Intellektuelle i middelalderen Le Goff

1. Intellektuelle i middelalderenLe Goff HIS2139 Vår 2006 Forelesning 5

2. Skoler og lærdomi tidlig middelalder • Klostre • Skoler og tenkning en bigeskjeft • Lærdom ikke et mål i seg selv • Karolingisk renessanse • Skole ved palasset – for adelssønner, prester • Renessanse for en liten elite (funksjonærer ved hoffet) • Manuskripter luksusgjenstander - mer for øyet enn intellektet • Ingen oppfordring til nye ideer • Kunnskap var en skatt, lesning ikke et redskap • Martianus Capellas syv frie kunster: trivium (grammatikk, retorikk, dialektikk/logikk), quadrivium (aritmetikk, geometri, astronomi, musikk)

3. Katedralskoler • Ved bispesetene • Utdannet kommende administratorer • Basis opplæring i grammatikk, retorikk, noe teologi • I tillegg: opplæring i mores • Mest kjente: Chartres, Rheims, Køln, Laon, Speyer, Liège

4. Gjenoppdagelsen av antikken • Gresk-arabiske verker oversatte – viktige kontaktpunkter i Spania og Sicilia • Antikke filosofer ansett som de fremste innen de syv frie kunster • Chartres • interesse for mennesket, naturen og kosmos

5. Nye skolemestere og studenter • Goliarder • studenter uten fast skole • Samfunnskritikk – mot pave, munker, prester, krigere – for livet på kroa • Abelard (ca. 1079-ca. 1142) • Riddersønn som velger studier • Oppsøker de beste lærerne – blir mester • Dialektiker – Sic et Non • Etiker - Sinnelagsetikk • Humanist – må forstå for å tro • Sterkt angrepet av Bernard av Clairvaux og andre

6. Intellektuelle som ny sosial gruppe • Ny type intellektuelle spesialister/håndverkere • Årsaker: • Byutvikling, handel og folkevekst • Primogenitur(?) • Økt administrasjon og skriftbruk hos konge- og biskopsmakt – mulighet for sosial mobilitet • Gregorianske reformasjon – økt krav til lærdom • Den nye monastisismen