sykdommer og tilstander hos barn n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Sykdommer og tilstander hos barn PowerPoint Presentation
Download Presentation
Sykdommer og tilstander hos barn

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 37

Sykdommer og tilstander hos barn - PowerPoint PPT Presentation


  • 264 Views
  • Uploaded on

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg. Sykdommer og tilstander. Fødsel – nyfødt barn i ambulansen Astmaanfall Bronkiolitt Kramper Sepsis og meningitt Anafylaksi. Fødsel Nyfødt barn i ambulansen. Fødsel Nyfødt barn.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Sykdommer og tilstander hos barn' - haines


Download Now An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
sykdommer og tilstander hos barn

Sykdommer og tilstander hos barn

Ulf Wike Ljungblad

Overlege

Barnesenteret SiV Tønsberg

sykdommer og tilstander
Sykdommer og tilstander
  • Fødsel – nyfødt barn i ambulansen
  • Astmaanfall
  • Bronkiolitt
  • Kramper
  • Sepsis og meningitt
  • Anafylaksi
f dsel nyf dt barn
FødselNyfødt barn
  • Forbered før fødsel
    • Håndkle
    • Sug
    • Maske og bag
  • Tørke av det 10 s, stimulerer til pust
  • Om barnet skriker og blir rosa på kroppen, legg barnet nakent tett inntil mor med teppe over.
nyf dt barn som ikke skriker og som ikke ser ut til puste
Nyfødt barn som ikke skriker og som ikke ser ut til å puste
  • Om innsmurt med misfarget fostervann, prøv å sug forsiktig i svelg 10 sek
  • Åpne luftveier (glatt og vanskelig!)
  • Gi 5 lange inblåsninger
  • Bedre farge? Om ikke – har du åpnet luftveiene? La en person holde luftveier og maske, mens en annen ventilerer
  • Ventilere til barnet begynner å puste eller skrike
nyf dt barn som ventileres men som ikke kommer seg
Nyfødt barn som ventileres men som ikke kommer seg
  • Lytte over hjertet
    • Over 100 slag/min fortsett å ventilere
    • Under 100 slag/min eller usikker, start hjertemassasje
  • 3 kompresjoner, en innblåsning
  • Ikke glem mor!
astmaanfall hos barn1
Astmaanfall hos barn
  • Har barnet kjent astma/medisiner?
  • Allergisk reaksjon?
    • Adrenalin intramuskulært
  • Astmaforverrelse vanlig ved forkjølelse eller pga allergi (kjent astma)
astmaanfall hos barn2
Astmaanfall hos barn
  • ABC – 1-minutts undersøkelse
  • SaO2 <95% gi ekstra surstoff
  • Forlenget pipende utpust
  • Slitsom pust? Inndragninger…
astmabehandling i ambulansen
Astmabehandling i ambulansen
  • Gi barnet ro og trygghet
  • La barnet sitte hos forelder
  • Om ikke SaO2 over 95% med ekstra surstoff
  • Om urolig eller sløv
  • …konferere med lege - skal det gis adrenalin intramuskulært?
bronkiolitt
Bronkiolitt
  • Små barn har små rør og tåler ikke forkjølelser så godt
  • RS-virus
  • Små barn under 1 år, ofte babyer
  • Forkjølet først
  • Spiser og sover dårlig
  • Tiltakende tungpusten
  • Noen får pustestopp
bronkiolitt1
Bronkiolitt
  • ABC – 1-minutt-undersøkelse
  • Om SaO2 < 95% gi ekstra surstoff
  • Noen puster fort
  • Noen har pipete pust
  • Inndragninger
  • Om SaO2 <95% til tross for ekstra surstoff, konferer med lege – skall det gis adrenalin intramuskulært?
gtk anfall generelt tonisk klonisk anfall
GTK anfall(Generelt tonisk klonisk anfall)
  • Øynene vrenger bakover/oppover
  • Bevisstløs
  • Tonisk fase – spend i kroppen
  • Fråde fra munnen
  • Cyanose (puster dårlig)
  • Tungbitt og urinavgang
feberkramper
Feberkramper
  • Oftest kortvarige GTK-anfall
  • Ser ut som barnet skal dø
  • Mål temperaturen, foreldre vet ikke alltid at barnet har feber
gtk anfall
GTK-anfall
  • Klonisk fase – rytmiske rykninger
  • Varer oftest høyst noen minutter
  • Om lenger enn 5 minutter større sannsynlighet for at de vedvarer lenge
partielt anfall
Partielt anfall
  • Bevisst (helt eller delvis)
  • Kun symptomer fra en kroppsdel
  • Kan overgå i GTK-anfall
postiktal fase
Postiktal fase
  • Rykninger og spenninger forsvinner bort
  • Barnet våkner ikke alltid direkte
  • Hjernen utslitt etter krampanfall
  • Slapp i kroppen
  • Lett for å få ufrie luftveier om ryggleie
  • Vanlig med oppkast rett etter krampanfall
    • Risiko for aspirasjon til lunger
rsaker til kramper
Årsaker til kramper
  • Feber
  • Kjent epilepsi
    • Endret medisiner
    • Slurvet med medisiner
    • Avsluttet medisiner
  • Infeksjon kring hjernen
  • Trauma
  • Psykogent anfall
unders kelse
Undersøkelse
  • ABCD
  • Mål temperatur
  • Beskriv krampene – sidelikt? Armer og bein? Ansikt? Blikkretning?
behandling kramper
Behandling kramper
  • ABCD
  • Luftveier under kramper
    • Hold frie luftveier med hendene
    • Aldri stoppe noe i munnen
  • Luftveier etter kramper
    • Sideleie
    • Hold fri luftvei, ev. svelgtube
  • Alle med kramper skall ha oksygen
  • Om kramper over 5 minutter skall Stesolid gis
stesolid diazepam rektalt
Stesolid (diazepam) rektalt
  • Kramper > 5 min varighet, eller kramper som kommer tilbake uten at barnet våkner til
  • Settes i endetarmen
  • Hold klysmat sammenpresset når du tar ut
  • Trykk sammen rumpeballene
kontraindikasjoner mot stesolid
Kontraindikasjoner mot Stesolid
  • Pasient som har hypoksisk uro eller pustevansker
  • Kortvarige kramper
  • Respirasjonsdepresjon
  • Kramper ved hodeskader
  • Muskellidelser (muskelsvinn, myasthenia gravis)
  • Kramper som skyldes forgiftning
bivirkninger stesolid
Bivirkninger Stesolid
  • Sedasjon (pasienten blir trett/ sovner)
  • Respirasjonsdepresjon
dosering
Dosering
  • Gis etter samråd med lege
  • Barn <12 kg eller < 2år
    • 5 mg
  • Barn >12 kg eller >2 år
    • 10 mg
  • Dosen kan gjentas etter 5-10 min etter samråd med lege
symptom p sepsis
Symptom på sepsis
  • Høy feber
  • Frostanfall
  • Uttalt slapphet
  • Uro, konfusjon, sløvhet/nedsatt bevissthetsnivå
  • Uforklarlige smerter f.eks. i mageregionen eller i benene
funn ved sepsis
Funn ved sepsis
  • Forlenget kapillærfyllingstid >3 sekunder
  • Uforklarlig takykardi
  • Tegn på perifer vasodilatasjon (varmt sjokk)
  • Tegn på perifer vasokonstringsjon (kaldt sjokk)
  • Hypotensjon
  • Uforklarlig takypne
  • Hudblødninger (petechier)
symptom og tegn til meningitt
Symptom og tegn til meningitt
  • Feber
  • Irritabilitet
  • Oppkast
  • Lysskyhet
  • Fjernhet
  • Kramper
  • Nakke/ryggstivhet
  • Spent fontanelle
  • Petechier

Tid

behandling
Behandling
  • ABC
  • Oksygen til alle
  • SaO2
  • Ikke bruk tid på venekanyle
  • Kom til sykehus så snart som mulig
anafylaksi hos barn1
Anafylaksi hos barn
  • Alvorlig respirasjonsbesvær
    • Luftveishinder pga hevelse
    • Astmanfall
  • Kardiovaskulær kollaps
    • Takykardi og lavt blodtrykk
    • Besvimelse
  • Elveblest
    • kløe, angioødem (hevelse i ansiktet)
  • Gastrointestinale symptomer
    • kolikksmerter og diaré
    • oppkast
n r kommer reaksjonen
Når kommer reaksjonen?
  • Oftest i løpet av få minutter, men noen ganger først etter 30-40 min
  • Ved alvorlig fødemiddelallergi er det er ikke helt uvanlig med et symptomfritt intervall på 30-60 min før de alvorlige symptomene setter inn
orsak
Orsak
  • Matallergi (egg, melk, nøtter, fisk, skalldyr)
  • Anstrengelse og matallergi
  • Insekt eller huggormbitt
  • Medikament
behandling1
Behandling
  • ABC
  • Oksygen
  • ADRENALIN
    • 1 mg/ml 0,1 ml per 10 kg im
indikasjon for adrenalin ved anafylaksi
Indikasjon for adrenalinved anafylaksi
  • Tungpustenhet
  • Pipende pust eller stridor
  • Hevelse inne i munnen/tunge
  • Takykardi og svimmelhet - sjokk
  • Nedsatt bevissthet
adrenalin til barn
Adrenalin til barn
  • Inga egentlige kontraindikasjoner
  • Konferer med lege