Læringsmiljøundersøkelse 2012

1. Læringsmiljøundersøkelse 2012

2. 1 Om undersøkelsen

3. Om undersøkelsen • Læringsmiljø er alt som virker inn på studentenes mulighet til å tilegne seg kunnskap og gjennomføre studieløpet, herunder fysisk og psykisk helse, og et naturlig fokusområde for lærestedene. • Undersøkelsen er gjennomført etter initiativ fra Universell, og med deltakelse av UiO, NTNU, UiS, UMB, Haraldsplass diakonale høgskole, samt høgskolene i Harstad og Nesna. • Undersøkelsen kartlegger hvordan studentene oppfatter sentrale deler av læringsmiljøet. • Datainnsamlingen ble gjennomført med totalt 8532 intervju på internett i perioden fra 13. mars til 22. april 2012. E-post med lenker til skjema ble sendt til 25448 studenter, fordelt på læresteder, fakultet og avdelinger. Svarandelen er 34%. • Undersøkelsen omfatter 108 intervju med studenter på Haraldsplass, der svarandelen var 46%, noe som er meget bra. Det begrensede antallet studenter gjør likevel at resultatene bare kan brytes ned på noen undergrupper, der det er minst 20 svar. Disse utgjør likevel en betydelig andel av populasjonen, og kan derfor tolkes som gode indikasjoner. • Den foreliggende grafikkrapporten dokumenterer resultatene til de deltakende lærestedene, med hovedvekt på Haraldsplass. Hvis ikke annet er eksplisitt sagt, så gjelder resultatene Haraldsplass (f.eks. i oversikter over resultater i undergrupper) • Metodikken og gjennomføringen er nærmere beskrevet i et eget notat om undersøkelsen. • Ansvarlig på Haraldsplass er Haakon Georg Moe. • Truls Nedregård er ansvarlig for gjennomføringen i TNS Gallup.

4. 2 Hovedfunn

5. Trivsel • De fleste studentene på Haraldsplass trives godt ved utdanningsinstitusjonen, og ingen trives dårlig. UMB, NTNU og Haraldsplass har de høyeste andelene studenter som trives godt av de deltakende lærestedene. • Haraldsplass har altså ikke noe trivselsproblem. Hovedutfordringen er eventuelt at 17% bare trives middels godt. • Studentene er også i stor grad fornøyde med selve studiet, og her ligger Haraldsplass høyest av alle deltakerne i undersøkelsen. • Undersøkelsen bekrefter den store betydningen sosiale forhold har for trivselen ved lærestedet, slik det også framkommer i helse- og trivselsundersøkelser blant studenter. Oppfatningen av kvaliteten på undervisningen, studienes jobbrelevans, samt deres psykiske – og fysiske helse er også av avgjørende betydning for om studentene trives. • 11% av studentene sier at de i liten grad føler seg som del av fagmiljøet på studiet på Haraldsplass, og også her er resultatene mer positive enn på de andre lærestedene.

6. Arbeidsmengde/-belastning og ambisjoner • Svært mange (63%) av studentene på Haraldsplassvurderer arbeidsmengden på studieprogrammet som for stor, mens få (3%) vurderer den som for liten. Når det gjelder egen studieinnsats så er det hhv. 20% og 13% som vurderer den som for stor og for liten. • Studentene på Haraldsplass oppgir i gjennomsnitt at de bruker 31 timer per uke til sammen på organisert undervisning og selvstudier, og ligger med dette på snittet for de deltakende lærestedene. • Nesten 8 av 10 studenter på Haraldsplasshar ambisjoner om å være over gjennomsnittet mht. faglige ambisjoner, mens bare 4% har lave ambisjoner.

7. Bruk av – og tilfredshet med fasiliteter • Undersøkelsen kartlegger i detalj studentenes bruk av ulike fasiliteter. • De aller fleste studentene i utvalget er på campus flere ganger i uka. På Haraldsplass og NTNU sier en meget høy andel at de er der tilnærmet daglig. • ½ av studentene på Haraldsplasssom har bruk lesesalsplass/studentarbeidsplass i løpet av semesteret er misfornøyde. • 17% av brukerne er misfornøyde med PC-rom, mens 14% er misfornøyde med kantinetilbudet. Ellers er det lite direkte misnøye med fasilitetene. Læringsutbytte • Studentene på Haraldsplass rapporterer læringsutbytte fra et bredt spekter av aktiviteter. Praksis er den aktiviteten flest sier at de lærer mye av. • 1/3 av studentene på Haraldsplass mener at de lærer lite av gruppearbeid i regi av studiestedet, og 1 av 5 tilsvarende ift. gruppearbeid organisert av studentene selv.

8. Oppfatning av vurderingsform • 12% av studentene på Haraldsplass synes at deres kompetanse i liten grad måles på en god og hensiktsmessig måte, og denne andelen er relativt lav på Haraldsplass. Kontaktomfang med relevante aktører • Studentene på Haraldsplass har relativt hyppig kontakt med forelesere/lærere, medstudenter, studenttillitsvalgte og informasjonsskranke/-torg. Kontaktflaten mot relevante aktører og tjenester er generelt relativt god på lærestedet. • Det er likevel mange – 20% - som sier at det ikke er tilstrekkelig kontakt mellom dem og studieveiledere. 39% opplever at kontakten med psykososiale rådgivere ikke er tilstrekkelig ift. deres behov. • Mange – 41% - etterspør mer kontakt med karriererådgivningsenheten. • Merk at dette på basis av informasjonen i undersøkelsen ikke kan tilskrives mangler ved tilbudet, men like godt kan skyldes at studentene bruker tjenestene mindre enn de selv skulle ønske/føler behov for. • Relativt sett, så kommer Haraldsplass godt ut mht. studentenes oppfatning av om kontakten er tilstrekkelig mot kontaktpunkt som forelesere, studieveiledere, medstudenter og studenttillitsvalgte, men mange etterspør mer kontakt med psykososiale rådgivere, tilretteleggingstjenesten, studentprestene og internasjonalt kontor. Dette kan være en indikasjon på at disse tilbudene i liten grad tilbys, eller er lett tilgjengelige.

9. Funksjonsnedsettelse og tilrettelegging • 4 av 10 studenter på Haraldsplass sier at de har varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse. Hoveddelen av dette er knyttet til allergi, astma eller eksem, samt muskel eller skjelettplager. • Haraldsplass ligger relativt høyt mht. funksjonsnedsettelser. • Studentene på Haraldsplass rapporterer i relativt liten grad psykiske/emosjonelle plager, men i relativt stor grad lese-/skrivevansker og kognitive lidelser. • 6 av 10 av studentene med varig funksjonsnedsettelse på Haraldsplass sier at denne påvirker gjennomføringen av studiet på en negativ måte. 1/3 av studentene med varig funksjonsnedsettelse sier at denne påvirker deres deltakelse i det sosiale miljøet på studiestedet på en negativ måte. • Blant studenter med funksjonsnedsettelser på Haraldsplass så er det 16% som sier at lærestedet ikke tilbyr – eller at de ikke får nok tilrettelegging.

10. Mobbing/trakassering • På Haraldsplass sier 6% av studentene at de har opplevd forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisitet, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse. Bakgrunnsdata viser at menn er overrepresentert blant disse.

11. 3 Trivsel og vurdering av studieprogrammet/ -stedet

12. Trivsel på utdanningsinstitusjonen • De fleste studentene trives godt ved utdanningsinstitusjonene, og få trives dårlig. Andelen som trives meget godt er høyest på UMB, og andelen som trives middels godt eller dårlig er lavest på NTNU og Haraldsplass. • Lærestedene har i liten grad et direkte trivselsproblem, men hovedutfordringen er at en del bare trives middels godt.

13. Trivsel på utdanningsinstitusjonen • Her vises trivselsskåren fra forrige side i form av gjennomsnittsskåre 0 – 100. Dette gir en rask oversikt over trivselsnivået i gruppene. • Studentene på HiNesna og UiS rapporterer et noe lavere trivselsnivå enn studentene på andre læresteder. • Fra andre undersøkelser er det kjent at studentene på UiS i relativt høy grad bor hjemme eller eier egen bolig, og at andelen innflyttere til studiestedet er relativt lav. Dette bidrar trolig negativt i forhold til involvering i – og oppfatning av studentmiljøet, som er en viktig faktor for studentenes trivsel. • Oversikten på neste side viser at trivselen på Haraldsplass er høy i de fleste undergrupper av studentene.

14. Trivsel på utdanningsinstitusjonen

15. Fornøyd med studiet • 3/4 er fornøyd med selve studiet på Haraldsplass, og ingen er direkte misfornøyde. • Andelen som ikke er fornøyd er høyest på HiNesna, og andelen fornøyde høyest på NTNU, UMB og Haraldsplass.

16. Fornøyd med studiet • Tilfredshetsnivået med selve studiet er noe lavere enn det som tidligere ble vist for den generelle trivselen ved utdanningsinstitusjonen. • Bakgrunnsdata viser en moderat samvariasjon mellom trivsel ved utdanningsinstitusjonen og tilfredsheten med selve studiet (Pearsons r=0,54). • Som vist på neste side så avviker studentene i aldersgruppen 21-22 år negativt.

17. Fornøyd med studiet

18. Trivselselementer – Hvilken betydning har faktorene nedenfor for din trivsel som student? • Studentene er spurt om betydningen av ulike faktorer for deres trivsel som studenter. Her er de rangert etter andelen som sier at de har positiv betydning. • Oversikten bekrefter den store betydningen av sosiale forhold, slik det også framkommer i helse- og trivselsundersøkelser blant studenter. • Kvaliteten på undervisningen og studienes jobbrelevans tillegges likevel like stor betydning.

19. Her er betydningen av trivselsforholdene presentert som gjennomsnitt på 0 – 100 skala (stor positiv betydning=100, positiv betydning=75, verken/eller=50, negativ betydning=25, stor negativ betydning=0). • Som vist i tabellen nedenfor er det få som svarer Vet ikke/ikke relevant på disse spørsmålene, og de er holdt utenfor beregningsgrunnlaget. Trivselselementer

20. De neste sidene viser betydningen av trivselselementer blant studentene på de deltakende lærestedene, samt i undergrupper på Haraldsplass. Dette er vist i form av skalagjennomsnitt 0 – 100, og gir en oversikt over likheter og forskjeller mellom gruppene på de enkelte trivselsfaktorene.

21. Det sosiale miljøet

22. Boforholdene

23. Din personlige økonomi

24. Fadderordningen

25. Festkulturen blant studentene

26. Kvaliteten på undervisningen

27. Gruppearbeid

28. Studieveiledningen

29. Studienes jobbrelevans

30. Din fysiske helse

31. Din psykiske helse

32. Din tilgang på arbeidsplass

33. Studentforeninger, lag eller organisasjoner

34. Lærestedets uteområder/ grøntområder

35. Inkludert i fagmiljøet • ¼ av studentene sier at de i liten grad føler seg som del av fagmiljøet på studiet de går på. Denne andelen er høyest på UiO, og lavest på Haraldsplass.

36. Inkludert i fagmiljøet

37. Inkludert i fagmiljøet 38

38. 4 Arbeidsbelastning og -mengde

39. Arbeidsbelastning • 3 av 10 studenter vurderer arbeidsmengden som for stor, mens få vurderer den som for liten. Når det gjelder egen studieinnsats så er det imidlertid i underkant av 30% som vurderer den som for liten. • På Haraldsplass vurderer en stor andel av studentene arbeidsbelastningen som for stor.

40. Hvor mange timer med ORGANISERT UNDERVISNING (forelesninger, seminarer, kollokvier, øvinger osv.) vil du anslå at du deltar på i løpet av en vanlig studieuke, altså IKKE i eksamens- eller praksisperioder? ANGI CA. ANTALL TIMER PER UKE Hvor mange timer vil du anslå at du bruker til SELVSTUDIER (lesing, oppgaver, trening osv.) i løpet av en vanlig studieuke, altså IKKE i eksamens- eller praksisperioder? ANGI CA. ANTALL TIMER PER UKE Arbeidstimer • Studentene oppgir i gjennomsnitt at de bruker 31 timer per uke til sammen på organisert undervisning og selvstudier. • Fordelingen på de to er forskjellig mellom universitetene og høgskolene. • Antall timer som oppgis brukt er lavest på UiS, og høyest på HiNesna. Haraldsplass ligger på snittet.

41. 4 Ambisjoner

42. Ambisjoner • 7 av 10 studenter har ambisjoner om å være over gjennomsnittet, mens 1 av 10 har lave ambisjoner. På Haraldsplass er denne andelen 78%.

43. Ambisjoner