diversiteten i den norske uh sektoren n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Diversiteten i den norske UH-sektoren PowerPoint Presentation
Download Presentation
Diversiteten i den norske UH-sektoren

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 28

Diversiteten i den norske UH-sektoren - PowerPoint PPT Presentation


  • 99 Views
  • Uploaded on

Diversiteten i den norske UH-sektoren. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Analyseavdelingen i NOKUT. Mangfoldige høyere utdanningssystem?. Alle land har en intensjon/politisk målsetting om å ha et mangfoldig høyere utdanningssystem Institusjoner med ulike profiler, sluttprodukter etc.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Diversiteten i den norske UH-sektoren' - kim


Download Now An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
diversiteten i den norske uh sektoren

Diversiteten i den norske UH-sektoren

Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Analyseavdelingen i NOKUT

mangfoldige h yere utdanningssystem
Mangfoldige høyere utdanningssystem?
  • Alle land har en intensjon/politisk målsetting om å ha et mangfoldig høyere utdanningssystem
    • Institusjoner med ulike profiler, sluttprodukter etc.
    • I prinsippet en klar arbeidsdeling og spesialisering mellom de ulike institusjonstypene – i sum skal de gi hva samfunnet trenger av utdanning, forskning, formidling og innovasjon
hvorfor er mangfold positivt
Hvorfor er mangfold positivt?
  • Mangfold er sett på som positivt fordi det forventes:
    • å øke valgmulighetene for studentene (møter studentenes behov og fører til økt sosial mobilitet);
    • øker den totale effektiviteten i det høyere utdanningssystemet:
      • Det åpner opp høyere utdanning for samfunnet,
      • det legger til rette for og opprettholder spesialisering innen systemet,
      • det møter kravene fra et stadig mer komplekst samfunn og arbeidsmarked;
hvorfor er mangfold positivt1
Hvorfor er mangfold positivt
  • gir muligheten til å benytte ulike organisasjonsmodeller;
  • beskytter institusjonell autonomi;
  • tillater både eliteutdanning og masseutdanning;
  • Legger til rette for arbeidsdeling og spesialisering i forhold til forskning og utviklingsarbeid
  • legger til rette for reformer gjennom institusjonell konkurranse
hva styrer mangfold
Hva styrer mangfold?
  • Statlig styring versus markedet
  • Offentlige myndigheters styring av høyere utdanning: Benytte metaforen ”Gartner”
    • Pleie og opprettholde mangfoldet – (samt luke bort uønsket ”ugress”)
ulike modeller for strukturere de h yere utdanningssystemene
Ulike modeller for å strukturere de høyere utdanningssystemene
  • Diversifiserte flerfaglige system
    • USA og Canada
  • Todelt binært system
    • Tyskland, Østerrike, Sveits, Nederland og Finland: Universiteter (utdanning og forskning) versus høgskoler (rene profesjonsrettede utdanningsinstitusjoner) – nærmest vanntette skott
  • Enhetlige integrerte systemer
    • Storbritannia og Australia: Alle har benevnelsen universiteter – men likevel i ulike ”divisjoner” – klare statusforskjeller mellom institusjonene
  • Todelte systemer med muligheter for ”opprykk” (men ikke ”nedrykk”)
    • Norge og Sverige
konturene av et nytt utdanningslandskap
Konturene av et nytt utdanningslandskap?
  • Høyere utdanning preget av økt konkurranse om studenter nasjonalt og internasjonalt
  • Forskningen endrer seg i retning av større fagmiljøer - der intensjonen er høyere kvalitet
  • Tverrfagligheten og flerfagligheten øker
  • Den internasjonale konkurransen om forskningsmidler og talenter øker
  • Mange land bygger eliteinstitusjoner
h yere utdanning i endring i de nordiske land
Høyere utdanning i endring i de nordiske land
  • Høyere utdanning knyttes til økonomi – verdiskapingsperspektivet
  • Global konkurranse om talentene
  • Konsekvens: UH-institusjonene søker å konsentrere de faglige og økonomiske/-administrative ressursene i større og mer slagkraftige miljøer
  • Rendyrker dannelsen av eliteinstitusjoner
    • USA og Storbritannia har hatt det i lengre tid – nå følger flere europeiske land etter
    • Det tyske eksellensinitiativet med utvalgte ”fyrtårn”
    • Frankrike – myndighetene satt av 35 milliarder euro for bl.a. å bygge opp nye eliteinstitusjoner
norge
Norge
  • I den internasjonale konteksten er den norske høyskolesektoren unik: Ingen andre land bruker så mye tid og ressurser på FOU i sin høyskolesektor
  • Stor drift i høyskolesektoren mot ”opprykk” til universitetsstatus
    • Felles UH-lov og stillingsstruktur, felles normer og verdier
    • Går vi i retning av å få bleke kopier av originalen?
  • Bør alle få lov til å kalle seg universiteter?
    • Poenget er ikke hva de heter – men hva de gjør – eller?
kartet til tora aasland
Kartet til Tora Aasland
  • Sett inn bilde av Aftenposten
institusjonslandskapet p terti rniv institusjonell mobilitet gjennom nokut akkrediteringer 2003 10
Institusjonslandskapet på tertiærnivåInstitusjonell mobilitet gjennom NOKUT-akkrediteringer2003-10

FAGSKOLEUTDANNING

HØYERE UTDANNING

Universiteter

(8 statlige)

Vit. høyskoler

(6 statlige, 3 private)

1

3

1

3

Fagskoler med egen fullmakt (0)

Høyskoler

(29 statlige, 8 private)

8

0

Ikke-akkrediterte høgskoler

(23 private)

Fagskoler (99)

2

8

99

Alle som har fått sitt første HU-tilbud godkjent av NOKUT

Alle som har fått fagskole-tilbud godkjent av NOKUT

24.05.2014

| 13

klassifisering av h yere utdanning institusjonsprofiler
Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler

Tar utgangspunkt i EUs klassifiseringsprosjekt – U-Map

  • Viktig fordi:
    • Visualisere de høyere utdanningsinstitusjonenes unike profiler og formål
    • Støtter opp om kvalitetskulturer langs forskjellige akser
    • Styrker institusjonenes muligheter til å formulere klare målsettinger og strategier
    • Synliggjør UH-institusjonenes profil og formål for omverdenen
    • Legger til rette for sammenligner mellom samme type institusjoner (vanskelig med dagens rangeringssystem)
    • Kan utvikles til å bli en nyttig input i vår styring av UH-sektoren
klassifisering av h yere utdanning institusjonsprofiler1
Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler
  • Norge er i en unik situasjon gjennom DBH.
    • I DBH rapporteres statistiske opplysninger på institusjonsnivå som med noe bearbeiding, vil gi opplysninger som de fleste av indikatorene i klassifiseringssystemet krever (U-Map)
  • Alle dimensjonene – og de fleste indikatorene i U-Map prosjektet dekkes i dag av vår offisielle statistikk (DBH, NIFU STEP og SSB)
  • Dermed åpner det seg en mulighet for at KD kan utvikle en noe forenklet og modifisert versjon av U-Map prosjektet
  • I samarbeid med DBH laget et utviklingsarbeid på det norske statlige UH-systemet
klassifisering av h yere utdanning institusjonsprofiler2
Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler
  • I rapporten blir det en slags oppsummering av alle indikatorene vi har brukt i rapporten
    • Dette er indikatorer som inngår i finansieringssystemet, styringsparametre i rapporteringen til KD og andre indikatorer som er godt kvalitetssikret
    • Prosjektet har fått navnet ”Blomsten” – og viser grovt sett hvilke institusjonsprofiler vi har i det norske høyere utdanningssystemet
    • Sjekk ut på DBHs hjemmesider: http://dbh.nsd.uib.no