kritisk teori og videref ringen av den vestlige marxismen n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Kritisk teori og videreføringen av den vestlige marxismen PowerPoint Presentation
Download Presentation
Kritisk teori og videreføringen av den vestlige marxismen

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 19

Kritisk teori og videreføringen av den vestlige marxismen - PowerPoint PPT Presentation


  • 188 Views
  • Uploaded on

Kritisk teori og videreføringen av den vestlige marxismen. Utspring:kritikken av den dogmatiske marxisme, via Webers kritikk av den økonomiske determinismen hos Marx Men også kritikk av det gjennom-rasjonaliserte samfunn (den “senkapitalistiske samfunnsorden” - direkte utspring i Marx og Weber.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

Kritisk teori og videreføringen av den vestlige marxismen


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
kritisk teori og videref ringen av den vestlige marxismen
Kritisk teori og videreføringen av den vestlige marxismen
  • Utspring:kritikken av den dogmatiske marxisme, via Webers kritikk av den økonomiske determinismen hos Marx
  • Men også kritikk av det gjennom-rasjonaliserte samfunn (den “senkapitalistiske samfunnsorden” - direkte utspring i Marx og Weber.
slide2
Kritikk av troen på (den vitenskaplige / filosofiske) fornuft - at vi gjennom vitenskap og teknologi kan forbedre menneskelig liv generellt ved å gjøre det mer rasjonellt og tilfredsstillende
  • Iflg Mc Catrthy: “Modernitetsprosjektet”
  • Ellers kalt “Opplysningen” (jfr. Historisk opprinnelse for denne måten å tenke på)
  • Descartes (1596-1650) - rasjonalismens + moderne filosofis far: troen på “fornuftens kraft” (“power of reason”)
  • Sterkt imøtegått - slutten av 1800 + utosver på 1900-tallet
kritikken av den kartesianske fornuft
Kritikken av den kartesianske fornuft

1. Fornuftens kraft sterkt overdrevet - menneskelig handling - snarere styrt av ikke-rasjonelle krefter

2. Meditasjon holder ikke for å lære om den menneskelige psyke (mind). Den menneskelige psyke består både av bevisste og ubevisste prosesser

3. D.’s perspektiv er for individualistisk

2 sentrale sp rsm l hos marx
2 sentrale spørsmål hos Marx
  • Vet folk hva de driver med?
    • Er mennesket bevisst sine egne handlinger? Marx: - strukturer, avhengighet + ideologi
    • Fornuften underordnet kapitalakkumulieringen
    • Men vitenskapen kunne bidra til frigjørelse fra kapitalismens undertrykkende krefter
slide5
Hva med revolusjonen i det kapitalistiske vestlige samfunn?
    • Kommer den / har den vært? (- er da Marx fortsatt aktuell?)
mistenksomhetens mestere
Mistenksomhetens mestere
  • Marx plasseres her sammen med Nietzsche (1844-1900) og Freud (1856-1939)
  • Denne skeptiske tilnærmingen ble plukket opp av intellektuelle miljøer utover på 1900-tallet.
weber modernitet som rasjonalisering mc carthy
Weber: “modernitet som rasjonalisering” (Mc Carthy)
  • Weber uenig Marx vedr. økonomiens betydning for samfunnsendring
  • Hvis ikke økonomien skulle være i sentrum for marxistisk analyse, hva skulle da være det?
  • Rasjonalisering

“virksomhet som gjør ting kalkulerbare og forutsigbare”

  • Vestens / kapitalismens tendens til å optimalisere den målrasjonelle, instrumentelle fornuft - sentralt analyse tema hos Weber …. og Marx!
forts
Forts.
  • “Marx selv hadde understreket viktigheten av kapitalismens tendens til å gjøre ting kalkulerbare på pengeøkonomiuens premisser og introdusere disse premissene til all slags menneskelige transaksjoner.” (113)
  • = Kommersialisering også innnen sosiale / kulturelle områder - ikke bare innen økonomien
  • Når alt er kalkulerbart og forutsigbart er det kontrollerbart
forts1
Forts.
  • Jfr. Byråkratiet til Weber:
  • Hierarkisk system av over + underordnede. Overoppsyn. Fast avlønningssystem, ytelse er underordnet. Nitid arbeidsdeling - kompetanseområder. Spesialisering
  • Weber: byråkratiet - mest effektive, mest virkningsfulle forvaltningsformen i det moderne samfunnet

"Nøyaktighet, hurtighet, entydighet, dokumentkunnskap, kontinuitet, diskresjon, enhetlighet, streng underordning, mindre gnisninger, mindre saksomkostninger og faglige / personlige belastninger...". Optimaliseres ved hjelp av "skolerte embetsmenn". Østerberg: s. 96

forts2
Forts.
  • Hvis menneskelig handling er grundig regulert gjennom formelle regler er de menneskelige handlingene også forutsigare og kalkulerbare - de lar seg overvåke / kontrollere
  • Webers mareritt: Byråkratisering av samfunnet
marx p nytt
Marx på nytt
  • Moderering av betydningen av basis på overbygningen (begynte egentlig med Engels)
  • Overbygningen kunne reagere og legge føringer på utviklingen av basis
  • Spørsmålet: Hvor langt og på hvilken måte kan overbygningens uavhengighet av basis gå?
  • 1920-30-årene: Nyere marxistisk fokus på kulturelle områder i tillegg til økonomiske analyser og utnyttelse av arbeidere i det kapitalistiske samfunn
    • Georg Lukacs (1885-1971)
    • Max Weber
    • Antonio Gramsci (1891-1937)
    • Frankfurterskolen
lukacs reifikasjon
Lukacs: “reifikasjon”
  • Vektlegging av fremmedgjøring - nærmere bestemt tingliggjøring (reifikasjon)
  • Marxisme som dialektisk tilnærming til historisk utvikling, med arbeiderklassen som det “universelle historiske subjekt” (jfr Hegel: arbeiderklassen som representant for menneskeheten)
  • Fokuset på en “sosio-historisk helhet”
  • Fokus på fremmedgjøring: “separasjonen av mennesket fra det mennesket har skapt” - selve essensen i det kapitalistiske produksjonssystem
forts3
forts
  • Fremmedgjøring som utgangspunkt for analysen av mennesket i det moderne samfunnet / av menneskelige - sosiale relasjoner over hodet
  • Reifikasjon: Å gjøre et menneskeskapt fenomen til en selvstendig ting som lever sitt eget liv.
  • Viktig er ikke denne selvstendigheten i seg selv, men menneskets konstruksjon for eksempel av en påvirkningskraft fra dette fenomenet:
    • Eks. religion: Gud / ortodoks marxisme: Kapitalistisk produksjonsmåte - denne siste er for eksempel opprettholdt av arbeiderne selv gjennom sin produksjon og psin virksomhet.
althussers dogmatiske strukturalisme
Althussers dogmatiske strukturalisme
  • Økonomien – determinerendestruktur i siste instans.
  • Samfunnet – sosiale formasjoner – dominerende struktur
  • Relativ autonomi (referer til grader av økomisk determinering / -det relative forholdet mellom økonomiske strukturer og sosiale formasjoner (institusjoner)
  • Ideologi som struktur - Stamokap (statsmonopolkapitalisme). En ting er økonomi som drivkraft: en annen ting er å ha monopol på ideologi.
      • Staten disponerer to apparater:
        • Undertrykkende / repsessive (makt)apparat – disponerer volds- og kontrollmidler som militæret og politiet (sentralt og enhetlig dirigert
        • Det ideologiske statsapparat – (utdanning, familie, rettssystemet, politikk, massemdia, kulturinstitusjoner etc)
  • Individualisme som ideologi
gramsci hegemoni
Gramsci: “hegemoni”
  • Fokus ikke bare på politisk økonomisk makt knyttet til borgerskapet i det kapitalistiske samfunnet
  • Også moralsk og intellektuelt
  • Kritikken av basis som styrende på samfunnsutviklingen: Folks handlinger - ikke “historiens jernlover”
  • Tråden fra Althusser: ideenes plass (overbygningens)plass som drivkraft
  • Kamp og konflikt, ja, men kamp om ideer-om ideologisk monopol
frankfurterskolen kritisk teori
Frankfurterskolen: “kritisk teori”
  • Institut für Sozialforschung, Frankfurt, 1920-årene
  • Theodor W. Adorno (1903-69), Max Horkheimer (1895-1973), Herbert Marcuse (1898-1979), Jürgen Habermas (1929-)
  • Kritikk av kapitalistiske ideer og borgerlig kultur som Gramsci og Lukacs.
  • Samtidskultur som spredning av falsk bevissthet
  • Fornuften underlagt kapitallistiske og kommersielle krefter: “instrumentell fornuft”
  • Frankfurterskolen - imotsetning til Gramsci og Lukacs skeptiske til en omveltning av samfunnet fra arbeiderklassens side.
  • Istedet: analytikere av moderne kultur uutgrunnelige tomhet. Arbeiderklassen var blitt passivisert av “fulle mager og populærkultur” - noe som lammet en hver politisk vilje til forandring
slide17
Marcuse: repressiv toleranse: (knyttet til makten til å) la folk gjøre hva de vil, for eksempel kritisere det kapitalistiske system, for å igjen gjøre denne kritikken salgbar og profitabel.
  • Det endimensjonale mennesket representerer et menneske / en kultur uten dybde, kun en dimensjon.
  • Representerer Frankfurterskolens perspektiv preget av en æfølelse av håpløshet og fremmedgjorthet i synet på teknologiutvikling og vitenskap i vesten på 1900-tallet.
  • Dette medførte mer og stadig mer raffinerte teknikker for kontroll av menneskene som nå var gjort til masser.
habermas
Habermas
  • Samfunnsutvikling - generering av kunnskap, ikke økonomisk kapital
  • Frigjørelse av fornuften fra det instrumentelle området
  • Syntetisk teorisystem - baserte mange ulike retninger og perspektiver
  • Kopling mellom kunnskap ogmenneskelig interesse

1. Instrumentell interesse

2. Emansipatorisk

3. Kommunikaativ

  • Habermas setter kommunikasjon i sentrum i stedet for økonomi og produksjon. Krav om demokrati og frihet er bygget inn i kommunikasjonsprosessen
  • Systemverdens kolonialisering av livsverden.
nietzsche
Nietzsche
  • Sivilisasjonskritikk
  • Vitenskapskritikk
  • Nihilsme - kritikk er egentlig dødfødt fordi det ikke finnes en obje\ktiv sannhet. Den er menneskeskapt