1 / 31

Teori om tillit, tillitsetablering og tillitsgjenreising i konflikter kap. 4

Teori om tillit, tillitsetablering og tillitsgjenreising i konflikter kap. 4. Worchel (1979) omtaler perspektiv: Personlighetsteoretisk; tro, forventninger, følelse dypt forandret i personlighet

maire
Download Presentation

Teori om tillit, tillitsetablering og tillitsgjenreising i konflikter kap. 4

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Teori om tillit, tillitsetablering og tillitsgjenreising i konflikter kap. 4 Worchel (1979) omtaler perspektiv: • Personlighetsteoretisk; tro, forventninger, følelse dypt forandret i personlighet • Sosiologisk og økonomisk; tillit som et institusjonelt fenomen basert på implisitte og eksplisitte normer • Sosialpsykologisk; fokus på transaksjoner mellom individer som skaper og ødelegger tillit i gruppeprosesser

  2. Tillit - definisjon ”et individs tro på, og villighet til å handle på bakgrunn av ord, handlinger og beslutninger til andre” (McAllister,1995)

  3. Tillit - dimensjoner • Individets vedvarende disposisjon knyttet til tillit • Situasjonsbestemt • Forhistorie som omfatter tidligere personlige forhold

  4. Former for tillit • Profesjonelle relasjoner; forhold hvor oppmerksomhet og aktivitet er rettet mot måloppnåelse utover relasjonene • Personlige relasjoner; sosiale og følelsesmessige forhold hvor fokus primært er selve relasjonen og personene som inngår i relasjonene

  5. Kalkulasjons-basert tillit Lewicki & Bunker (1995): mennesker gjør hva de lover fordi de frykter konsekvensene av å bryte løfter. Avskrekkelsesteorien (Shapiro et al 1992) innebærer at tillit opprettholdes når avskrekkelsen er tydelig, og vil kunne inntre med stor sannsynlighet dersom tillit misbrukes.

  6. Avskrekkelses-teorien • Avskrekkelsesteorien (Shapiro et al 1992) innebærer at straff er en mer betydningsfull motivator enn lovnad om belønning

  7. Kalkulasjons-basert tillit (CBT) Lewicki & Wiethoff (2000): CBT bygger på 1) frykt for sanksjoner etter tillitsbrudd og 2) belønning som kan oppnås ved å opprettholde tillit. Dette er en pågående, markeds-orientert og økonomisk beslutningsprosess - hvor verdiene bestemmes ut fra resultatene ved å opprettholde og videreutvikle relasjoner i forhold til kostnader forbundet med å ivareta og betjene relasjonene.

  8. Føyelighet til tillit Føyelighet i forhold til kalkulerings-basert tillit bestemmes av belønning i tilknytning til å utvise tillit og av den ”trussel” som oppfattes dersom tilliten krenkes. Mangel på føyelighet kan føre til at personens rykte og omdømme skades, i tillegg til at personens nettverk av venner og bekjente.

  9. Kalkulasjons-basert tillit • Som hovedregel inngår kalkulasjons-basert tillit vanligst i profesjonelle, ikke-intime og mål-orienterte relasjoner, • men kan bli det innledende stadium i utvikling av mer intime personlige relasjoner

  10. Identifikasjons-basert tillit (IBT) Identifikasjons-basert tillit bygger på identifisering av en annen persons ønsker og intensjoner, og forutsetter at en person effektivt kan forstå og verdsette den andre personens ønsker.

  11. Identifikasjons-basert tillit Identifikasjons-basert tillit innebærer gjensidig evne til å handle på vegne av andre personer. Deutsch antok at identifikasjons-basert tillit var grunnlaget for at en person kunne handle på vegne av en annen person i interpersonlige transaksjoner

  12. Identifikasjons-basert tillit • Begge personer kan være overbevist om at deres interesser er fullstendig ivaretatt, og at det er unødvendig å kontrollere eller overvåke den andre personen. • ”Personen handler på vegne av den andre”

  13. Identifikasjons-basert tillit og læring Identifikasjons-basert tillit innebærer kontinuerlig læring: • Utvikling av kollektiv identitet • Sam-lokalisering (fysiske tilholdssteder) • Utvikling av felles produkter og mål • Kommitering til felles sett av verdier

  14. Kollektiv identitet • Lewicki og Wiethoff betoner verdien av at kollektiv identitet inkorporeres i personlig identitet hva gjelder behov, preferanser, tanker og adferdsmønster. • Identifikasjons-basert tillit fremmer utvikling av arbeidsrelasjoner som derigjennom blir mer personlige. • Musikk som metafor for IBT

  15. Tillit og relasjoner • Tillit og mistillit er ikke motsatte ender av samme dimensjon, men konseptuelt forskjellige og atskilte • Relasjonene utvikles over tid og antar forskjellige former gjennom utviklingen

  16. Tillit og mistillit • Tillit kan defineres som ”overbevisning om positive forventninger om en annen persons atferd”, • mens mistillit er ”overbevisning om negative forventninger”. Tillit innebærer tro på et annet menneske, tendenser til å attribuere rettskafte intensjoner til en annen, mistillit innebærer frykt for en annen, attribuering av skumle hensikter, og tendens til å forsvare seg selv i forhold til den andre

  17. Utvikling av relasjoner Alle relasjoner utvikles over tid og modifiseres av erfaringer, sjelden baseres relasjonene på ”blanke ark” – men starter med visse opplysninger/persepsjoner, basert på: • Personlige predisposisjoner • Psykologisk orientering

  18. Tillit og utvikling (1) • Predisposisjoner: Rotter (1971); personer som verdsetter tillit, forventer tillitskapende handlinger hos andre, uavhengig av egne handlinger • Psykologisk orientering: Deutsch har karakterisert relasjoner som en kompleks synergi av kognitive, motivasjonsmessige og moralske orienteringer

  19. Tillit og utvikling (2) 3. Rykter og stereotypier; våre forventninger preges av forutgående læring, opplysninger og folkesnakk 4. Aktuell erfaring over tid; relasjoner utvikler seg gjennom samtaler, arbeid, samhandling og kommunikasjon. Noen aspekt gir grunnlag for tillit, andre til mistillit, mønstre stabiliseres over tid

  20. Karakterisering av relasjoner basert på tillitselementer • Kalkulasjons-basert tillit (CBT) • Kalkulasjonsbasert mistillit (CBD) (Calculus-based distrust) • Identifikasjons-basert tillit (IBT) • Identifikasjonsbasert mistillit (IBD) (Identification-based distrust)

  21. Definisjoner • CBT: positive forventninger basert på positive relasjoner og antatte fordeler • CBD: negative forventninger knyttet til en annens adferd • IBT: positive forventninger basert på persepsjon av verdier, felles mål, og positiv emosjonell tilknytning til en annen • IBD: negativ forventning basert på uforenlige verdier, forskjellige mål, og negativ emosjonell tilknytning til en annen person

  22. Tillitselementer gradert ”høy” – ”lav” • De fire tillitselementene CBT – CBD – IBT og IBD gradert som ”høy” eller ”lav” gir 16 kombinasjoner av tillitselementer, kalt relasjon 1 - 16. • Relasjon 2: Høy CBT, forretningsmessig relasjon • Releasjon 6: Prototyp på høy-tillits relasjon • Relasjon 15 og 16: høy grad av ambivalens

  23. CBT CBD IBT IBD • lav lav lav lav • Høy lav lav lav • Lav høy lav lav • Lav lav høy lav • Lav lav lav høy • Høy lav høy lav • Lav høy lav høy • Høy høy lav lav • Lav lav høy høy • Høy lav lav høy osv…..

  24. Håndtering av tillit og mistillit i konfliktsituasjoner Handlinger som etablerer kalkulasjons-basert tillit: • Konsistent adferd (til forskjellig tid og forskjellige steder) (McAllister, 1995) • Forholder seg til tidsrammer • Følger opptrukne retningslinjer – forutsigbarhet (Jennings,1971)

  25. Strategier for håndtering av kalkulasjons-basert mistillit • Eksplisitt enighet om aktiviteter, tidsrammer og negative konsekvenser ved brudd på overenskomster • Enighet om prosedyrer for å verifisere hverandres adferd • Kultivere alternative fremgangsmåter for å imøtekomme behov • Øke den andre deltagerens forståelse for hvorledes vedkommendes adferd oppfattes av andre

  26. Handlinger som fremmer IBT Tid må avsettes for å: • Fremme felles interesser • Fremme felles mål og hensikter • Utvikle felles reaksjoner i de samme situasjoner • Fremme situasjoner hvor deltagerne har like verdier og prinsipper, og derigjennom fremvise integritet (Lewicki & Stevenson, 1998) IBT har sterke emosjonelle komponenter

  27. Strategier for å håndtere IBD • Mål å oppnå strategier som ivaretar selvbeskyttelse og oppnåelse av felles mål • Viktigste strategi: utvikle tilstrekkelig CBT slik at partene er komfortable med de kortsiktige forventningene partene har for samarbeidet/relasjonen • Spesifisere og fremforhandle adferd hvor begge parter opplever komfortabel sone som er tilstrekkelig for å videreføre interaksjon • Kartlegge områder hvor mistillit gjør seg gjeldende (skaper interaksjon)

  28. Konsekvenser av mistillit Mistillit oppstår når vi registrerer informasjon som ikke er ”konform” med våre forventninger til andre. Dersom den ”ikke-konforme” informasjonen er tilstrekkelig ”signifikant”, er vi i ferd med å foreta en dramatisk justering av vår persepsjon av tillit. Mistillit innebære betydelig effekt på emosjonell investering

  29. Reetablering av mistillit To trinn ved reetablering av IMT: • Utveksling av informasjon vedrørende tillitsbruddet. Dette kan avklare misforståelser og mangelfull kommunikasjon. • Fornyet bekreftelse av kommitering til et høyt IBT nivå, felles interesser, mål og handlinger. Diskusjon av strategier for å hindre fremtidige tillitsbrudd

  30. Høy tillit – lav sensitivitet • Robinson (1996) angir at personer som har etablert høy IBT i relasjoner har utviklet mindre sensitivitet i forhold til forhold som skader tillit. Kan dette skape økt sårbarhet for opplevelse av mistillit?

  31. Implikasjoner for bedre konflikthåndtering • Tillit mellom individer skaper grunnlag for bedre og mer effektiv konflikthåndtering • Tillit er ofte det første årsakselementet i en konflikt • Etablering av tillit dreier seg i første omgang om å bygge kalkulasjons-basert tillit • Relasjoner kan forsterkes dersom partene er i stand til å etablere identifikasjons-basert tillit • Relasjoner som er identifikasjons-basert eller identifikasjons-basert mistillit har tendens til å være mer konfliktfylte, og konflikter innen disse relasjoner tenderer til å fremme videre mistillit • De fleste relasjoner er ikke utelukkende fult av tillit eller mistillit, men kan inkludere elementer av begge deler • Det er mulig å reetablere tillit, men dette krever betydelig investering.

More Related