UMBs overordnede utfordringer

1. UMBs overordnede utfordringer • Overordnede utfordringer for UMB • Seminar for instituttstyrene ved UMB 20.09.05

2. UMBs visjon og samlete ressurser • Visjon: Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens generasjoner- Fra Strategisk plan 2005 -2008

3. Rektors styringssignaler • Vi skal bygge merkevare ”UMB”, gjennom kvalitet - i studier, forskning og oppdragsvirksomhet • Vi skal tenke hurtig og nytt, og utvikle kompetanse som andre vanskelig kan kopiere

4. UMB skal være en kreativ arbeidsplass hvor ideer testes, kobles sammen og settes ut i livet Forutsetninger: Bygge på våre særfordeler Strategisk partnerskap Systematisk rekruttering og kompetanseutvikling Strategisk ledelse av UMB og instituttene Egnet infrastruktur

5. Campus Ås • - Det største biovitenskapelige utdannings- og forskningsmiljø i Norge. • 900 vitenskapelige årsverk • Omsetning 1,2 milliard kr

6. Økonomi 2004 • Utdannings- og forskningsdept. : 452 mill. • Norges forskningsråd: 140 mill. • Andre driftsinntekter: 43 mill. • Oppdrag statlige etater: 53 mill. • Oppdrag næringsliv/privat: 37 mill. • Oppdrag utenlandske: 16 mill. • Oppdrag andre: 9 mill. • Totalt: 750 mill. *: Tall oppgitt i millioner kr.

7. Økonomi, institutter Økonomiske rammer, UMBs institutter 2004.

8. Ressurser i universitetssektoren Rammevilkår utdanningsinstitusjoner i Norge pr. 2004.

9. Samarbeid med studentene: • Hvorfor skal studentene komme til Ås? • - Godt studiemiljø 24 timer i døgnet • - Engasjerte lærere • - Spennende fag og utfordringer • - Kontakt med næringsliv • - Internasjonal eksponering i ”fargerikt” og oversiktlig studentmiljø • Samarbeide med studentene etter en ”akademisk borger”-modell • Studentene får gevinst av å bruke ungdomstida på Ås

10. Utdanningsmål • UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til bærekraftig utvikling. Utdanningen skal ha et tydelig internasjonalt perspektiv. • UMB skal bidra til livslang læring og kompetanseheving i nærings- og samfunnsliv.- Fra Strategisk plan 2005 -2008

11. Forskerutdanning • Sikre at PhD utdanningen holder et nivå på høyde med de beste universiteter internasjonalt • Utdanne doktorgradsstudenter som ivaretar samfunnets og UMBs fremtidige behov for kompetanse • Bedre gjennomstrømningen av doktorgradsstudentene - Fra Utdanningsstrategien 2005-2010

12. Utdanning - hovedtall • Hvem søker seg til UMB i 2005 og i årene fremover? • Hvor gode er de som søker oss? • Hvor kommer de fra? • Hvor lang tid bruker de på studiet? • Hvor går de etter endt utdanning? • Hvem er det vi konkurrerer mot på utdanningsmarkedet?

13. Søkere og geografi • Overrepresentasjon av søkere fra Østlandsområdet. • Resten av landet, med unntak av Sogn og Fjordane, er underrepresentert i forhold til befolkningen. • UMB er minst populær i Agderfylkene og Nord-Norge. • Tabellen viser topp 5 fylker representert på UMB.

14. Utdanning – nivå på kandidater • Høyt nivå på kandidatene. • Det høye nivået gjelder også de åpne programmene.

15. Gjennomstrømming • Tabellen viser antall studiepoeng som studentene har planlagt å gå opp til eksamen i løpet av et kalenderår. • Videre antall gjennomførte studiepoeng (antall studiepoeng studentene har bestått) i løpet av det samme kalenderåret.

16. Doktorgrader • Avlagte doktorgrader fra 2001 – 2004. • Meget høy produksjon. • Ser vi på forholdet mellom antall fullførte dr. grader og antall studenter, så er UMB den institusjonen som produserer høyest.

17. Utdanning og jobb • Kilde: UMBs internundersøkelse blant tidligere studenter fra 2004. 500 personer svarte på undersøkelsen. • UMBs studenter får jobb etter kort tid. • Blant tidligere studenter med avsluttende eksamen etter 2000, fikk om lag 75% jobb i løpet av første tre måneder. • Ansettelsessted: Privat (ca 40 %), offentlig (ca 45 %)

18. Forskningen ved UMB: • Forskning skal sikre UMBs plass i det norske akademiske miljøet • Arbeidet med forskergrupper skal videreføres • Spissforskningssentrene skal ha gode arbeidsforhold • Arbeide for at UMB-kritiske fagområder får strategiske midler • Samarbeid med næringslivet skal prioriteres (SFI, Biopolis, studenter) • Randsonen: Trykk på samarbeid mellom institusjonene på Campus • Styrke samarbeidet med UiO • Konsentrere internasjonalt F- og U-samarbeid til noen utvalgte universiteter

19. Forskningsmål • Mål: UMB skal være i forskningsfronten innen sine kjerneområder og aktivt stimulere til tverrvitenskapelig forskning innen mat, natur og helse. Forskerutdanningen skal være prioritert.- Fra Strategisk plan 2005 -2008

20. Næringsutvikling og innovasjon • Forskningen skal vektlegge innovasjon og entreprenørskap, og bidra til kommersialisering av forskningsresultater med verdiskapingspotensiale. • UMB skal være en av Nordens ledende FoU-institusjoner innen biovitenskaplig næringsutvikling. • Næringsutviklingen skal gi faglig og økonomisk utbytte både for næringsliv og for UMB. Fra Strategisk plan 2005 -2008 og Strategi for næringsutvikling 2003-2010

21. Forskning og utvikling • Hvilke kjerneområder har UMB for forskningen i 2005? • Hvem er oppdragsgiverne? • Hvem er samarbeidspartnerne? • Hvilke resultater har UMB oppnådd? • Hvem er våre viktigste konkurrenter?

22. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens generasjoner. Satsingsområder:> Mat > Miljø > Bioteknologi > Akvakultur > Næringsutvikling - Fra Strategisk plan 2005 -2008 og UMBs forskningsstrategi Satsingsområder for forskning

23. Allianser og samarbeidsavtaler • Matalliansen og Akvaforskalliansen - Matforsk, Akvaforsk og UMB • Alliansen UMB og NVH • Trippelalliansen - UMB, NVH, UiO • Pågående samarbeid med Akvaforsk • Avtale om strategisk samarbeid - UMB /NVH og Norges bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag og Norsk landbrukssamvirke • Allianse for utviklingssamarbeid - UMB (Noragric) og Jordforsk, NIJOS, Planteforsk og Skogforsk

24. Viktigste kunder (topp 10) • Norges forskningsråd: 140,5 • Senter for internasjonaltuniversitetssamarbeid: 24,6 • Trygdekontor: 13,3 • Matforsk: 10,7 • Hydro Formates: 10,6 • Utenriksdepartementet: 7,2 • Tine: 7,0 • Planteforsk: 6,0 • U. i Oslo: 5,6 • Utviklingsfondet: 5,0

25. Regnskapsført ekstern finansiering ved instituttene fordelt på finansieringskilder pr. 1000 kroner. Kilde: Agresso Forskning og ekstern finansiering

26. Inntekter til forskningInntekter fra Forskningsrådet og andre eksterne kilder i forhold til totale inntekter. 2004.

27. Publisering UMBVitenskapelig publisering. Kilde: Forskdok

28. Publisering UMBArtikler i internasjonale vitenskapelige tidskrift pr. institutt. Kilde: Forskdok * Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift med referee per forsknings-og undervisningsårsverk.

29. PubliseringVitenskapelig publisering fordelt på institusjoner. Gjennomsnittlig produksjon pr. universitet. Kilde: Forskdok