoverflatens store og små fordypninger 3. Den bløte hjernehinnen – pia mater • svært tynn, rik på blodkar, helt inntil hjernemassen, inneholder de blodkarene som fører næring til hjernen. Meningitt er en fellesbetegnelse for inflammasjon i meningene!

  3. Cerebrospinalvæske - CSV • 100-200 ml fargeløs, vannklar væske, fyller rommet mellom arachnoidea og pia mater, hjerneventriklene og ryggmargskanalen. • Består hovedsakelig av vann, små mengder sukker og salter, i tillegg spor av protein, normalt ingen eller bare meget få celler. Normal trykk (voksne) fra 60-200 mm vann. • Skilles ut til ventriklene fra et karførende bindevev (plexus chorioideus) og den suges opp igjen av venesystemet i den harde hjernehinnen, slik at væsken stadig fornyes, sirkulerer ca 500 ml i døgnet. • Regulerer trykket i kraniet, beskytter hjernevevet, avgjørende betydning for stoffskifte og blodomløpet i hjernen. Svært verdifullt diagnostisk hjelpemiddel!

  4. Meningitt – Inflammasjon i meningene Typiske symptomer/utfall er hodepine, nakkestivhet og evt affeksjon av: • hjernenerver • spinale nerverøtter(meningoradikulitt) • medulla (meningoradikulomyelitt) • hjernen (meningoencefalitt) Diagnosen baseres på pleocytose, høyt antall leukocytter i spinalvæsken, og typiske symptomer. Mange mulige årsaker og varierende forløp. Infeksiøse og non-infeksiøse, residiverende, og meningeal oppladning.

  5. Meningitt : Infeksiøs og non-infeksiøs Infeksiøse meningitter Non-infeksiøsemeningitter • Bakteriell, pyogene • Andre bakterielle • Virale • Sopp • Amøber • Rickettsia • Malign infiltrasjon av meningene • Autoimmune sykdommer • Pseudomigrene med pleocytose i spinalvæsken • Gjennomgått SAH • Intrakraniellhypotensjon • Tumores • Medikamenter

  6. Viralemeningitter • Kjennetegn: Gjerne akutt med hodepine, lett feber, nakkestivhet, lav eller normal CRP. • CSF: 10 – 1000 hvite (færre enn 100 tyder på virusmeningitt), mononukleære (initialt kan det være gr.c), normalt eller lett forhøyet protein. • Agens/årsak: HSV – 2, Adeno-, cytomegalo- og enterovirus (ledende årsak), EBV, HZV, TBE, influensavirus m.fl. • Påvises ved PCR eller antistoffer. Enterovirus lar seg dyrke hos 40-80%, dyrkning på herpesvirus er pos hos 80-90 % - men kan ta 5-7 dager. • Behandling: Ofte symptomatisk, ved Herpes simplexencefalitt (99 % HSV -2): Aciklovir 10 mg/kg x 3 i.v i 2-3 uker.

  7. Bakterielle, pyogene • Kjennetegn: Akutt med hodepine, feber, nakkestivhet, red. allmentilstand med irritabilitet og forvirring, kvalme/brekninger, epileptiske anfall (20-30 %). Høy CRP. Petecchier ved meningokokksepsis. (klassisk meningitt tegn kan mangle hos svært gamle, svært syke og immsuppr.) • CSF: 1000 -10000 hvite (87 % høyere enn 1000 – 99 % over 100), minst 60 % granulocytter, høyt prot, blakket, lav glukose <40 % av s-glukose, oftest høyt trykk. • Agens/årsak: Pneumo- og Meningokokker ( voksne og barn over 3 mnd), Streptokokker ( premature og barn under 3 mnd), Stafylokokker (etter hodeskade/kirurgi), Listeria monocytogenes og E.coli (pas. over 60 år), Hemofilusinfl. (vaksine). • Påvises ved dyrkning av CSF ( saueblod- og sjokoladeagar er gullstandard)

  8. Bakt pyog fort • Behandling: • Ved ukjent etiologi hos voksne – spinalpunkter og start deretter med: • Cefotaxim 3 g x 4 iv. pluss Penicillin 3 g x 4 i.v. • Målrettet behandling så snart bakteriologisk diagnose er avklart

  9. Andre bakterielle • Borrelia (nevroborreliose) • Subakutt med smerter i rygg, abd, ekstr, evtfacialisparese. Afebril med normal CRP. • 10 – 1000 hvite, mononuklevt plasmaceller, kan ha forhøyet prot. • Påvises ved antistoffer i CSF, 30 % neg de første seks ukene • Behandling: Doxycyclin 200 mg x 1 p.o 14 dg, alternativt Ceftriaxon 2 g x 1 i.v 14 dg

  10. Andre bakt. fort 2. TBC (tuberkuløs meningitt) • Mer langsomt progredierende med hodepine, feber og nakkestivhet, fokale utfall (særlig nedre hjernenerver). Koma ila dager til uker. Ofte hydrocephalus. • 60 – 300 hvite( kan ha flere tusen, ofte en del gr.c, oftest lavt sukker, høyt protein og høyt trykk • Påvises ved mikroskopi (syre faste staver – lav sens.) og dyrkning (trenger stort volum CSF 15-50 ml) og tar lang tid – opptil 6 uker. PCR kan erstattte mikroskopi o g dyrkning – sens 54-100%, spes 94-100%. • Behandling: tuberkulostatisk behandling med rifampicin, isoniazid og pyrazinamid.

  11. Andre bakt fort3. Syfilis (TreponemaPallidum) - Forskjellige stadier (primær-, sekundær-, latens- og tertiærstadiet). - Subakutt, evt med myeloradikulopati, og hjerneverveutfall • 10 – 1000 hvite, mononukl. Normal glukose • Påvises ved antistoffer – VDRL (lav sens) og TPHA i blod og evt CSF (100 %). • Behandling : Penicillin

  12. Andre bakt fort4. Leptospirose( sjelden – zoonose) - Overføres fra dyr til menneske, ofte via forurenset vann (dyreurin) • Subakutt, ofte myalgier, feber, konjunktivitt og andre øyesympt. Kan utvikle gulsott og nyresvikt • 10 – 1000 hvite, oftest under 500. Mononukl, lett forhøyet protein, normal glukose • Påvises ved dyrkning (serum, CSF og urin) og antistoffer • Behandling: Penicillin

  13. Sopp • Cryptococcusneoformans - Sekundær infeksjon for AIDS (lavt imm.forsvar) - Subakutt, hodepine, lett feber, ofte synsforstyrrelser og oppkast. CT/MR kan vise meningeal oppladning eller abscesser, men ofte normalt. • 10 – 1000 hvite, mononukl. Ofte høyt protein og trykk. Noen har lav glukose. • Påvises ved mikroskopi (India Ink farging), antigentest, dyrkning (95 % pos ved Cr.Neo.) • Behandling: Amfotericin B i.v + Fluctyosinei.v og langvarig oral beh med flukonasol.

  14. Amøber – encellet dyr • Naegleriafowleri– ”braineatingamoeba” - varmt ferskvann, invaderer CNS via nesa – nervefibre og opp til hjernen – PAM = PrimaryAmoebicMeningoencephalitis – koma og død innen 14 dager (7 døde i USA 2007 – discoveredpost-mortem) - CSF: som ved bakt meningitt, påvises ved mikroskopi av CSF

  15. Rickettsia, Chlamydia og Mycoplasma • Rickettsia: obligat intracellular parasitt, vektor smitte (lus, lopper, flått m fl). Beh: kloramfenikol/tetracyklin • Chlamydia: obligat intracellular parasitt. Beh: Doxycycline • Mycoplasma: liten bakterie uten cellevegg Beh: makrolidantibiotika (eks azitromycin) Forkjølelsessymptomer, ofte normalt eller lett forhøyet celletall (mononukl). Påvises ved antistoffer i serum og PCR i CSF

  16. Non-infeksiøsemeningitter 1. Malign infiltrasjon av meningene – carcinomatøs meningitt – leptomeningene (pia-arachnoid) • Metastaser fra leukemi, lymfom, melanom, bryst, lunge og GI canser. • Ofte lavt CSF sukker, påvises ved CSF cytologi 2. Autoimmune sykdommer (gir ofte res. meningitter) • Sarkoidose, Sjøgren, SLE, vaskulitt: Høy CRP, pos. revmaprøver • Bechet`s sykdom (systvaskulitt): sår på slimhinner, sinusvenetromboser

  17. Non-inf. fort • Pseudomigrene med pleocytose i spinalvæsken • Selvbegrensende syndrom av ukjent årsak med en/flere hodepine episoder og forbigående nevr. Utfall ( gj. s 5 timer) Noen har feber. 10 – 760 celler i CSF, uten påvisning av imm. eller mikrobiol. årsak. Normal nevr. utredning. 4. Gjennomgått SAH

  18. Non-inf fort 5. Intrakranialhypotensjon – spontan eller etter spinalpunksjon • Spontan: hodepine som lindres ved flatt leie og forverres innen 15 min etter oppreisning. Kan ha bl a nakkestivhet, lysskyhet, kvalme. Åpningstrykk under 6 cm H2O. • Beh: flatt sengeleie og rikelig med kaffe,evt koffein tbl. Lumbal epidural blodlapp • Tumores - lymfom, kraniofaryngeom, epidermoid cyster, gliom 7. Medikamenter - IVIG, NSAID`s, antibiotika, stoffer gitt intrathekalt f eks kontrastmidler

  19. Residiverende meningitter 1. Mollarets meningitt • Godartet ikke-bakteriell meningitt med hodepine og feber med varighet 3-4 dager. Residiverende atakker kan forekomme over mange år. Flertall kvinner. • CSF: pleocytose og ofte Mollarets celler som er store monocytt/makrofager. Høyt protein og lavt/normalt sukker. HSV-2 påvises opptil 80 % ved PCR av CSF. Noen har også genital herpes. • Symptomatisk behandling

  20. Res meningitter fort 2. Residiverende bakteriell meningitt • Ofte posttraumatisk med manglende tilheling av CSF lekkasje 3. Pseudomigrene med pleocytose i spinalvæsken 4. Autoimmune

  21. Meningeal oppladning (pachymeningitt) • MR viser fortykket gadolinium-oppladende dura, kan være flekkvis eller jevnt. Mange mulige årsaker: - Intrakranialhypotensjon, både spontan og etter spinalpunksjon. Jevn oppladning • Infeksjoner: Nevroborreliose, syfilis, tuberkulose, sopp, cysticerkose, HTLV-1 • Autoimm. sykdom: vaskulitt, RA, sarkoidose, Bechets, Sjøgrens • Malign sykdom: duralcarcinomatose, lymfom, meningeom

  22. Takk for oppmerksomheten!

More Related