1 / 41

Samhandlingsreformen Rådgiver Helge Garåsen Åre 2. februar 2009

Samhandlingsreformen Rådgiver Helge Garåsen Åre 2. februar 2009. Bakteppe:. Vi har en god helsetjeneste, som fungerer godt og med god kvalitet for de fleste Men vi har pasientgrupper som opplever at tjenestetilbudet ikke henger godt nok sammen Personer med kroniske lidelser

ling
Download Presentation

Samhandlingsreformen Rådgiver Helge Garåsen Åre 2. februar 2009

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. SamhandlingsreformenRådgiver Helge GaråsenÅre2. februar 2009

  2. Bakteppe: Vi har en god helsetjeneste, som fungerer godt og med god kvalitet for de fleste Men vi har pasientgrupper som opplever at tjenestetilbudet ikke henger godt nok sammen Personer med kroniske lidelser Personer med omfattende hjelpebehov Eldre med flere lidelser En del av de som har psykiske lidelser En del av dem som har rusproblem

  3. Mye samhandling skjer i dag på tross av systemet

  4. 3-delt prosjekt Ekspertgruppe Prosjektgruppe i HOD Dialogprosjekt Sekretariat for arbeidet med reformen

  5. Sykehus – doblet budsjett på 7 år 102 mrd 2009 50 mrd 2002

  6. Vi blir eldre og eldre mot 2050 Kilde: SSB

  7. Sykdomsbildet endrer seg Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser demens Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt 1900 1950 2000 2050

  8. Fase 1: Manglende helhet i tjenesteleveransen

  9. Ingen systemer understøtter helheten Manglende beslutningssystem på politisk myndighetsnivå Ulik forståelse av målet for tjenesten Ingen framstår som eier av den helhetlige prosessen som skal svare på pasientens behov Pasientens posisjon er uklar PB

  10. Fase 2: Kommunenes utfordringer Uhensiktsmessig fordeling av oppgaver og ressurser mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten LEON-prinsippet – god kvalitet og god samfunnsøkonomi

  11. 82 fastleger – 55959 konsultasjonerSEDA • eldre >75 år 7414 kons. - 13,2 % • demens - 0,8 % • kols 804 kons. – 1,4 % • diabetes 2079 kons. – 3,7 % • kreft 637 kons. – 1,1 % • psykiatri 5765 kons. – 10,3 % • 1 av 3 drar i sykebesøk etter anmodning fra omsorgstjenestene

  12. Noen eksempler • 50 000 innleggelser hvert år pga ”utilsiktede hendelser” med legemidler • Ø.hjelps-innleggelser hvert år av andre enn fastlegen er på ca 415 000

  13. Gj.snittlig timetall omsorgstjenester per uke etter alder og bistandsbehov

  14. Fase 3:Utviklingen er alvorlig i forhold til å sikre en bærekraftig utvikling

  15. Vi bruker mest – men er vi best? • Sykehus 90 mrd • Kommuner 85 mrd • Folketrygd 20 mrd 195 mrd 135 mrd 2008 2002

  16. Ressursutviklingen i helsetjenesten Størst kostnadsvekst per innbygger i Norden Dårligere effektivitetsvekst (kostnad per liggedøgn, kostnad per behandling) Størstedelen av ressursene i psykisk helsevern brukes i spesialisthelsetjenesten

  17. Ressursutviklingen i helsetjenesten Ca halvparten av ressursene brukes siste leveår, mens vi bruker forholdsvis lite på forebygging Enkelte land har greid å få til en reduksjon i veksten av personer med funksjonstap, og samtidig ha en høyere kostnadseffektivitet (eks. Finland)

  18. Krevende utvikling fremover Andelen eldre vil øke, mens andelen yrkesaktive vil bli redusert Mangel på arbeidskraft kan bli et økende problem Velstandsforbedringen forventes å fortsette, og gi seg utslag i økt standard på helse- og omsorgstjenester

  19. Utviklingen fremover Antall eldre over 80 år vil øke med ca 50 % fra 2007 til 2030 Aldersrelatert sykdom med stort samhandlingsbehov vil øke: 200 000 personer har KOLS. Antas å bli 3. viktigste dødsårsak på verdensbasis i 2020 60 000 personer hadde demens i 2005. Tallet vil fordobles til 2035 90 – 120 000 er diagnostisert med diabetes. En like stor gruppe er i risiko for å utvikle diabetes, eller er udiagnostisert. Antall krefttilfeller vil øke. Kreft vil utgjøre 25 % av alle dødsfall i 2020

  20. Spesialister på rett nivå? 2 300 psykologer 470 psykologer 11 000 leger sykehus og privat praksis 4 400 fastleger og kommuneleger

  21. PASIENTEN I SENTRUM SYKEPLEIERENES OBSERVASJONSDIAGNOSER PÅ ALLMENNPRAKTIKERPASIENTER I ENGELSK SYKESTUE: “GONE OFF THEIR LEGS” Blodfattig? Dehydrering? Feilernæring? Multi-/feilmedisinering? Medikamentbivikning? Fall? Hypoksi? Døgnrytme? Avføring? Vannlatning? Hygiene? Pårørende? Nettverk? Bolig?

  22. KOLS i kommunehelsetjenesten • Kurs for hjemmetjenesten • Kontakt med fastlegen • Ring og spør sykehuset • ”Min KOLS bok” Resultat • Færre reinnleggelser • Bedre livskvalitet • Sparer senger og penger Stabil Litt verre Mye verre Kilde: St. Olavs hospital / Trondheim kommune

  23. 16 % Moderat 84 % 30 % Mild KOLS - pasienter og ressurser Alvorlig 70% Pasienter Ressurser St. Olavs hospital/Ericsson et al, Poster ATS 2002

  24. Søbstad helsehus – mellom sykehus og kommune Tiltak • Raskt ut fra sykehus • Legehjelp, trening daglige aktiviteter • Hjem etter ca 18 dager Resultat • Færre reinnleggelser • Riktig pasient på sykehjem • Klarer seg hjemme • Lavere dødelighet • Sparer penger og senger

  25. Faglig ”skammel” i kommunen • Distriktsmedisinsk senter • Distriktspsykiatrisk senter • Forsterket sykehjem Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten

  26. RØDE KORS SYKESTUENES ÆRA 1924-1944 KJØLLEFJORD SYKESTUE Distriktslege Knut Schrøder 1936: “På dette halvår har jeg hatt 76 patienter, 4 appendectomier, 4-5 brokkoperasjoner, en sterilisatio, et par evacuasjoner, flere tonsillectomier, et par fingeramputasjoner, småtumores og tallrike incisjoner. Jeg bruker både spinalanestesi og ether, og hittil har inngrepene gått uten en komplikasjon, ja så og si uten ergrelse eller engstelse. Nu ja, jeg vet ialfal nok til ikke å innlate meg på større og tvilsomme saker, og det gir en viss trygghet.”

  27. Hvordan brukes sykestueplassene i Nordkapp? 1.Akuttmedisinsk diagnostikk og behandling 2. Stabilisering før transport til sykehus 3. Behandling av enklere tilstander 4. Lavterskeltilbud til kronisk residiverende syke. 5. Kreftbehandling og terminal omsorg. . • Lokal rekonvalesens/rehabilitering: forkorter sykehusopphold • Utredning til et visst nivå

  28. SYKESTUE - VANLIG ORGANISASJONSMODELL

  29. Liggedager på sykehus for ulike medisinske tilstander per 1000 innbyggere i kommuner med og kommuner uten sykestue I ALT Med sykestue: 821 dager Uten sykestue: 1812 dager

  30. 41 døde i Nordkapp 1996 Dødssted Hjemmet 7 (17 % - 14 %) Sykehjem 9 (22 % - 26 %) Sykestue 14 (34 %) Sykehus 11 (27 % - 60 %) % : sammenligning med hele Norge

  31. Et fremtidig samhandlingssenter?

  32. Mye samhandling skjer i dag på tross av systemet

  33. Helsekommune – Bø, Sauherad, Nome Bø 5 500 Sauherad 4 260 Nome 6 570 16 330 innbyggere Telemark Kilde: Wikipedia

  34. Det må lønne seg å gi pasienten rett behandling på rett sted

  35. Pasientforløp – uten brudd i overgangene Habili- tering Helse- stasjon Pleie- og omsorg Univ.- sykehus Fastlege Lokal- sykehus Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

  36. Diabetes type 2 – forløp og kostnader I dag Framtid Kostnader Tid Forebygging Kronisk syk Tidlig fase Komplikasjoner

  37. Det må gis tydeligere styringssignal som understøtter pasientens behov Det er behov for tydeligere politisk myndighetsstyring for å understøtte et mer helhetlig tilbud: Lovverk, prioritering, økonomisystem, IKT Det er behov for tydeligere fagpolitisk styring: Faglige retningslinjer De faglige behandlingsforløpene må utvikles som ”bottom up” prosesser med lokal forankring PB Det er en gjensidig avhengighet mellom ”topp down” prosesser og ”bottom up” prosesser

  38. Samlet strategi for å understøtte den ”ubrutte strengen” Jobber langs to innfallsvinker; Organisatoriske og styringsmessige tiltak Økonomiske drivere

  39. helse Kommune reform • Nasjonal helseplan • Kommunehelsereform – robusthet- definisjonsmakt! • IKT; tydeligere nasjonal styring og slagkraftige virksomheter, sette tidsfrister • Nye virksomhetstyper og nye roller for eksisterende (f.eks. fastlegene) • Personlig koordinator • Samhandlingslov • Samhandlingsperspektivet inn i utdanning og forskning • Gjennomgående vedtak for enkelte pasientgrupper med omfattende og vedvarende tiltaksbehov

  40. Samhandlingsreformen Hvilke økonomiskeogjuridiske systemer trengs for at rett samhandling skal skje på grunn av systemet?

  41. Samhandlingsreformen – april 2009

More Related