1 / 32

Klimaendringar – utfordringar for Vestlandsjordbruket

Klimaendringar – utfordringar for Vestlandsjordbruket. Kyrre Groven Vestlandsforsking. Disposisjon. Klimaendringane Første utfordring: Utsleppsreduksjon Andre utfordring: Sårbarheit og tilpassing. Klimaendringane. Naturleg drivhuseffekt. 1% av atmosfæren er drivhusgassar

lakia
Download Presentation

Klimaendringar – utfordringar for Vestlandsjordbruket

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Klimaendringar – utfordringar for Vestlandsjordbruket Kyrre Groven Vestlandsforsking

  2. Disposisjon • Klimaendringane • Første utfordring: Utsleppsreduksjon • Andre utfordring: Sårbarheit og tilpassing

  3. Klimaendringane

  4. Naturleg drivhuseffekt • 1% av atmosfæren er drivhusgassar • Slepper gjennom energirike solstråler, fangar langbølgja varmestråling • Eit vilkår for livet på jorda • Utan drivhusgassane: Gjennomsnitts-temperatur -19ºC og islagte hav

  5. Menneskeskapt drivhuseffekt • Fossil energi: Frigjer karbon som har vorte lagra i bakken i løpet av ½ milliard år • 35% meir CO2 i atmosfæren i dag enn i 1750 • 3-dobling i 2100 • Syntetiske klimagassar med lang levetid • Tregheit i klimasystemet

  6. IPCC 2007: Kva effektar får klimaendringane? • Press mot sårbare økosystem og artar, særleg i polare strøk • Vass-system vil bryte saman, vassmangel for 250 mill. menneske • Kystsamfunn vert råka av flaum og havnivåstiging • Jordbruksproduksjonen i Afrika vert hardt råka, inntil 50% red. • Ventar 30% reduksjon i avlingane i Sentral- og Sør-Asia • Globalt: Auka potensial for matproduksjon ved 1-3 graders temp.auke, ut over dette vil potensialet minke Frå www.sft.no

  7. Korleis blir klimaet på Vestlandet i 2100? Kjelde: RegClim 2005 (IPCC 3. hovudrapport) • 2-3°C auke i middeltemperatur • Ca 13% auke i årsnedbøren • Ca 20% nedbørsauke om hausten • Ekstremnedbøren aukar om haust/vinter, minkar om våren

  8. Stor skilnad mellom ulike klimamodellar

  9. Utsleppsreduksjon

  10. Globale utslepp frå jordbruket • Prosessutslepp frå landbruket sto i 2005 for 12% av dei menneskeskapte klimagassutsleppa (IPCC 2007) • Lystgass (N2O) 54% • Metan (CH4) 46% • Karbondioksid (CO2) <1% • Matproduksjon står for ca 20% av dei menneskeskapte klimagassutsleppa (von Koerber et al. 2000) • Jordbruk: 52% • Foredling: 6% • Handel/distribusjon: 13% • Forbrukar: 29% • NB! Usikre estimat

  11. Vegtrafikk og landbruk jamstore Hydro og Elkem dominerer biletet Same prosent som globalt Klimagassutslepp i Sogn og Fjordane 2005

  12. Auke for alle mobile utslepp Nedgang for fyring i hushalda og alle prosessutslepp Sektorvis utvikling Sogn og Fjordane 1991-2005 Utslepp frå prosessindustrien er ikkje med

  13. Utslepp frå landbruket i Sogn og Fj. 2005 • Prosessutslepp • På landsbasis står landbruket for: • 51% av metanutsleppa • 44% av lystgassutsleppa

  14. - 20% Utvikling i husdyrtalet i Sogn og Fjordane

  15. 10% reduksjon i oljeproduksjonen svarer til 100% reduksjon i dei samla norske utsleppa Utslepp frå norsk produksjon er om lag like stor som utslepp frå norsk forbruk Nordmenns forbruk i utlandet (sydenturar) Nordmenns forbruk i Norge Oljefondet Utanriksfart + fly i utlandet ”Kyoto-utslepp” : Produksjon + privatbilisme Kor stort er ”det norske utsleppet”?

  16. Den store utfordringa: CO2 • FNs klimapanel foreskriv 70-80% reduksjon av klimagassar innan 2050 – det betyr farvel med fossilsamfunnet • Overgang til landbruk utan innsats av fossil eneregi er den store utfordringa • Naturlege funksjonar har i stor grad blitt erstatta av massiv energiinnsats – industrijordbruket er ikkje berekraftig

  17. Korleis redusere utsleppa av metan? • Metan frå vomgass (ca 85% av CH4-utsleppa frå landbruket) • Redusere forbruket av kjøt • Endringar i fôrsamansetting? • Oppsamling av metan frå husdyrrom (oksidering til CO2) • Metan frå gjødsellager • Anaerob gjæring i tette tankar, brenne gassen. Dyrt • Aerob omsetning • Skilt lagring av fast og flytande, kompostere fast møk • Luftekanalar i golvet for varmgang i tallen • Våtkompostering, sprøyte luft inn i blautgjødsla

  18. Fordelar med våtkompostering • Kan kombinerast med nærvarmeanlegg • Redusere amoniakk-tap til luft ved gjødselspreiing • Varmgang bidreg til å drepe ugrasfrø og smittestoff • Jamnare fordelt gjødslemasse • Reduserte luktproblem • Små utstyrs- og driftskostnader

  19. Korleis redusere utsleppa av lystgass? • Redusert N-gjødsling og optimal gjødselutnytting • N2O-utslepp frå dyrka mark aukar med tilførsla av N, både husdyrgjødsel og kunstgjødsel • Tiltak for god gjødselutnytting utan klima-motivasjon • God jordstruktur • Mikrobiologisk omdanning av mineralsk N til N2O • Denitrifikasjon i fuktig jord • Nitrifikasjon i middels fuktig jord • Høgt vassinnhald + finkorna, tett jordstruktur aukar N2O-utsleppa • Unngå tunge landbruksmaskinar (særleg vår/haust) • Grøfting av vass-sjuk jord

  20. Korleis redusere utsleppa av lystgass? (2) • Unngå gyllespreiing med tankvogn • Tankvogn med 3-5 tonn gylle + tung traktor lite gunstig • Vasstilsetting for å redusere gasstrykk/lukt kan doble volumet som skal spreiast • Gyllespreiing med slange • Vatningsvogn der slangetrommel flyttar spreiaren • Slange med spreiar i enden som vert flytta manuelt • Slange kopla til lett traktor, hydraulisk styring • Unngå spreiing gjennom luft • 2,5% av N knytt til avrenning endar som N2O i atmosfæren • Pløye ned husdyrgjødsel lite eigna på Vestlandet • ”Blekksprut” i kombinasjon med slangespreiing – rimelegare enn trykkinjeksjon (DGI)

  21. Gir økologisk landbruk mindre utslepp enn konvensjonelt landbruk? • Korte, lukka material- og energikretsløp • Ikkje bruk av kunstgjødsel, som har ulempene: • Energikrevjande produksjon, N-utslepp frå produksjon • Større N2O-utslepp frå jord • Tar sikte på å auke humusinnhaldet i jorda • Bind karbon i jordsmonnet (tyske forsøk: 6% av C som blir tilført jordsmonnet i øk. prod. vert lagra i humusen, medan konv. bruk har tap av bunde C over tid) • Aukar vassleiingsevna og reduserer vatningsbehovet

  22. Energibruken i økologisk og konv. produksjon • Forsøk i sør-Tyskland med 18 øk. og 10 konv. Bruk • Økologisk: 5,4 GJ per ha og år • Konvensj.: 11,9 GJ per ha og år • Lågare avlingar i økologisk produksjon gir om lag same energieffektivitet • Lineær samanheng energi-input og klimakonsekvens

  23. Sårbarheit og tilpassing

  24. Varmare klima – ein fordel for landbruket? • Lenger vekstsesong – tredjeslått i sikte? • Høgare CO2-innhald i atmosfæren gir auka fotosyntese • Kan nytte meir varmekrevjande vekster / høgtytande sortar • Skogen: Tregrensa høgare til fjells

  25. …eller ulempe? • Overvintringsskadar • Skadedyr / sjukdommar • Meir nedbør gir vanskelegare driftsforhold • Meir erosjon og avrenning i åkerbruket Generelt: Husdybruket er robust

  26. Overvintringsskadar • Temperatursvingingar rundt frysepunktet • Isbrann • Milde periodar om vinteren set i gang spiring, med frostskadar som resultat • Val av plantemateriale har gjort oss særleg sårbare for slike skadar. Sørlege proviniensar blir lettare lurt til å spire enn nordlegare sortar

  27. Skadedyr / sjukdom • Nye skadedyr og plante-/ dyresjukdomar • Hyppigare angrep • Auka bruk av plantevernmiddel og medisinering • Eks. blåtunge (”bluetongue”) • Virussjukdom på drøvtyggarar • Vert overført av sviknott (Culicoides sp.) • Tidlegare berre i sør-Europa • Rask spreiing i Tyskland, Belgia og Nederland 2007 • Opp til 20% dødeligheit i besetningane

  28. Meir nedbør skaper utfordringar • 20% meir nedbør om hausten og oftare intense nedbørepisodar • Jordpakking – ugunstig i høve til lystgassutslepp • Vanskelegare drift på brattlendte bruk, problem å berge avlinga seint på året?

  29. Då ”Loke” kom til Vestlandet

  30. Sårbarheit for klimapolitikk • I første omgang vil det bli dyrare å drive med høg innsats av fossil energi • På seinare stadium vil landbruket bli tvinga til å trappe ned bruken av olje

  31. Ulike tilpassingsstrategiar • Overgang til andre produksjonar • Endra lokalklima Luster: Frå frukt til bær • Jordvern og bondevern • Global matproduksjon kan gå ned, medan folketalet veks • Norsk matjord blir verdifull pga god tilgang på vatn • Nedbygging av dyrkajord, bruksnedleggingar og tap av kompetanse i landbruket er ei større utfordring for samfunnet enn at vilkåra for matproduksjon endrar seg • Omlegging til økologisk drift

More Related