1 / 38

Digitaliseringen av norske kinoer

joie
Download Presentation

Digitaliseringen av norske kinoer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Digitaliseringen av norske kinoer Hamar 8.juni 2009

    2. Hva betyr digitaliseringen for den enkelte kino ?

    4. Aurora kino IKS Interkommunalt selskap (IKS) stiftet 2007 Eiere er Tromsø kommune, Alta kommune og Sør-Varanger kommune Aurora kino Fokus (Tromsø) 290.000 besøk i 2008 Aurora kino Alta 55.000 besøk i 2008 Aurora kino Kirkenes 16.000 besøk i 2008

    5. Aurora kino IKS Nordic Digital Alliance – Pilotprosjekt Aurora kino Fokus - Sal 4 digital august 2006 Aurora kino Alta - Sal 1 digital november 2007 100 Mb fiberlinje mellom kinoene Siden april 2008 har vi overført alle digitale filmer mellom kinoene på fiberlinjen

    6. Hva betyr digitaliseringen for den enkelte kino ?

    7. Hva betyr digitaliseringen for den enkelte kino? Innhold Økonomi Kompetansebehov / endrete arbeidsoppgaver Infrastruktur, frakt

    8. Innhold

    9. Innhold Kinofilmer ”Alternativt innhold” 3D

    10. Innhold - Kinofilmer En hovedmålsetning: Alle premierefilmene gjøres tilgjengelig for alle kinoene. De små kinoene vil (fortsatt) ikke ha plass til å vise alle filmene Vi vil oppleve at ”Ikke-premièrer” i liten grad settes opp på kinoene. Kun hvis man har bommet i bookingen.

    11. Innhold - Kinofilmer De store kinoene: Relativt liten betydning Har allerede et ferskt kinoprogram, viser de fleste premierer De små kinoene: Stor betydning En C-kino har i dag 5-6 premierer i løpet av året. I snitt bruker en film 47 dager før den vises på en C-kino. Kjedene: Felles premieredatoer gir gevinster mht fellesbooking, felles kampanjer og markedsføringsmateriell mv.

    12. Innhold - Kinofilmer Strukturelle endringer: Maktforskyvning: Filmdistributørene går fra å ”fordele” til å ”selge” filmene

    13. Innhold - Kinofilmer Strukturelle endringer: Oftere samordninger / programmeringssamarbeid blant de mindre kinoene. Ikke kopiantall å styre etter: Vanskeligere for den enkelte kino å vite hvilke filmer man skal satse på Viktigere at den som booker og programmerer har sett alle filmene Vil gjøre at kinoene i større grad samarbeider / drøfter programmet med hverandre Vi vil se et likere kinoprogram fra by til by. - Som er bra! Ikke lenger behov for hver enkelt kino å ”kjempe” for en kopi

    14. Innhold – ”Alternativt innhold” Kinoene vil få tilbud om å vise et bredt spekter av såkalt ”alternativt innhold”, fra ulike norske og utenlandske aktører. For eksempel:

    15. Innhold – ”Alternativt innhold” Opera / Ballett Royal Opera House, London Royal Ballet The Met, New York La Scala, Milano Etc…

    16. Teater / musikaler Innhold – ”Alternativt innhold”

    17. Konsterter / release ”Maiden Day” 22.april 2009 Innhold – ”Alternativt innhold”

    18. Innhold – ”Alternativt innhold” Sport - direkteoverføring

    19. Innhold – ”Alternativt innhold” Lokalt innhold /arrangementer: Krever at kinoen spiller en proaktiv rolle

    20. Innhold – ”Alternativt innhold” Fordeler: Kinoen kan i større grad bli et ”allkulturhus” – dersom man ønsker det. Økt status for kinoene som kulturinstitusjon Økt besøk

    21. Innhold – ”Alternativt innhold” Bakdeler: Alternativt innhold kan gå på bekostning av (mer lønnsomme) filmvisninger Mye mer arbeidskrevende å administrere / avvikle hvis det ikke følger de etablerte kinorutinene/strukturene. Kontrakter Markedsmateriell, plakater Nettsideopplysninger/ omtaler Kopibehandling Rapportering / fakturering Etc

    22. Innhold – ”Alternativt innhold” De store kinoene/byene: Flere saler til rådighet – går ikke på bekostning av filmtilbudet Flere andre kulturtilbud i byen (konserter, opera, teater etc.) De små kinoene / stedene: Få saler til rådighet – konkurrerer med de store filmtitlene Mindre kulturtilbud lokalt – kan fyller et naturlig behov.

    23. Innhold – 3D

    24. Innhold – 3D Stadig flere ”vanlige” filmer kommer i (digital) 3D. Gir en mye bedre 3D-opplevelse enn tidligere forsøk. Brukes ikke som en effekt, men for å øke den visuelle filmopplevelsen.

    25. Innhold – 3D Fordeler: Gjør filmopplevelsen ”større”. Viktigere med stort lerret. Gir et mulig konkurransefortrinn vs. hjemmekino, ulovlig nedlastning mv.

    26. Innhold – 3D Bakdeler: Økonomi – Koster en del ekstra, enten: 1. Dyre aktive briller, 2. Sølv-lerret, eller 3. Utstyr som monteres på prosjektorer (Avhengig av hvilket system man velger) Krever ekstra logistikk på den enkelte kino i forhold til f.eks. : utdeling av briller Innsamling av briller Vasking av briller Oppmontering/nedmontering av lerret. Hvilket system skal man velge? 3 aktuelle systemer i dag.

    27. Innhold – 3D Filmer vil markedsføres nasjonalt som ”i 3D”. Enkelte titler vil kun tilbys i 3D. De fleste kinoene vil investere i 3D-utstyr Påstand: De kinoene som ikke velger å tilby 3D-visninger vil oppfattes av publikum som ”umoderne”.

    28. Økonomi

    29. Økonomi Utgifter Inntekter Rasjonalisering

    30. Økonomi - Utgifter Relativt enkelt å beregne, siden faktorene er relativt kjente Årlig leasingskostnad og serviceavgift for det digitale utstyret utgjør 70.000 – 80.000,- pr.sal. Aurora kino (10 saler) = 700.000 – 800.000,- pr. år Eventuelle kostnader knyttet til installasjon. Avhenger av hvor moderne den enkelte kino er. For eksempel: Digital 5. 1 lyd Ventilasjon Eventuelle kostnader knyttet til bredbåndstilknytning dersom dette ikke eksisterer. Kostnader knyttet til 3D-utstyr

    31. Økonomi - Inntekter Vanskelig å anslå Økt besøk kinofilmer Ferskere filmtilgang Økt antall titler Mer attraktiv kino pga. høyere kvalitet på lyd og bilde Besøksinntekter ”Alternativt innhold” Ekstra avgift 3D-visninger Merinntektene avhenger av i hvor stor grad digitaliseringen gir kinoen et innholdsmessig eller kvalitetsmessig ”løft”. For en moderne kino med høy teknisk kvalitet og oppdatert filmtilbud er neppe forskjellen stor.

    32. Økonomi – Rasjonalisering Drift: Noen av oppgavene på maskinrommet vil bli enklere Mindre arbeid med klargjøring og nedspoling av film De fleste mellomstore og mindre kinoene har i dag kombinasjonsløsninger som gjør at rasjonaliseringspotensialet er begrenset. Noen må uansett ta imot billetter, rydde kinosaler, selge billetter og popcorn. Mulig fremtidig besparelse på filmfraktutgifter.

    33. Økonomi – Rasjonalisering Administrasjon: Lik filmtilgang gir større mulighet for rasjonaliseringsgevinster gjennom samarbeid mellom kinoer: Booking av film Programmering av forestillinger Markedsføring og kampanjer, Nettsider, nyhetsbrev, facebook, twittter etc

    34. Oppsummering

    35. Oppsummering: Alle premierefilmene gjøres tilgjengelig for alle kinoene. Kinoene vil i større grad kunne bli ”allkulturhus” De kinoene som ikke tilbyr 3D-visninger vil oppfattes som ”umoderne”.

    36. Oppsummering: De store kinoene: Digitaliseringen betyr en betydelig merkostnad mht. finansiering av utstyr til mange saler. Oppsiden er noe begrenset: Har fra før et oppdatert /mangfoldig filmtilbud Alternativt innhold – fra før rikt kulturtilbud i byen Mulig rasjonaliseringsgevinst på store anlegg ?

    37. Oppsummering: De mellomstore kinoene: Digitaliseringen betyr en mindre merkostnad pga. få saler. Oppsiden er mer tydelig. Økte inntekter gjennom økt kinobesøk: Filmtilbudet vil få et betydelig løft. Får et betydelig ferskere og mer mangfoldig filmtilbud. Alternativt innhold – dekker et kulturbehov. Ikke så mange tilbud fra før. Kinoen som kulturinstitusjon i lokalsamfunnet kan få et betydelig løft Neppe betydelig rasjonaliseringsgevinst på drift. Potensielt rasjonalisering på administrative funksjoner gjennom kinosamarbeid

    38. Oppsummering: De små kinoene: Digitaliseringen betyr en mindre merkostnad pga. kun en sal. Den økonomisk oppsiden er begrenset pga. lite inntektspotensiale (få innbyggere): Men kinoen som kulturinstitusjon i lokalsamfunnet vil få et betydelig løft: Filmtilbudet vil få et betydelig løft. Får et betydelig ferskere og mer mangfoldig filmtilbud. Alternativt innhold – dekker et kulturbehov. Ikke tilbud fra før. Neppe betydelig rasjonaliseringsgevinst på drift. Potensielt rasjonalisering på administrative funksjoner gjennom kinosamarbeid

    39. Takk for oppmerksomheten!

More Related