JUS201

1. JUS201 Dag 9 13.11.09

2. Dagens program • Gjennomgang av praktisk oppgave 4 og 6 • Feil i skjønnsutøvelsen • Regler om forskrifter • Kompetanse til å sette vilkår i vedtak

3. Praktisk oppgave 4

4. Praktisk oppgave 4 • Ting å legge merke til: • Alle kan kreve innsyn etter offentlighetsloven • Innsyn må gjelde en eller flere bestemte saker – ikke personer • Postjournalene kan være nøkkel til å spesifisere saker tilstrekkelig • Elektroniske dokumenter er likestilt med andre • Det har ikke betydning for innsynsretten at et brev er sendt direkte til en ansatt, så lenge det gjelder en jobbrelatert sak. • Løsningsforslag: a) Det kan ikke kreves innsyn i en uspesifisert saksmengde b) Jon kunne brukt postjournalen c) Arkivlederens argumenter om avslag holder ikke

5. Praktisk oppgave 6

6. Praktisk oppgave 6 • Ting å legge merke til: • Selv om politikere har stort spillerom for å delta i offentlige debatter før det går utover habiliteten stilles det strenge krav til å ikke kunne blande inn privat økonomi og lignende • Klagefristen avbrytes ved å postlegge brevet i tide • Interesseorganisasjoner oppfyller ofte vilkårene til rettslig klageinteresse i forhold til sine medlemmers sak • Løsningsforslag: • Hauge var inhabil (men dette er nok i grenselandet) • Klagen var fremsatt i tide • PIL kunne kjørt klagen i egen regi

7. Feil SKJØNNSUTØVELSE

8. Usaklig forskjellsbehandling

9. Usaklig forskjellsbehandling • Finnes det saklig forskjellsbehandling? • Hva skiller usaklig forskjellsbehandling fra det å ta utenforliggende hensyn?

10. Usaklig forskjellsbehandling • Finnes det saklig forskjellsbehandling? • Lovens formål kan tilsi at det tas individuelle hensyn • Ulike mennesker + like regler = ulike vedtak • Eks: sosiale ytelser • Forvaltningen kan ha bestemt seg for en ny kurs som skal følges i alle nye saker • Bevisst og konsekvent kursendring er saklig grunn • Første sak etter kursendringen kan skape misnøye

11. Usaklig forskjellsbehandling • Hva skiller usaklig forskjellsbehandling fra det å ta utenforliggende hensyn? • Det trenger ikke være noe galt med avgjørelsen isolert sett • Det er sammenligningen med tilsvarende saker som viser feilen • Eks: Mange saker har kommet inn etter fristen. Alle kunne vært lovlig avvist, men bare to blir avvist (Rt. 1956 s. 29)

12. Usaklig forskjellsbehandling • Hva med det kommunale selvstyre? • Kommuner kan være svært ulike • Økonomisk, geografisk, kulturelt • Likhet over kommunegrensene kan være vanskelig å få til • Noen lover har minstekrav til standard • Helsestell, skole osv. • Innenfor hver kommune må samme praksis følges

13. Grov urimelighet Vilkårlighet Uforholdsmessighet

14. Grov urimelighet • Ugyldighetsgrunn som fokuserer på virkningen av vedtaket • Eks: Mortvedtdommen (Rt. 1951 s. 19) • Ble i praksis fratatt sitt yrke pga passivt NS-medlemskap. Ugyldig. • Anføres ofte - fører sjelden fram • Domstolene finner ofte andre feil ved disse sakene • Eks: Isene-dommen og E18-jordskifte - Ugyldig pga for dårlig begrunnelse. Saksbehandlingsfeil.

15. Vilkårlighet • Når tilfeldighetene avgjør • Disse sakene tas som regel på for dårlig begrunnelse eller usaklig forskjellsbehandling

16. Uforholdsmessighet • Finnes det et forholdsmessighetsprinsipp i norsk rett? • Noen lover har dette innebygd • Eks: Utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 § 30,3 • For EØS-reglene gjelder et generelt forholdsmessighetsprinsipp • Påvirker tolkningen av mange norske lover

17. Uforholdsmessighet • For menneskerettighetene gjelder et forholdsmessighetsprinsipp • Eks: EMK artiklene 8,9,10 og 11 ”nødvendig i et demokratisk samfunn • Ellers i norsk rett er det vanskelig å si at det finnes et spesielt forholdsmessighetsprinsipp • Domstolene kan som regel slå ned på de samme tingene - vurdert som andre feil i skjønnsutøvelsen

18. Forskrifter

19. Forvaltningslovens regler omforskrifter • Lovens kap. VII • Gjelder myndighetsvedtak som er bestemmende for en ubestemt krets av private personer • Gjelder ikke instrukser og reglementer internt i forvaltningen • Sentrale forskrifter - gjelder hele landet • Lokale forskrifter - begrenset område

21. Varebetegnelse: Fløteis/gräddglass Nettoinnhold: 73 g (125 ml) Ingredienser: Melk/mjölk, fløte/grädde 19%, kjeks/kex 15% (bl.a. hvetemel, vegetabilsk fett, emulgator (soyalecitin), salt), sjokoladeovertrekk/vekaoovertræk/kakaoöverdrag 12,5% (bl.a. kakao), sukker/socker, hasselnøttkrokan 2,5%, glukosesirup/stärkelsesirap, myse-/valle-/vasslepulver, vegetabilsk emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer), stabilisatorer (guarkjernemel/guargummi, natriumkarboksymetylcellulose, karragenan), aroma (bl.a. etylvanillin, vanillin). Næringsinnhold/Näringsvärde/Nutritional information per 100 g Energi/Energy 1300 kJ 310 kcal Protein 3,5 g Karbohydrat/Kulhydrat/ Kolhydrater/Carbohydrate 35 g Fett/Fedt/Fat 17 g

25. Gjelder turbuss Forvaltningslovens regler om forskrifter • Rt. 1998 s.73 • Skiltet er en forskrift • Kan tolkes av retten • Kan være ugyldig

26. Høring av forskrifter • Fvl. § 37: Høring • Hvorfor gjennomføre høringer? • Hvem bør forhåndsvarsles?

27. Høring av forskrifter • Hvorfor gjennomføre høringer? • Demokratisering av beslutningsprosessene • Bedre koordinering mellom ulike forvaltningsorganer • Høringsinstansene kan bidra til bedre opplysning av saken • Hvem bør forhåndsvarsles? • De som antas å bli berørt av forskriftene • De som har spesiell kunnskap om det aktuelle livsområdet • Prinsipielt mulig å forelegge saken for enkeltpersoner – ikke vanlig

28. Kunngjøring av forskrifter • Fvl. § 38: Kunngjøringsform • Hjemmelskjeden helt fra de folkevalgte må beskrives. • Lover • Forskriftshjemler • Delegasjoner • Kunngjøres i Norsk Lovtidend / Lovdata • Annen kunngjøring i unntakstilfeller

29. Kunngjøring av forskrifter • Fvl. § 39 hovedregel: • En forskrift kan ikke brukes på handlinger som har skjedd før kunngjøring • Beslektet med Grl. § 97 – lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft • Fvl. § 39 er strengere • Større krav til informasjon • Ingen kraft fra vedtak til kunngjøring

30. Kompetanse til å sette vilkår i vedtak

31. Kompetanse til å sette vilkår i vedtak • Vilkår og vilkår • Vilkår i lover og forskrifter = betingelser for å bruke regelen • Vilkår i en kontrakt = de rettigheter og plikter som er avtalt • Vilkår i et vedtak = plikter som pålegges sammen med et positivt vedtak • Forvaltningen kan i et begunstigende vedtak sette vilkår som medfører plikter • Hva med legalitetsprinsippet? • Hvilke plikter kan man bli pålagt? • Når åpner lovene for å sette vilkår?

32. Når kan det settes vilkår? • Loven må tolkes • Noen regler gir ikke rom for ekstra vilkår • Lovbundet kompetanse • Eks: alderspensjon • Noen regler overlater detaljene til forvaltningen • Skjønnsmessig kompetanse • Kombinasjonen av tillatelse og vilkår er et effektivt styringsverktøy • Noen regler bestemmer at det kan settes vilkår – og om hva • Noen regler er tause om adgangen til å sette vilkår • Eks: Forurensningsloven av 13. mars nr. 6 1981 § 11 • Eks: Jordloven av 12. mai nr. 23 1995 § 12,3

33. Grensene for hva slags vilkår som kan settes • Vilkårskompetansen er en ”glipp” i legalitetsprinsippet • Vilkårene kan oppleves inngripende – ville isolert sett krevd lovhjemmel • Pliktene pålegges sammen med en begunstigelse – pakken må sees under ett • Helhetsvurdering • Vilkårene må ha saklig sammenheng med begunstigelsen • Lovens formål har stor betydning • Vilkårene ikke være uforholdsmessig tyngende i forhold til det forvaltningen oppnår • Vilkårene må ikke være urimelig inngripende for privat part

34. Kan vilkårene endres etter vedtaket? • Vilkårene må pålegges i vedtaket • Nye og endrede vilkår er omgjøring • Omgjøring trenger egen hjemmel • Hovedregler i fvl § 35 • Omgjøringshjemmelen kan finnes i det første vedtaket eller loven vedtaket ble truffet etter, jf fvl § 35, 5 • Eks: Forurensingsloven § 18 • Noen ganger er ”nye” vilkår bare en presisering av de opprinnelige vilkårene • Ikke omgjøring • Eks: Rt. 1961 s. 297 (Glacier blue-dommen)