170 likes | 351 Views
Corporate Finance. Kap 4 Investment-consumption decision model. Teoretisk grunnlag for investeringsbeslutninger. Vi ønsker å maksimere formuen til bedriftens eiere – mer presist maksimere eiernes nytte . Vi må da studere nytteteori (fra mikroøkonomi i sammfunnsøkonomifag).
E N D
Corporate Finance Kap 4 Investment-consumption decision model
Teoretisk grunnlag for investeringsbeslutninger • Vi ønsker å maksimere formuen til bedriftens eiere – mer presist maksimere eiernes nytte. • Vi må da studere nytteteori (fra mikroøkonomi i sammfunnsøkonomifag). • Investeringer medfører å konsumere mindre i dag for å kunne konsumere mer i framtiden. • Vi må altså studere avveininger mellom konsum nå og konsum i framtiden.
Forenklet analyse • Tar utgangspunkt i en en-periodisk modell. • Tidspunkt 0 og 1 er hhv. starten og slutten på året • Alle verdier er kjente, og ingen usikkerhet. • Bare fysiske investeringer kan foretas. • Det finnes ingen kapitalmarkeder. • Alle investeringer er delbare, og har avtagende marginalavkastning. • Alle investeringer er uavhengige av hverandre. • Beslutningstaker er rasjonell. • transitiv rangering & foretrekker mer framfor mindre
Investeringsmuligheter Konsum t1 B Z D Investeringsmuligheter Konsum neste år Investering Konsum i dag 0 Formue: A Konsum t0 Konsum: C
Konsumpreferanser Konsum t1 Indifferenskurve – samme nyttenivå B Økt nyttenivå Z D 0 A Konsum t0 C
Optimal tilpassing Konsum t1 Optimal tilpassing (max nytte) der en indifferenskurve akkurat tangerer transformasjonskurven (investeringsmulighetene). B Helningen i tangeringspunktet er lik for begge kurvene: Marginalavkastningen på investeringene er lik marginalnytten av konsum mellom periodene. Z D Beslutningsregel: Fortsett investeringer inntil marginalavkastningen er lik tidspreferanseraten. Helningen angir tidspreferanseraten (TVM). Investering 0 Konsum t0 A C
Innføring av kapitalmarkeder Konsum t1 E Hvor stor er maksimal sparing? Forklar. Kapitalmarkedslinje Spare I (konsumere mindre nå, mer senere) K Hvor stort er maksimalt lån? Forklar. Innskudd + rente F (tilgjengelig for konsum) H Rente og avdrag L (konsumere mer nå, mindre senere) N Låne Spare Lån -(1+r) 0 A Konsum t0 J G M
Separasjonsteoremet • Om vi kombinerer både fysiske investeringer (transformasjonskurven) og kapitalmarkedet, kan vi skille investeringsbeslutninger fra finansieringsbeslutninger. • Bedriftsledere behøver ikke ta hensyn til ulike aksjonærers konsumpreferanser, aksjonærene vil tilpasse seg mulighetene i finansmarkedene.
Optimal tilpassing Konsum t1 Indifferenskurve B Transformasjonskurven Tilpassing uten kapitalmarked R P Eierens optimale tilpassing D Z Bedriftens optimale tilpassing S U Kapitalmarkedslinje 0 Konsum t0 Q C T A
Konklusjon • Bedriften investerer inntil marginalavkastningen er lik avkastningen i kapitalmarkedet (markedsrenten). • Eieren tilpasser sitt konsum (inklusive låning eller sparing), slik at marginalnytten (hans tidspreferanserate) er lik markedsrenten. • Separasjon mellom investeringsbeslutninger og konsumbeslutninger gir et høyere nyttenivå
Mange ulike eiere Konsum t1 Eier II Eier I B Transformasjonskurven R P Bedriftens investeringer upåvirket av eiernes ulike preferanser. Kapitalmarkedslinje 0 Konsum t0 Q A
Fordeling av utbytte Konsum t1 Den største aksjonæren (eier I), låner penger til konsum i tillegg til at han mottar mest dividende. Eier I B Den minste aksjonæren (eier II), sparer penger selv om han mottar minst dividende. R P I Eier II II Kapitalmarkedslinje -(1+r) 0 Konsum t0 Q A Investering Dividende
Rentebegrepet • Denne enperiodiske investering/konsum modellen forklarer hva som ligger i rentebegrepet: tidsverdien av penger. • Konsumpreferanser og investeringsmuligheter innebærer at identiske ressurser/penger på ulike tidspunkt har ulik verdi.(Dette har ingen ting med inflasjon å gjøre.) • Markedsrenten kalles også kapitalkostnaden.
Rente og usikkerhet • Ulike individ har ulike tidspreferanserater. • Markedsrenten er et gjennomsnitt av individenes preferanser. • I markeder med usikkerhet finnes ingen entydig markedsrente, den vil avhenge av investeringenes risiko. • Ved vurdering av risikable investeringer må en i tillegg til tidsdimensjonen også ta hensyn til usikkerhetsdimensjonen.
Oppgave Telekom A/S har kr. 500 i kontanter disponibelt på tidspunkt 0. De har identifisert følgende kontantstrømmer for 3 prosjekter: Anta at alle prosjektene viser konstant avkastning over tid. • Tegn opp den fysiske investeringslinjen som selskapet står overfor. • Gitt at renten i kapitalmarkedet er 8%, vis grafisk selskapet sin investerings beslutning med påfølgende kontantstrømmer i periode 0 og 1 til eieren. • Hvordan ville investeringsbeslutningen til selskapet endres dersom markedsrenten endres til: • til 25%, ii) til 10%, iii) til 20% • Gitt at markedsrenten er 8% og før selskapet kan implementere løsningen funnet under b), får vi tilgang til et ekstra prosjekt med følgende data: • Prosjekt D: Utbetaling tidspunkt 0: 250 og innbetaling på tidspunkt 1: 330. • Vis den nye situasjonen grafisk. Hva blir din modifiserte investeringsbeslutning?
t1 Løsning oppgave (a&b) 630 Ranger prosjektene basert på marginalavkastningen: B – A – C C 210 Optimal tilpassing: Fortsett å investere så lenge marginalavkastningen er større enn kapitalkostnaden. Stopp å investere når marginalavkastningen er mindre enn kapitalkostnaden. 420 200 A 120 100 Avkastning B 300 Kapitalmarkedslinje 200 -(1,08) 0 500 t0 200 300 Tilgjengelig kapital Investering Dividende
t1 Løsning oppgave (d) 690 A 50 Ranger prosjektene basert på marginalavkastningen: B – D – A – C D Optimal tilpassing: Fortsett å investere så lenge marginalavkastningen er større enn kapitalkostnaden. Stopp å investere når marginalavkastningen er mindre enn kapitalkostnaden. Har bare nok kapital til halve prosjekt A. 330 120 250 Avkastning B 300 Kapitalmarkedslinje 200 -(1,08) 50 0 500 t0 300 Tilgjengelig kapital Investering