Understanding Innovation Systems: A Comprehensive Overview

1. Innovasjonssystemer Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07

2. Generelle trekk • Det har vært en betydelig interesse for innovasjonssystemer (IS) siden 1987 • Hovedtyper av IS er nasjonale, regionale og sektorielle • IS er et fleksibelt og anvendelig begrep som kan benyttes i en rekke ulike analyser • IS har blitt gjenstand for stor interesse hos politikere og i virkemiddelapparatet

3. Definisjon av IS • Definisjoner fra Edquist 2005: • Innovasjoner – skiller mellom produkt og prosessinnovasjoner • Produktinnovasjoner er nye eller bedre varer eller tjenester • Prosessinnovasjoner – teknologisk eller organisatorisk bedre måter å produsere varer og tjenester på • Innovasjonssystemer – faktorene som bestemmer innovasjonsprosessen – alle viktige økonomiske, sosiale, politiske, organisatoriske og institusjonelle forhold som påvirker utvikling, diffusjon og bruk av innovasjoner • Faktorene + relasjonene mellom faktorene er konstituerende for SI • Funksjonen til et IS er å gjennomføre utvikling, diffusjon og bruk av innovasjoner

4. NIS • Det er to ulike forståelse av nasjonale innovasjonssystemer (NIS) – en smal og en vid • Den smale ser NIS som lite annet enn en nasjons FoU system, tesen er at universiteter, høgskoler, institutter og bedrifters FoU avdelinger sammen med relasjonene mellom disse utgjør et NIS • Lundvall har en videre forståelse som ser NIS som del av en alternativ økonomiforståelse der interaktiv læring og bruker-produsent interaksjon og innovasjon er i sentrum for analysen • Produksjonssystemet og det ’institusjonelle oppsettet’ utgjør til sammen et IS (Lundvall)

5. Styrker ved IS • Setter innovasjon og læreprosesser i fokus for analysen. Andre perspektiver forstår teknologisk endring som exogent gitt • Interdisiplinært • Et historisk og evolusjonært perspektiv, optimalisering er irrelevant • Vektlegger gjensidig avhengighet og ikke-linearitet • Vektlegger institusjoner betydning

6. Svakheter ved IS • Uklar begrepsbruk • Institusjon brukes ulikt hos forfattere, betyr noen ganger aktører, andre ganger ’spillets regler’ • Uklare grenser for hva som er innenfor og utenfor IS’ene • Ikke en teori, men en tilnærming eller et konseptuelt rammeverk for en lang rekke analyser og politiske virkemidler

7. Aktiviteter innen et IS • FoU som skaper kunnskap innen engineering, medisin og naturvitenskap • Kompetansebygging som undervisning og trening, bygging av human kapital • Utvikling av nye produkt markeder • Organisasjonutvikling nødvendig for utvikling av innovasjoner, FoU organisasjoner, entrerprenørskap, intraprenørskap • Finansiering av innovasjoner (smart kapital) • Konsulenttjenester relevante for innvasjonsprosessen som teknologioverføring, markedsinformasjon og juridisk rådgivning

8. Tre former for læring • Innovasjon finner hovedsakelig sted i foretak og skaper nye produkter og prosesser • FoU ved universiteter, institutter og i bedrifter som leder til offentlig tilgjengelig kunnskap og kunnskap eid av private • Svært viktig med gode koblinger mellom statige FoU institusjoner og bedrifter • Kompetanseutvikling som utdanning og trening ved høgskoler og i bedrifter som resulterer i human kapital

9. Interaksjon • Konkurranse er en interaktiv prosess der aktørene er rivaler som påvirker insentivene for innovasjon • Transaksjoner – der varer og tjenester kjøpes og selges mellom aktører • Nettverk der kunnskap overføres gjennom samarbeid og langsiktige relasjoner

10. RIS • Cooke 2000: A RIS ’consists of interacting knowledge generation and exploitation sub-systems linked to global, national and other regional systems for commercialising new knowledge’ • Bygger på en forståelse av at regioner i økende grad er viktige for innovasjon gjennom regionale nettverk, lokale klynger og kontakter med FoU institusjoner • Enklere med utveksling av taus, stedbundet kunnskap i geografisk og organisatorisk tette miljøer

11. Typer av RIS • Bygger på en vid forståelse av IS • Forsøker å reflektere den begrepsmessige og empiriske variasjonen av måter å koble produksjonsstrukturen og det ’institusjonelle oppsettet’ på • Skiller mellom: • Territorielt forankret regionalt innovasjonssystem uten mye kontakt med kunnskapsorganisasjoner • Regionalt nettverk innovasjonssystem har en mer planlagt karakter gjennom bevisst politisk styrking av FoU, voksenopplæring m.m.

12. Nye typer IS • New Economy Innovation Systems or Enterpreneurial Innovation Systems • Får sin styrke fra lokal venture (risiko) kapital, entreprenør-forskere, markedet og inkubatorer. Kalles også et venture kapital drevet system • Personal Innovation System – venture kapitalister bygger ut et personlig innovasjonsystem. Gjelder USA og IKT

13. RIS og makroforhold • Forsøk på å knytte sammenhenger mellom RIS og makro-institusjonelle forhold ved lands økonomier såkalt ’varieties of capitalism’ • Nasjonale institusjonelle rammeverk vokser fram for å støtte visse former for økonomisk aktivitet. • Tyskland og de nordiske landene baserer sine konkurransefortrinn på diversifisert kvalitetsproduksjon (koordinerte markedsøkonomier) • US og UK er mest konkurransedyktige i næringer basert på forskningsdrevet innovasjon (liberale markedsøkonomier) • Dette speiles i store variasjoner i hvilke relasjoner som vil prege den lokale sosiale organiseringen av innovasjon og produksjonssystemer • Samarbeid mellom ledere og ansatte er uvanlig i liberale markedsøkonomier, som på den andre siden er gode på raske omstillinger

14. RIS - klynger • Viktig å holde klynger og RIS fra hverandre • En region kan ha mange klynger men i hovedsak ett RIS

15. Eksempler? • Hvilke eksempler kan vi peke på i Norge, i Oslo?