KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur

1. KS Bedrift EnergiVi forvalter landets mest kritiske infrastruktur Nasjonale nettariffer Olav Forberg Styreleder KS Bedrift Energi

2. Disposisjon • Innledning – hva er KS Bedrift Energi • Behovet for utjevning av nettleien • Nasjonal nettariff • Energieffektivisering • Effektiv drift • Praktisering av nasjonal nettariff • Finansiering av utjevningstilskudd

3. Medlemmer: • 132 medlemmer • 116 energiverk • 95 områdekonsesjonærer Tjenester: • Arbeidsgiveri • Tariffavtale for Energibransjen • Næringspolitikk • Kurs og opplæring

4. Behovet for utjevning av nettleien • Iflg. Ot.prp. nr. 62 2008-2009 er regjeringen opptatt av at kundene til nettselskapene ikke skal betale mer enn god drift og utvikling av nettet tilsier. I dette prinsipp ligger det klare føringer som NVE har forsøkt å hensynta i nytt inntektsregime. • KS Bedrift Energi er helt enig i et slikt prinsipp. • KS Bedrift er også helt enige i at det er viktig å opprettholde den lokale forankringen til distribusjonsnettet. Dette prinsipp slår Regjeringen fast i samme proposisjon. • KS Bedrift er enig i at det bør være en utjevningsordning som reduserer nettleia der distribusjon som følge av geografi og bosetting er ekstra kostnadskrevende • Men vi er ikke for en felles nasjonal nettariff

5. Nasjonal nettleietariff KS Bedrift Energi er enig i NVEs rapport, egen tariffutforming viktig for lokale energiverk -frihet til selv å velge tariffstruktur -tariffnivå og –utvikling en måte å synliggjøre seg på -sikrer et lokalt valg av servicenivå for nettselskapet -sikrer et miljø for mer lokal kundekontakt -nyttig for både kunde og selskap at kostnadsnivå signaliseres, kfr. Ot.prop. nr. 62 (”Kundene skal over tid ikke betale mer enn det god drift og utvikling av nettet tilsier”)

6. Nasjonal nettleietariff - konsekvenser • Kunder i selskaper som pr. definisjon er effektive vil få økt nettleie om en skal legge landssnittet for nettleie til grunn. • Kunder i de større byene (les Oslo, Stavanger, Trondheim) må i hovedsak finansiere lavere nettleie for resten av landet. • Fjernvarmekunder i de større byene vil få høyere kostnader til oppvarming da sammenlignbar energikilde ofte er prisen på strøm. • Kunder av enkelte selskaper kan ved innføring av en ny nasjonal tariff få redusert sin nettleie med mer enn 30%. • Dersom nasjonal tariff skal gjelde alle tariffnivå vil enkelte næringer få betydelig økning i nettleien.

7. Energieffektivisering • Nasjonal nettariff der landsgjennomsnittet blir lagt til grunn vil medføre at det i noen områder blir mer lønnsomt å gjennomføre energieffektiviserende tiltak enn i andre. Kunder i de større byene (Oslo, Stavanger, Trondheim) vil få en betydelig mergevinst ved energieffektivisering enn kunder i landdistriktene. • Prisen på fjernvarme i de større byene vil øke i takt med prisen ellers på strøm/nettleie og gi enda større fortjeneste for selskaper her. Motsatt vil skje i landdistriktene som vil få redusert sin lønnsomhet. Vil dette kunne påvirke negativt gjennomføringen av mer omlegging til biobrensel??

8. Effektiv drift • NVE peker i sin innstiling på at incentivene til effektiv drift vil kunne svekkes ved en nasjonal nettariff. • Egne kunder vil ikke nyte godt av kostnadsreduksjoner direkte. • Incentivene til å bli mer effektiv vil ikke være like åpenbare for selskapene som vil kunne ”skjule” seg bak en nasjonal nettariff.

9. Praktisering av en nasjonal nettariff • KS Bedrift Energi er glad for den presiseringen som er gitt i Regjeringens proposisjon nr. 62 som tilsier at den lokale forankringen skal opprettholdes. • I tilfelle innføring av en nasjonal nettariff må den praktiske håndtering av avregning og fakturering fortsatt ivaretas av de lokale nettselskapene. (Ikke flere kontaktpunkter for kundene enn nettselskap og kraftleverandør!) • Det lokale nettselskapet må fortsatt ha kundekontakt og sin del av kontantstrømmen. • En felles avregningssentral vil få omfattende konsekvenser for bemanningen i de enkelte nettselskap og redusere sysselsettingen og kompetansen. Dette vil åpenbart også ha en negativ ”distriktsprofil”.

10. -Utvidelse av dagens ordning med utjevningstilskudd vil dempe virkningen av forskjeller i nettleienivå.-Finansiering av utjevningstilskudd over nettregimet kan være en mulig løsning. Med et påslag på 1 øre pr. kilowattime for husholdningstariffene alene, ville dette røfflig kunne gi et utjevningsbidrag på ca. 350 mill. (SSB oppgir forbruk til husholdninger til ca. 35 TWh – 2005-tall)-Utjevning med et slikt beløp vil gi en nettleie som langt på vei nærmer seg dagens landsgjennomsnitt. -Utjevningstilskudd i denne størrelsen vil medføre en ekstrautgift for husholdningene på ca. kr. 200,- pr. år. (20.000 kWh/år) Utjevning finansiert over nettregimet???

11. Takk for oppmerksomheten!!