1 / 19

Ressursbruk i utdanning Internasjonale sammenligninger

Ressursbruk i utdanning Internasjonale sammenligninger. Einar Bowitz. Disposisjon. Beregning av nivåtall for ressursbruk mellom land Kjøpekraftspariteter Beregningsmetoder Betydning av alternative PPP’er Beregning av vekst over tid i ressursbruk Hvilke prisindekser bør brukes

hollye
Download Presentation

Ressursbruk i utdanning Internasjonale sammenligninger

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Ressursbruk i utdanningInternasjonale sammenligninger Einar Bowitz

  2. Disposisjon • Beregning av nivåtall for ressursbruk mellom land • Kjøpekraftspariteter • Beregningsmetoder • Betydning av alternative PPP’er • Beregning av vekst over tid i ressursbruk • Hvilke prisindekser bør brukes • Betydning av alternative prisindekser • Oppsummering • Betyr alternative metoder noe/mye for rangeringen av land mht ressursbruk?

  3. Kjøpekraftspariteter • Omregningsfaktor som gjør at en enhet av en vare koster like mye i land A som i land B • PPP måler kjøpekraften til en enhet av landets valuta, relativt til en annen valuta • PPP vil i alminnelighet være ulik for ulike varer • OECD/Eurostat beregner PPP’er for varegrupper, aggregerte etterspørselskategorier og helt opp til BNP • EaG bruker PPP basert på hele BNP

  4. Eksempel på kjøpekraftparitet:Big Mac En Big Mac koster: Norge: 35 kr Tyskland: 3 € PPP= (35kr/3€)=11,7 kroner pr. € Beregning av volumtall: Norge: 1,2 mill kr  0,109 mill €  5,5% av tysk forbruk Tyskland: 2 mill € Samme prinsipp for andre varer

  5. Beregningsopplegg

  6. OECD og Eurostat beregner • Transitivitet må sikres • PPP (AC) den samme som PPP (AB) * PPP (BC) • Eurostat beregner hvert år • Prisnivåinformasjon for 1/3 hvert år • Prisnivåer for de øvrige 2/3 framskrives ved detaljerte prisindekser • Deretter full beregning av PPP’er på alle nivåer • OECD beregner hvert tredje år • For mellomliggende år summariske framskrivninger av PPP’er basert på inflasjonsforskjeller mellom land målt ved BNP-deflatoren. • Tar Eurostats beregninger for europeiske land for gitt

  7. PPP’er vi har sett på • Innenlandsk etterspørsel • Priv & off forbruk, investeringer • BNP (som i EaG) • Innenl. Ett. + eksp - imp • Individuelt forbruk (privat og offentlig) • Privat forbruk • Offentlig forbruk (individuelt og kollektivt) • Utdanning • Priser på innsatsfaktorene

  8. Problembarn: PPP for tjenester • Tjenester som ikke omsettes i markedet • Vanskelig å identifisere enheten • Hamburger er lett, en enhet helsetjeneste eller utdanningstjeneste er vanskelig • Spesielt vanskelig å ta hensyn til at kvaliteten på tjenestene kan være ulik mellom land • Lærere med ulik utdanningsbakgrunn, personlige egenskaper • I praksis umulig å justere for kvalitetsforskjeller • Bruker inputpriser • Lønn pr årsverk av ulike kategorier • Priser pr. enhet vareinnsats og kapital

  9. Euro pr. elev grunn- og videregående

  10. Effekter av andre PPP’er • Å gå fra BNP-PPP til innenlandsk etterspørsel-PPP betyr generelt lite • Noe for Korea, Norge og Island (4+%) • Men rangeringen endres nesten ikke (noen få land endrer en eller to plasser) • BNP-PPP påvirkes av eksport- og importpriser • Også liten effekt av å bruke PPP basert på de fleste andre aggregerte prisindekser • Men en del effekter av å bruke PPP basert på pris på utdanningstjenester

  11. Effekt av å bruke PPP-utdanning • Grovt sett: PPP blir den raten som gjør at et lærerårsverk i land A koster like mye som et lærerårsverk i land B. • Uavhengig av om reallønna til læreren i land B er høyere enn i land A • Da nuller man bort effekten av at høy reallønn tilsier høyt ressursnivå

  12. Lønnsbasert vs. prisbasert PPP

  13. Høy reallønn for lærere-to årsaker • Høy generell reallønn og/eller høy relativ lønn for lærere • Å gå fra prisbasert til utdanningsbasert (lærerlønnsbasert) PPP har to effekter: • Land med generelt lav reallønn (lærere og andre) får oppjustert nivået (Ø-Europa++) • Land med høy relativ lærerlønn får nedjustert nivået (Tyskland, Portugal, Sveits). Land med lav relativ lærerlønn får oppjustert nivået (Norge, Island?).

  14. Kvalitetsmåling er vanskelig • Høy relativ lærerlønn kan være en indikator på at høy kvalitet blant lærerne. • De flinke blir lærere? • Lang utdanning for å bli lærer? • Da bør vi godta at høy lønn betyr høy kvalitet. • En PPP basert på innenlandsk pris eller BNP betyr at høy reallønn blant lærere registreres som høyt ressursnivå. • En lønnsbasert PPP betyr at høy reallønn blant lærere ikke registreres som høyt ressursnivå • Bruk lønnsbasert PPP når man sammenligner lavinntektland og høyinntektsland? • Bruk BNP-basert (eller lignende) PPP ved sammenligning mellom land på omtrent samme inntektsnivå??

  15. Måling av volumvekst over tid Volumvekst Prisvekst

  16. Volumvekst 1995-2000 Betydningen av å bruke ulike prisindekser

  17. BNP-deflatoren vs deflator innenl. anv • Slår veldig sterkt ut for Norge • Oljeprisøkning sent på 1990-tallet gjør at BNP-prisen stiger langt mer enn innenlandske priser.  gir negativt vekstestimat • Også en del forskjeller for andre land • DK, SWE, FIN, UK, GER • BNP-deflatoren er lite egnet til å beregne volumvekst • Kvalitetsforskjeller mellom land spiller ingen rolle • Små kvalitetsforskjeller innen hvert land på kort sikt

  18. BNP-deflator vs. prisindeks utdanning • Generelt lavere vekstanslag ved bruk av prisindeks utdanning for å beregne volumvekst • På grunn av at lønningene stiger mer enn prisene • Vekstanslagene korresponderer mer med veksten i timeverk. • Lønnsøkning registreres ikke som volumvekst men som prisvekst. • Vekstanslagene korresponderer mer med vekst i offentlig forbruk ifølge nasjonalregnskapene i de ulike landene.

  19. Avslutning • BNP-baserte PPP’er og prisindekser følsomme for eksport- og importpriser • Til dels betydelige forskjeller, særlig for endringstallene over tid • Bare hensiktsmessighetsargumenter i favør av å bruke BNP • Pris- baserte PPP’er overvurderer trolig det gjennomsnittlige ressursnivået i rike land i forhold til i fattige land • Mer usikkert hvordan dette stiller seg med sammenligninger mellom rike land • Kvalitetsproblemet mindre ved sammenligninger over tid.

More Related