Tinglysing ved Statens kartverk

1. Tinglysing ved Statens kartverk GEOFORUM TRØNDELAGSKARTDAGAN STEINKJER 8 FEBRUAR 2007 Rådgiver Anne Rohr-Torp

2. Bakgrunn for tinglysingsreformen • Tinglysingen ut av domstolene • St.meld. nr. 13 (2001-2002) • Statens Kartverk • All eiendomsinformasjon på ett sted

3. TR-prosjektet • Prosjektperiode 2004 til 2007 • Justisdepartementets rolle • Prosjekteier • Prosjektfinansiering • Fagansvar • Berører 87 domstoler • Beregnet dokumentmengde pr. år: • 900 000 - 1 million

4. TR-prosjektet • Prosjektleder Per Øystein Andersen • Hovedprosjekt: • Lede overføringen fra domstolene til SK og økonomiske ansvar for kostnadene - i seg selv meget omfattende • Innføring/konvertering nytt tinglysingssystem (Regin@) • Delprosjekter: • Etterskuddsvis betaling • Pantebok Ullensvang, erstattet av • Kundesenter Ullensvang • Tinglysing borett Ullensvang • Elektronisk tinglysing • Skanning

5. TR-prosjektet • Andre involverte aktører: • Norsk Eiendomsinformasjon AS • Miljøverndepartementet • Domstoladministrasjonen • Statens kartverk • Kommunal- og regionaldepartementet

7. Eiendomsdivisjonen 2007 Direktør Magnar Danielsen Internasjonal Helge Onsrud Matrikkel Heming Herdlevær Tinglysing Anne Cathrine Frøstrup Ullensvang Reidun R. Mjør

8. Tinglysingsavdelingenorganisasjon 2003

9. Tinglysingsavdelingen 2007

10. Overføringene • ”Tilfeldig” rekkefølge • Avhengig av ny domstolsstruktur • Ennå ikke overført: • Inderøy tingrett (07.09.2007) • Namdal tingrett (07.09.2007) • Stjør- og Verdal tingrett (05.10.2007)

11. Volum • Pr. 01.01.2006: • Ca 300 000 dok. pr. år • Pr. 31.12.2006: • Ca 700 000 dok. pr. år • Pr. 31.12.2007: • Ca 1 200 000 rettsstiftelser pr. år • Ca 4800 pr dag i snitt

12. Krav til rasjonalisering • E-tinglysing • pilotprosjekt pantedokument, oppstart mars 2007 • Skanning av papirdokumenter • oppstart våren 2007, skanning av tinglysingskopi og hjelpedokumenter • ikke eksisterende pantebok

13. Store utfordringer videre... • Håndtere ca 1,2 mill rettsstiftelser • Kompetansebygging • Størst grad av brukervennlighet • Sikre rasjonaliseringsgevinst

14. Overføring til Statens kartverk- nye rutiner for brukerne • Postforsendelse • Mindre ”over-disk-veiledning” • Dokumentene kontrolleres først på ”dag 2” • Retur av ikke tinglyste, mangelfulle dokumenter • Etterskuddsvis betaling • Viktig med rekvirentopplysninger • Blankettforskriften § 2

15. Saksgang – 4 dagers syklus • Dag 1: Postmottak og journalføring • Dag 2: Dokumentkontroll og registrering • Dag 3: Konferering • Dag 4: Utsendelse • Forutsetter korrekt utfylte og innsendte dokumenter

16. Formål med tinglysing • Skape et særskilt rettsvern • den beskyttelse lovgivningen gir en rettighet mot å falle bort el. bli redusert som følge av disposisjoner fra tredjemann • beskytter kun den gode tro, jf tinglysingsloven § 21

17. Grunnbokens troverdighet • Negativ troverdighet • Man skal kunne stole på at det registeret ikke opplyser om, heller ikke gjelder • Ikke gjennomført med streng konsekvens da det ikke er tinglysingsplikt • forutsetter god tro, jf tgl § 21 • Positiv troverdighet • Man skal kunne stole på at de opplysninger grunnboken gir er riktige • Ikke gjennomført med streng konsekvens; kompenseres med erstatningsplikt, jf tgl § 35

18. Hva kan tinglyses? • Tinglysingsloven § 12: • ”Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom i embedskretsen.” • Vurderes i lys av formålet med all tinglysing • å skape et særskilt rettsvern • dersom retten allerede har rettsvern i form av lov eller offentligrettslig vedtak, er det ikke behov for tinglysing

19. Rett tinglysing til rett tid • Krav til klarhet og form, tgl § 8, tgl.forskr § 4 m.fl. • Den som sender inn må besørge de rette opplysninger • Objektivt erstatningsansvar for tinglysingsfeil, tgl § 35 • Rett tinglysing er prosessforebyggende

20. Praktiske problemstillinger

21. Grensejusteringer – registerførers kontroll • Hjemmelskontroll, jf. tinglysingsloven § 13 første ledd: • Samtykke av hjemmelshaver på tidspunktet for tinglysing av målebrev, ev. fullmakt: Hjemmelshavers navn skal fremkomme som rekvirent, jf avtl. § 10 første ledd. • Vi baserer oss på at kommunen gir opplysninger om rett rekvirent på tinglysingstidspunktet • Kontroll av om vilkårene for grensejustering er til stede: • Arealets størrelse • Ot.prp. nr. 47 (1994-1995) pkt 3.5 tredje avsnitt (forarbeid til delingsloven § 4-2)

22. Grensejusteringer • Kun mindre arealer, jf Ot.prp. Nr. 48 (80-81) • Nødvendig for å unngå ulageleg grense • Grensejustert areal vurderes opp mot avgiver-og mottakereiendom • Hensynet til pantesikkerhet • Hensynet til konsesjonsregelverket • Hensynet til dokumentavgiftsregelverket

23. Tinglysing av målebrev • Delingsloven § 4-2 første ledd: • Målebrev tinglyses dersom • nødvendig for å opprette registerenheten i grunnboken eller • målebrevet gir uttrykk for at det er foretatt arealoverføring etter reglene om grensejustering • Lovendring i 1995 (Ot.prp. Nr 47 (1994-1995)) • målebrev over eksisterende grenser tinglyses ikke • begrunnelse; grunnbokens positive troverdighet omfatter ikke faktiske opplysninger • faller utenfor tinglysingsloven § 12 • målebrevet vil være tilgjengelig i kommunens arkiver og være en del av GAB-registeret og den fremtidige matrikkelen

24. Seksjonering – registerførers kontroll • Gjelder hovedsakelig de rendyrkede registerfaglige problemstillinger • Samtykke • Krav til klarhet og form • m.m. • Avvise uklare og mangelfulle seksjoneringsbegjæringer på lik linje med andre dokumenter som begjæres tinglyst i grunnboken, jf. tgl § 8 sammenholdt med tgl.forskr. § 4 • Varsom med å overprøve typiske kommunale vurderinger

25. Seksjonering – vanlige mangler • Bruksnummerets yttergrenser fremkommer ikke entydig av situasjonsplanen • Marker yttergrensene • Motstrid mellom begjæringens pkt 3 og medfølgende etasjeplaner/situasjonsplaner • Pkt 3:fordelingsliste over seksjonene med snr, formål, brøk og tilleggsareal • Eks rubrikk 3 er fylt ut med tilleggsareal B eller G uten at dette entydig gjenspeiles i skissene • Sum teller og nevner ofte ikke utfylt

26. Seksjonering – vanlige mangler • Pkt 5 Alle feltene skal som hovedregel fylles ut • unntak: pkt 5h) fylles ikke ut dersom kun formål ”N” • Pkt 7 Underskrifter må være leselige • signaturrett må dokumenteres • ved urådighet må skriftlig og entydig samtykke fra rettighetshaver legges frem

27. Reseksjonering – vanlige mangler • Panthavers samtykke (i original) mangler • Esl § 12 siste ledd og § 13 siste ledd • Gjelder kun direkte berørte panthavere • Reseksjonering er ikke begjært av rette vedkommende • Esl §§ 12 og 13 • Styret, sameiermøtet og de aktuelle seksjonseiere • Pkt. 4 Mangelfull beskrivelse av hva reseksjoneringen omfatter • Uten å vite hva reseksjoneringen går ut på er det vanskelig å foreta trygg hjemmelskontroll

28. Oppløsning av tingsrettslig sameie som følge av seksjonering • Begjæring om oppløsning av sameiet/fordeling av de ulike seksjonene mellom de tidligere sameierne bør inngå i seksjoneringsbegjæringen • sparer tinglysingsgebyr • sparer også ofte dokumentavgift, det beregnes kun dokumentavgift på den del som overstiger tidligere delingsforhold

29. Opphevelse av seksjonering • Begjæring fremsettes av samtlige seksjonseiere • Prioritetskollisjoner mellom panteheftelser må avklares • Ikke reseksjonering

30. www.tinglysing.no eller Kundesenteret tlf. 32 11 88 00

31. Spørsmål?