jus201 l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
JUS201 PowerPoint Presentation
Download Presentation
JUS201

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 38

JUS201 - PowerPoint PPT Presentation


  • 155 Views
  • Uploaded on

JUS201. Dag 5 16.10.09. Dagens program. Praktisk oppgave 7 Prosessuell kompetanse Klageregler Omgjøring uavhengig av klage Materiell kompetanse Legalitetsprinsippet Forvaltningsrettslige grunnprinsipper. Oppgave 7 . Klagefristoppgaven . Ting å legge merke til:

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'JUS201' - jersey


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
jus201

JUS201

Dag 5

16.10.09

dagens program
Dagens program
  • Praktisk oppgave 7
  • Prosessuell kompetanse
    • Klageregler
    • Omgjøring uavhengig av klage
  • Materiell kompetanse
    • Legalitetsprinsippet
    • Forvaltningsrettslige grunnprinsipper
klagefristoppgaven
Klagefristoppgaven
  • Ting å legge merke til:
      • Fristregler er ofte vanskeligere enn det ser ut til
      • Fristberegning kan variere med sakstype
      • Tre viktige tidspunkter: Start – Avbrytelse – Slutt
      • Forskjellen på ”kommet frem” og kommet til kunnskap
      • Forskjell på direkte levering, vanlig post og e-post
      • Fristen i fvl § 29 står i kap VI og gjelder derfor enkeltvedtak
  • Løsningsforslag:
      • Fristen løper fra 26.09 og går ut 17.10.
      • Avbrytelse skjer 20.10 når mailen kommer til postmottak@fkd.dep.no
      • Ottos klage har kommet for sent
klagefrister
Klagefrister
  • Generelt om frister:
    • Når begynner fristen å løpe?
    • Hvor lang er den?
    • Hvordan avbryter man utløpet av fristen?
        • Sammenlign med foreldelse av krav, Foreldelsesloven §15
    • Kan fristen forlenges av spesielle forhold?
    • Er det samme frist for alle?
hovedregel fvl 29 og 30 klagefrist p 3 uker
Hovedregel fvl. §§ 29 og 30:Klagefrist på 3 uker

vedtak

3 uker

Postklage mottatt

Underretning kommet frem til part

Offentlig kunngjort

Fått eller burde skaffet seg kjennskap

Klage fremsatt:

Avgitt til postoperatør

Gitt til off. tjenestemann med fullmakt

Mail kommet frem til organets klageadresse

spesialtilfelle 1 part krever begrunnelse etter 24 3
Spesialtilfelle 1:Part krever begrunnelse etter § 24,3

Begrunnelseskrav framsatt

3 uker

vedtak

3 uker

Underretning kommet frem til part

Offentlig kunngjort

Fått eller burde skaffet seg kjennskap

Begrunnelse mottatt

spesialtilfelle 2 a har f tt en rettighet b klager
Spesialtilfelle 2:A har fått en rettighet. B klager.

vedtak

3 måneder

3 uker

Kjennskap 1

Kjennskap 2

spesialtilfelle 3 posten kom ikke fram til organet
Spesialtilfelle 3:Posten kom ikke fram til organet

1 uke

Frist

Får vite at erklæring ikke har kommet frem

Klage fremsatt:

Avgitt til postoperatør

oppreisning etter 31 for oversittet klagefrist
Oppreisning etter § 31 for oversittet klagefrist
  • ”Kan” behandle klagen
  • Hvis klageren ikke kan lastes
      • Eks: Ikke fått vite om fristens lengde
      • Eks: Vært alvorlig syk
  • Hvis klageren kan lastes (ikke har en god unnskyldning) må han ha ”særlige grunner”
      • Eks: Helt nødvendig sosialstønad
  • Etter et år er det uansett for sent
klageinstansens kompetanse fvl 34
Klageinstansens kompetanseFvl. § 34
  • Klageinstansen prøver alle sider av saken
  • Statlig organ skal ”legge vekt på” kommunalt selvstyre ved skjønnsprøving
  • Ikke bundet av klagerens grunner
  • Kan ta hensyn til nye fakta i saken
  • Større frihet enn en overordnet domstol
omgj ring uavhengig av klage fvl 35
Omgjøring uavhengig av klageFvl. § 35
  • Omgjøring av eget vedtak:
    • Hvis det ikke er til skade for noen
    • Hvis ingen har fått vite om vedtaket
    • Hvis vedtaket må anses ugyldig
    • Kan også gjøres etter klage. Klagen går da ikke til klageinstansen
    • Ingen frister, men mindre materiell mulighet
omgj ring uavhengig av klage fvl 3517
Omgjøring uavhengig av klageFvl. § 35
  • Overordnet organ omgjør vedtaket:
    • § 35,3: Mulig innen korte frister
    • Større materielt spillerom
      • Eks: Bredvold Skoger AS – konsesjonStatens landbruksforvaltning omgjør fylkeslandbruksstyrets vedtak
  • § 35,5 henviser til kompliserte ulovfestede regler.
    • Sikkerhetsventil for forvaltningen ved tungtveiende samfunnsinteresser
      • Eks: Omgjøre utslippstillatelse som ødelegger byens drikkevann
materiell kompetanse
Materiell kompetanse
  • Myndighet til å treffe beslutninger med et bestemt innhold
    • Må bygge på riktig jus
    • Må bygge på korrekte fakta
    • Må tas etter lovlig skjønnsutøvelse
  • Fokus på innholdet i et vedtak
      • Materielle feil fører som regel til at vedtaket blir ugyldig
legalitetsprinsippet
Legalitetsprinsippet
  • Offentlige myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne uten å ha hjemmel for det i formell lov
  • Prinsipp av grunnlovs rang
  • Gjelder både for rettslige og faktiske inngrep
      • Eks: Både byggeforbud og riving av et bygg
legalitetsprinsippet vedtak eller faktiske handlinger
Legalitetsprinsippet:Vedtak eller faktiske handlinger?
  • Et vedtak berører din rettslige stilling
      • Eks: Du pålegges å rive en ulovlig oppsatt hytte
      • Eks: Du pålegges å ta en vaksine
      • Lærebokas kap. 42
  • En faktisk handling berører deg fysisk
      • Eks: Kommunens bulldoser kjører ned hytta
      • Eks: Sykepleiere holder deg fast og stikker sprøyta i deg
      • Inngripende handlinger er i utgangspunktet straffbare
      • Selve tvangen må ha særskilt lovhjemmel
      • Lærebokas kap. 39 (ikke pensum)
legalitetsprinsippet begrepsbruk
Legalitetsprinsippet:Begrepsbruk
  • ”Kompetanse” betyr evne til å treffe til å treffe rettslig bindende beslutninger (vedtak)
  • Beslutninger uten kompetanse får ikke de rettsvirkninger innholdet tyder på. De er ugyldige
  • En faktisk handling kan ikke bli ugyldig, men ulovlig
  • Ikke alt som skjer i offentlig regi er myndighetsutøvelse.
  • Ikke all myndighetsutøvelse er inngripende
legalitetsprinsippet bakgrunnen
Legalitetsprinsippet:Bakgrunnen
  • Kan spores tilbake til folkesuverenitetsprinsippet
      • Folket selv gjennom sine valgte representanter skal bestemme grensene for forvaltningens virksomhet
      • John Locke: ”Essay on civil government” 1690
      • Rousseau: ”Samfunnskontrakten” 1762
      • Delvis tatt inn i grunnloven 1814 - §§ 96 og 99
      • Lignende regler i Magnus Lagabøtes landslov 1274 – Kongen måtte følge lovene som var vedtatt på tinget
legalitetsprinsippet bakgrunnen25
Legalitetsprinsippet:Bakgrunnen
  • Delvis begrunnet i maktfordelingsprinsippet
    • Før parlamentarismen var det ofte motsetninger mellom Regjeringen og stortingsflertallet
    • I dag viktigere å fokusere på kontrollen av det store forvaltningsapparatet
  • Legalitetsprinsippet er fundamentet for domstolenes kontroll med forvaltningen
    • Beskytter borgerne på grunnlag av loven
legalitetsprinsippet bakgrunnen26
Legalitetsprinsippet:Bakgrunnen
  • Kravet om stortingsbehandling er også viktig for den politiske opposisjon
    • Opposisjonen er ikke tilstede i Regjeringen
    • Stortingsbehandling krever grundighet
    • Komitébehandling mer demokratisk enn bare høringer
    • Sakene blir mer fokusert i media – mulighet for flere å komme med innspill
legalitetsprinsippet virkninger
Legalitetsprinsippet:Virkninger
  • Økt forutberegnelighet
  • Minsker faren for myndighetsmisbruk
  • Lettere å gjennomføre lik behandling av borgerne
  • Bedre rettssikkerhet for den enkelte
  • Nært beslektet med menneskerettighetene
kort om menneskerettigheter i norsk rett
Kort om menneskerettigheter i norsk rett
  • Menneskerettsloven av 21 mai 1999 nr. 30
    • Inkorporerer flere internasjonale konvensjoner i norsk lov
      • EMK – Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
      • Flere FN-konvensjoner
    • Ved motstrid går disse reglene foran vanlige norske lover (unntatt grunnloven)
    • Unntak fra konvensjonenes hovedregler er i noen tilfeller mulig, men må vedtas i formell lov. (Eks: EMK art. 8 og 10)
legalitetsprinsippet som sperre
Legalitetsprinsippet som sperre
  • Vedtaket må ha hjemmel i lov
  • Det må være en ubrutt kjede av hjemler fra Stortinget til vedtaket
      • Lov – forskrift – vedtak
  • Hva med uklare lovtekster og skjønn?
    • Legalitetsprinsippet som tolkningsfaktor
      • Eks: Hønsehaukdommen
    • Forvaltningens skjønnsfrihet avgjøres ved tolkning av loven
legalitetsprinsippet som tolkningsmoment
Legalitetsprinsippet som tolkningsmoment
  • Jo mer inngripende vedtaket eller handlingen er, jo strengere blir kravet til klar og tydelig lovhjemmel
  • Tolkningstvil bør løses i favør av borgeren
  • Helhetsvurdering
      • Hvilket livsområde?
      • Inngrepets art?
      • Hvordan rammer det?
      • Hvor tyngende er det?
      • Hvor viktig er det for samfunnet at det gjøres et inngrep?
fullmaktslover og kravet til hjemmelens innhold
Fullmaktslover og kravet til hjemmelens innhold
  • Hvor presist må forvaltningens kompetanse angis i loven?
    • Generelle formuleringer øker forvaltningens spillerom og kan uthule kravet til lovhjemmel
    • Upresise tekster svekker forutberegneligheten
  • Hva hvis lovtekstene ble helt presise?
    • Ikke rom for faglige, politiske og skjønnsmessige vurderinger i forvaltningen
      • Eks: Umulig å ta hensyn til individuelle forhold hos søkeren
fullmaktslover og kravet til hjemmelens innhold32
Fullmaktslover og kravet til hjemmelens innhold
  • Forvaltningen må utstyres med de nødvendige fullmakter – ikke mer
  • Fullmakter til å treffe vedtak eller lage forskrifter skal ikke brukes uten at det er nødvendig
  • Domstolene supplerer fullmaktene med uskrevne regler om myndighetsmisbruk
legalitetsprinsippet unntakene
Legalitetsprinsippet:Unntakene

LOV

Kravet til formell lov

fra Stortinget er hovedregelen

Unntakene er:

  • Organisasjons- og instruksjonsmyndighet
  • Det offentliges private autonomi
  • Spesielle kompetanseregler i grunnloven
  • Andre sedvanebaserte kompetanser
legalitetsprinsippet unntakene34
Legalitetsprinsippet:Unntakene

1. Organisasjons- og instruksjonsmyndighet

  • Innenfor statens eget rettsområde. Bestemme over underordnede organer og de ansattes arbeid.

2. Det offentliges private autonomi

  • Eks: Trenger ikke lovhjemmel for å bestemme over bygg og inventar.

3. Spesielle kompetanseregler i grunnloven

  • = Stortinget i plenum vedtar skatt og bevilginger
  • Ikke noe stort unntak. Det skjer uansett i Stortinget

4. Andre sedvanebaserte kompetanser

  • Helt spesielle situasjoner
  • Eks: ulovfestet rett til å omgjøre vedtak, jfr. fvl. § 35,5
  • Eks: enkelte tilfeller av nødrett
forvaltningsrettslige grunnprinsipper
Forvaltningsrettslige grunnprinsipper
  • Legalitetsprinsippet
  • Forsvarlighetsprinsippet
      • Forsvarlig saksbehandling
      • Mesteparten lovfestet i forvaltningsloven
  • Saklighetsprinsippet
      • Avgjørelser må være saklig motiverte
      • Må ivareta samfunnets interesser
      • Må ikke legge vekt på personers religion, politisk syn osv.
  • Likebehandlingsprinsippet
      • Unngå usaklig forskjellsbehandling
forvaltningsrettslige grunnprinsipper37
Forvaltningsrettslige grunnprinsipper
  • Domstolskontroll med forvaltningen
    • Prinsippet er ulovfestet, men har grunnlovs rang (konstitusjonell sedvanerett)
    • Hva kan domstolene overprøve?
      • Hjemmel for avgjørelsen (legalitet)
      • Om saksbehandlingsreglene er fulgt
      • Om riktig faktum er lagt til grunn
      • Om saklighets- og likhetsprinsippene er fulgt
forvaltningsrettslige grunnprinsipper38
Forvaltningsrettslige grunnprinsipper
  • Domstolskontroll med forvaltningen (forts.)
    • Hensiktsmessighet innenfor skjønnsgrensen overprøves ikke av domstolene
      • Rt. 1995 s. 738 (Fett og lim)
    • Subsumsjon ved skjønnsmessige ord og uttrykk overprøves ikke i alle tilfeller
      • Rt. 1995 s. 1427 (Naturfredningsdommen): unntakene må begrunnes
      • Rt. 1998 s. 1795 (Utvisningsdom II) vurderingstema av ”typisk rettslig natur” overprøves. Typisk: rettssikkerhet, inngrep i det personlige liv.
      • Mindre overprøving hvis vurderingstemaet er teknisk eller politisk
      • Kan avhenge av sammensetningen av det organ som har tatt avgjørelsen. Momenter: lokalstyre, teknisk ekspertise, juridisk ekspertise