Av Per Arne Bjørkum Statoil

1. Ny kunnskap om naturen - hvorfor det blir konflikter Kilde - 2009 Av Per Arne Bjørkum Statoil Wegner seminar UiO 7.2.2012

2. Tenk nytt!

3. Eksempel på Ohm 1787-1854 s

5. Elektrisitet var noe nytt, noe underlig..noe man ikke forstod hva var … nærmest mystisk

6. Elektrisitet var noe nytt, noe underlig..noe man ikke forstod hva var … nærmest mystisk Og Ohms forklaring (årsak-virking) var spekulativ og ikke lett å forstå.. men det stemte med det man observert!

7. Alle etterspør nytenking, men de “hater” nytenkeren (fordi de forstår ham ikke)

8. Myten om forskere… Forskere flest fortrekker nyheter som bekrefter de de allerede vet

9. En av utfordringen er: Logikken Aristoteles

12. Det logiske = rasjonelt

13. Det logiske = rasjonelt = sant

14. Det logiske = rasjonelt = sant = virkelig

15. Det logiske = rasjonelt = sant = virkelig = ?

16. Det logiske = rasjonelt = sant = virkelig = uforanderlig

17. Kanonkules bane: 1400-tallet.. Hvorfor?

18. Kanonkules bane: 1400-tallet.. Aristoteles: Kun en kraft kunne virke om gangen 1 2 Først på-tvungen (1), dernest naturligbevegelse (2) (vertikalt nedover)

19. Evnen til å tenke logisk …og de som er «gale» John Locke «Det synes ikke for meg som om de gale har mistet evnen til å resonnere. De har satt sammen ideene veldig galt, og antatt dem for å være sanne. For, i deres forestillingens vold, har de tatt oppdiktninger for virkelighet. Men de foretar riktige deduksjoner fra disse oppdiktninger.» 1632-1704 J. Locke, An Essay Concerning Human Understanding (1690) (Locke hadde ansatsene både til moderne psykologi og psykoanalyse)

20. Den kollektive «galskapen» Implikasjonen er: at vitenskapen, og våre (kollektive) oppfatninger kan være gale, uten å være ulogiske!

21. Einstein om teori og logikk «The chief attraction of the theory lies in its logical completeness» Ideas and Opinions, 1954 1879-1955

22. Hovedutfordringen er den etablerte kunnskapstrukturen som er beskyttet av den etablerte ekspertisen og er synliggjort i Beste Praksis Dokumenter (manualer/tabeller) pluss i vitenskapelige publikasjoner - og ikke minst i lærebøker

23. “Det etablerte strukturen…Beste Praksis

24. hmmm

25. Behovet for logisk orden (til enhver tid) er det største hinder for nytenking

26. Galilei Han tok et oppgjør med Aristoteles sin naturfilosofi 1565-1642

27. Galilei rettet kikkerten mot månen… og tegnet dette Foto av månen Galilei… slik han tegnet månen i 1610

28. Krise! for aristotelikerne Månen var i følge Aristoteles helt kulerund og var lagd av eter (det såkalte femte elementet) ! Himmelen var perfekt,- og uforanderlig! Krystallinsk eter

29. Den aristoteliske naturfilosofien må berges…!!. Løsning Månen var dekket av et usynlig krystallinsk skall lagd av eter, - men vi kunne ikke se det!

30. Den aristoteliske naturfilosofien må berges…!!. Løsning Månen var dekket av et usynlig krystallinsk skall lagd av eter, - men vi kunne ikke se det! Ad-hoc forklaring (Bortforklaringer) Einstein: det er trolig alltid mulig å forsvare seg slik Og det er lovlig!

31. Burken av ad hoc antagelser i vitenskapen..for å berge en teori… "For er det ofte, kanskje alltid mulig å forsvare det generelle teoretiske fundament og tilpasse teorien til fakta ved hjelp av kunstige tilleggsantagelser» Autobiographical Notes, 1953

32. Ser du noe somer galt her?

33. ?

34. ? Og…

35. Galilei rettet (i 1610) også kikkerten mot Jupiter .

36. Der såg han noe …. . …de fire månene… som sirklet rundt

37. ErikkeJordaverdens Sentrum? (som alt sirklerrundt) slik, Aristoteleshevdet…? Finnes det andre (mini) sentre? KRISE!! .

38. Rapport fra en meget respektert professorkollega ved Universiteteti Padua som var skeptisk til å se i kikkerten… • «Jeg ønsker ikke å akseptere påstander om noe jeg ikke har sett»..«og det å se gjennom disse glassene gir meg hodepine. Jeg har fått nok! Jeg ønsker ikke å høre mer om dette!» • Cesare Cremonini (1550-1631), • professor i aristotelisk filosofi • Noen mente at hvis vi skulle sett så godt hadde Gud utstyrt oss med • et slikt syn. • «Nakedeye» paradigme

39. Schopenhauer mente at når man diskuterer med noen, er det ikke intellektet man diskuterer med, men viljen. • Og da kan det være vanskelig å føre meningsfulle diskusjoner. • Fordi: 1788 –1860

40. Schopenhauer mente at når man diskuterer med noen, er det ikke intellektet man diskuterer med, men viljen. • Og da kan det være vanskelig å føre meningsfulle diskusjoner. • Fordi:hvis man forstår et • standpunkt, er det vanskelig • å samtidig være uenig! 1788 –1860

41. Så: ikke undervurder frykten for å forstå «motstanderne»..

42. Litt om viljen til å fortstå …. «Påtvunget kunnskap blir aldri sjelens varige eie» Platon

43. Kan empirisk data tvinge noen til å endre syn? Wegner

44. Newtons teori om lys (1665/1704) Lys bestod av PARTIKLER med ulik størrelse og lyset farger er en indre egenskap ved lyset (hvitt er en blanding av alle farger), og er ikke en egenskap ved glass.

45. Eksperiment.. Thomas Young (1773-1829)

47. Poissons teoretiske forutsigelser fra en artikkel av Fresnel (Poission ble bedt om å være refree) Augustin-Jean Fresnel (1788—1827) disk . Interferens ville gi hvit flekk midt i skyggen • Dette mente Poisson var meningsløst. Ergo var det feil!

48. Siméon Denis Poisson (1781-1840) Dette ble testet, og det stemte. Poisson fikk dette tilsendt, men endret han oppfatning…?

49. Nei Poisson forble en hengiven tilhenger av Newtons partikkel-teori for lys Siméon Denis Poisson 1781-1840

50. Noen ganger blir løsningen for mye også for de som kommer med den…