1 / 35

KRL-2005

Historikk. 1997 KRL-faget innf

maximos
Download Presentation

KRL-2005

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. KRL-2005 Bakgrunn og begrunnelse Innhold i planen Veiledningen v/ Helje Kringlebotn Sødal og Levi G. Eidhamar

    2. Historikk 1997 KRL-faget innført Evaluering av faget i 2000 2002 revidert KRL-plan Forslag til ny KRL-plan på høring vår 2005 Ny plan gjeldende fra aug. 2005. Bakgrunn: ”Kunnskapsløftet” Uttalelsen fra FNs menneskerettskommité (2004)

    3. ”Kunnskapsløftet” - nye læreplaner i alle fag for å ruste elevene til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer heve kunnskapsnivået større grad av målrettethet – kompetansemål mindre detaljerte læreplaner større vekt på tilpasset og differensiert undervisning 5 grunnleggende ferdigheter innarbeides i alle fag

    4. Særtrekk ved KRL Innføres før de andre planene FN-dom legger føringer for faget Eneste fag med egen veiledning og info-skriv til foreldrene Kompetansemål etter 4, 7 og 10 trinn (de fleste fag har etter 2,4,7 og 10) KRL står ikke lenger først i læreplanverket

    5. Uttalelsen fra FN Menneskerettskonvensjonens § 18,4: Undervisning i offentlige skoler om religion og etikk skal være objektiv og nøytral Hvis dette ikke er tilfelle, skal det gis ikke-diskriminerende alternativer som imøtekommer de foresattes ønsker Uttalelse fra FNs menneskerettskomité: KRL-faget er ikke objektivt og nøytralt i så stor grad at det oppfyller §18,4 Måten delvis fritak har blitt praktisert på, oppfyller ikke §18,4 Lovgivning og fagplan inneholder interne spenninger og motsigelser Den norske stat pålegges å endre lov og fagplaner slik at undervisningen ikke kommer i konflikt med §18,4 Søkt innarbeid i gjeldende plan

    6. Viktigste konsekvenser av FNs uttalelse Bestemmelsen i opplæringslovens § 2-4 om at den som skal undervise i faget, skal ta utgangspunkt i skolens formålsparagraf, fjernes (Tilnærmet) lik kvalitativ omtale for alle trostradisjoner Fritaksreglene skilles fra § 2-4. De nye reglene skal gjelde alle fag. Større grad av fritaksmulighet Høynet aktsomhet i forhold til arbeidsmåter. Egen omtale i innledningen til læreplanen og i ny veiledning for faget: ”ikke forkynnelse eller religionsutøvelse”, men ”engasjerende arbeidsmåter” pdas Større vekt på tilpasset opplæring. ”Overordnet prinsipp”

    7. Planen søker å Ivareta foreldreretten, verne minoriteter og innfri Norges folkerettslige forpliktelser Finne en rimelig balanse mellom hensynet til majoritet og minoritet ved å beholde prosentfordelingen av stoffet fra KRL-02. Lokal tilpasning fremheves som overordnet prinsipp, men ingen prosent for dette er gitt nå. Fortsatt mulig å utsette ”enkelte kompetansemål” på 1.-4. trinn ut fra lokale begrunnelser, men ikke lov å kutte en trostradisjon helt ut Prosentfordeligen 55/25/20 ser også ut til å gjelde den lokale tilpasningen Løse spenningen mellom kunnskapsformidling og arbeidsformer som kan oppleves som involverende, men greier det neppe helt?

    8. Formål med faget Kulturell og eksistensiell begrunnelse Allmenndannende fag; felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, gi gjenkjennelse Stimulere allsidig dannelse, personlig utvikling og identitet. Respekt Kristendommen sterkest kvantitativt vektlagt Nærhet og distanse til fagstoffet Arbeidsmåter; varsomhet og engasjement

    9. Strukturen i faget

    10. Kommentar til hovedområdene Kvalitativ, men ikke kvantitativ likebehandling. ”Grundig kunnskap om” beholdes om kristendommen, ”kunnskap om” om andre obligatoriske, ikke-kristne trostradisjoner Kognitive innfallsvinkler dominerer over det holdnings- og identitetsskapende på dette nivået

    11. Kompetansemålene Legg merke til verbene. Progresjon fra samtale og fortelle om til forklare, drøfte, diskutere, reflektere over Intensjonen er at kompetansemålene skal være generelle for at læring skal kunne tilrettelegges på ulike måter, og presise i forhold til forventet ferdighet (hva med for eksempel ”lytte til” og ”utforske”?) Evalueringen skal skje ut fra den kompetansen som er knyttet til hver innholdskomponent (hva med for eksempel ”samtale om”?)

    12. Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig Samtale, dialog og fortelling Å kunne lese Oppleve og forstå tekster Å kunne skrive Uttrykke erfaringer, forestillinger og kunnskap skriftlig Å kunne regne Statistikk, tallsymbolikk, tidsregninger og religiøse kalendere Å kunne bruke digitale verktøy Innhente informasjon digitalt. Gjennomgående vektlagt i planen fra 5. årstrinn av: ”nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner” og ”innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne, jøder, muslimer osv.”

    13. Overordnede perspektiver Planen er mindre detaljert Planen er bygd opp omkring kompetansemål for 4., 7. og 10. trinn, emner er ikke lagt ut på hvert årstrinn Kunnskap tungt vektet: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne…

    14. Kompetansemål Antall: % 4.trinn 7.trinn 10.trinn Kristendom 55 7 12 12 Religion og livssyn 25 15 26 33 Etikk og filosofi 20 7 9 9 I prosent: % 4.trinn 7.trinn 10.trinn Kristendom 55 24 25 22 Religion og livssyn 25 52 56 61 Etikk og filosofi 20 24 19 17

    15. Antall skoletimer pr. kompetansemål i snitt 1.-7.trinn 8.-10.trinn Kristendom 12,3 timer 7,1 timer Rel/livssyn 2,6 timer 1,2 timer Etikk/fil 5,3 timer 3,5 timer

    16. Kristendommen De fleste strekpunktene fra KRL-02 er innholdsmessig forenlige med KRL-05 Antall strekpunkter om kristendommen fra KRL-02 er redusert, selv om opplæringsloven fastholder at KRL skal gi ”grundig kunnskap om” kristendomsemnene, men ”kunnskap” om de øvrige Intensjonen er likebehandling, inntrykket kan lett bli redusert kristendomsdel

    17. forts. KRL-05 er mer generell (enkeltfortellinger og navn er ute) og mer kognitivt orientert enn KRL-02. Eksempler: 02: eleven skal bli kjent med norske juletradisjoner, påsken Kristi himmelfartsdag, pinse 05: eleven skal kunne samtale om hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom høytider

    18. forts. 02: Eleven bør være til stede ved en gudstjeneste 05: Eleven skal kunne utforske den lokale kirke … og presentere funnene på ulike måter 02: Eleven skal arbeide med og utvikle kunnskap om ulike typer musikk og sang som gir uttrykk for tro og lovprisning 05: Eleven skal kunne presentere ulike uttykk fra kunst og musikk knyttet til kristendommen

    19. forts. Uklare formuleringer om kristne sanger på 1.-4. trinn: ”kjenne til … og gjengi innholdet i …”. Synge, lytte, lese?? Nytt: kjennskap til kristen, samisk sang er obligatorisk. Sang og musikk nevnt som aktuell aktivitet generelt: ”Aktiviteter som fortelling, forming, dramatisering, sang og musikk, samtaler og besøk skal bidra til å engasjere elevene og gi innsikt i ulike religioner og livssyn.” Sang ikke avklart i veiledningen

    20. 5-7-trinn Sentrale emner blir usynlige pga. kravet om generalisering. Eks. på ”usynlige” emner: nattverden, middelalderens kristendom, Luther, Luthers lille katekisme, norrøn religion Kristen troslære noe styrket pga. ”system-modellen”(?) Samisk før-kristen religion er inne som obligatorisk og (uheldig) koblet til innføringen av kristendommen i Norge (?) Eleven skal kunne forklare kristen tidsregning, kirkeårets gang … Stor vekt på bruk av digitale verktøy (jf. ferdighetene). Eleven skal kunne ”nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner ” om bla. kirkebygg og andre kristen gudshus Eleven skal kunne samtale om innholdet i de ti bud, Fadervår …”. (Tidligere: arbeide med og utvikle kunnskap om …) Utenatlæring ikke nevnt, men eleven skal kunne ”gjengi gjensidighetsregelen” – hybrid sammensatt av den gylne regel og gjensidighetsprinsippet? Ordlyd?

    21. 8-10 trinn Historisk kritiske tilnærminger er svekket i forhold til KRL-02 (pga. kvalitativ likebehandling?). Mosebøkenes og evangelienes tilblivelse er ute, likedan spørsmålet om Jesus som historiske person og Guds sønn Nytt: … forklare kristendommens særpreg og sammenligne ut fra et kristent ståsted … innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne Disse formuleringer går for øvrig igjen for alle trostradisjonene

    22. Religions- og livssynskunnskap Alle trinn: KRL-05: Både kvantitativ og kvalitativ likebehandling mellom de aktuelle trostradisjonene 1.-4. trinn KRL-02 => KRL-05: Samtlige religioner og livssyn økt fra vekselvis 1 og 2 til 3 strekpunkt/kompetansemål. Innhold: Ut: Religiøse bygninger Inn: Innholdet i Toraen og Koranen, leveregler og matregler. Et eget kompetansemål om å gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til den aktuelle religionen eller livssynet Livssynshumanismen: KRL-02: Livssynshumanismen skilte seg klart fra religionene, bla. eneste med sang KRL-05: Livssynshumanismen har i større grad de samme komponentene som religionene, bla. leveregler og estetiske uttrykk KRL-97 => KRL-02 => KRL-05: Stadig klarere systemmodell

    23. 5-7. trinn KRL-02: Variasjon i innhold, bla. ut fra religionens egenart KRL-05: De fire religionene inneholder alle 5 kompetansemål som i stor grad er likelydende => kvalitativ likebehandling Ut: Utbredelse i verden og i Norge Noen få enkeltpunkter. Eks: Jødedommens historie i Europa Inn: Livstolkning og etikk, bla. med vekt på gudsbilde, menneskesyn og aktuelle etiske utfordringer Kalender og tidsregnig Hellige bygninger, deres betydning og bruk => En klar økning i stoffbredde

    24. 5-7. trinn: Livssynshumanismen Samme innholdsmomenter som religionene der det er mulig. Eks: menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer, sentrale seremonier og ulike kunst- og musikkuttrykk. Livssynshumanismen i Norge og verden istedenfor religiøse fortellinger, praksis, bygninger m.m. => Livssynshumanismens egenart respektert. Noe mindre stoffbredde enn om religionene

    25. 8-10. trinn KRL-02: Alle trostradisjonene (inkludert kristendommen) sto sammen under to hovedtema: Hellige skrifter og Religiøst og livssynsmessig mangfold i nyere tid Lite stoff om verdensreligionene KRL-05: Mer stoff om verdens-religionene, alt organisert ut fra en ren systemmodell

    26. forts.: Samtlige strekpunkter fra KRL-02 blir videreført i KRL-05 Nytt i tillegg: Ett kompetansemål der hver enkelt trostradisjon blir sammenlignet med de andre => Komparasjonen blir ivaretatt, men ikke tematisk => Komparasjonen ville kunne skje på to steder (først sammenlignes jødedommen med islam, så islam med jødedommen) Eget kompetansemål hvor elevene innhenter og presenterer digital innenfrapresentasjon Viktige historiske hendelser i den enkelte religion Religionens stilling i verden og i Norge (flyttet fra 5.-7. trinn) => Klar økning i stoffbredden

    27. Flere av kompetansemålene er omfattende sett i forhold til gjennomsnittlig tidsramme Eksempler: 4-7.trinn: Samtale om islam, islamsk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, trosartiklene, de fem søyler, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster (2,6 timer) 8-10.trinn: Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer (1,2 timer) 8-10.trinn: Innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá’i-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (1,2 timer)

    28. Etikk og filosofi KRL-02: Holdningsmål 1.-7.klasse: Strekpunkt 1-4.kl.: - øve seg i å inkludere hverandre, motvirke mobbing og vise varhet og våkenhet overfor egne og andres behov, og utvikle evnen til å gi ros og til å oppmuntre hverandre Mål for alle strekpunktene i 5.-7.kl.: I opplæringen skal elevene utvikle moralske holdninger og etisk innsikt ved å arbeide med emner som . . .

    29. forts.: KRL-05: Kognitive mål er dominerende 1-4.trinn: 2 av 7 kompetansemål er holdningsmål: ”vise evne til å gjøre bruk av gjensidighetsregelen” og ”motvirke mobbing” 5-7.trinn: Alle 9 kompetansemålene er kognitive 8-10.trinn: Ett av 9 kompetansemål er holdningsmål: ”vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger” Ellers kun kognitive mål: fortelle om, samtale om, forklare, drøfte, reflektere over

    30. Etikk og filosofi: Endringer i innhold Nytt på 4.trinn: Gjengi og gjøre bruk av gjensidighetsregelen FNs barnekonvensjon Ut på 7.trinn: Mobbing, misunnelse, baksnakking, tilgivelse, mot, ærlighet, sannhet, troskap Nytt på 7.trinn: Platon og Aristoteles FNs verdenserklæring om menneskerettigheter Ut på 10.trinn: Filosofiske syn på kunnskap og erkjennelse Moderne filosofi. Eksistensialistisk og naturalistisk menneskesyn Genteknologi, livets begynnelse og slutt Nytt på 10.trinn: Betydningsfulle filosofer Identitet og livstolkning, rett og galt, sosialt og økologisk ansvar, homofili Vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger

    31. Veiledningen Kortfattet veiledning Tolker formålsparagrafen: Gjelder alle fag, er skolens verdiplattform, men skolen skal ikke hjelpe til med kristen og moralsk (!?) oppdragelse dersom hjemmet ikke har gitt mandat til dette. Den kristne verdiforankringen skal ikke forstås eksklusivt, men er verdier med røtter i norsk og europeisk historie. Forutsetter bred enighet om verdiene. Men for elever som har en annen verdiplattform enn den kristne og humanistiske, må skolen ”gi opplæring i de verdier som forventes etterlevd ute i samfunnet” – i samarbeid og forståelse med hjemmet.

    32. forts. Som i andre fag vil inntil 25 % av timetallet i KRL kunne omdisponeres av skoleeier (etter 2006), men kompetansemålene må være nådd. Samtykke av elev og foresatte kreves. Hvor aktuelt er dette i praksis?

    33. forts. Økt lokalt ansvar for oppbygging av faginnhold. Større grad av ”profesjonell frihet”. Økt vektlegging av foreldresamarbeid. Skolens forpliktelser betones. Hjemmene skal ha informasjon om innhold, progresjon og arbeidsmåter. KRL bør inngå i elev- og foreldresamtaler Årlig informasjonsplikt om fritak

    34. forts. Eget avsnitt om arbeidsmåter. Av særlig egnede arbeidsmåter nevnes: fortelling (men fortellingsdidaktikken er svekket og nevnes bare i veiledningen), estetiske arbeidsmåter og tverrfaglighet i forhold til dette (svakhet: ikke avklaring av om sang er OK) og ekskursjoner. Drama omtales ikke her, men nevnt i planens innledning. IKT fremheves spesielt. Arbeidsmåtene kan ikke bære preg av forkynnelse eller religionsutøvelse. Særlig varsomhet kreves i undervisningen om religiøs praksis. Eksempler: OK å studere innholdet i en bønn, men neppe å fremsi den i et talekor. OK å observere gudstjeneste, men neppe med deltagelse. Større begrensinger på arbeidsmåter enn før?

    35. Utfordringer Det er mulig at endringene innholdsmessig er moderate, men dette avhenger av de lokale tilpasningene. Planen gir om for betydelige forskjeller mellom skolene Uløst spenning mellom formålsparagrafen og faget Økt mulighet for fritak (?) – økt behov for differensiert og tilpasset opplæring Større vekt på TPO og LT, men ikke prosentfordelt Foreldresamarbeid styrkes – fullt innsyn forutsettes Ambivalens mht. arbeidsformer: Aktsomhet og pålegg om å benytte engasjerende og varierte arbeidsformer

    36. forts. ”Kognifisering” ”Usynlighetsproblematikken” Hva med felles referanserammer og kanon-tenkning? Større frihet og ansvar for enkeltskole og lærer. Lokale planer forutsettes Ulike typer kompetanser knyttes til ulike mål og trinn Avveininger mellom kunnskaps- og holdningsmål Elever som flytter

More Related