2 Internasjonale forhold

1. 2 Internasjonale forhold • Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • definere omgrepet makt og kunne gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet • forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering • gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør • gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk • bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten • forklare kvifor somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda • gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme • diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling • Fred og sikkerhet • Verdensøkonomien • Global ulikhet

2. Fred og sikkerhet

3. Krig og fred • Vi har noen vage ideer om hva fred er, men vi vet godt hva krig er: «kuler og krutt». Vi kan si at krig er den tydeligste formen for utøvelse av makt. Nesten like tydelig er trussel om krig. En militær trussel kan få en stat til å bøye seg for en som er mektigere.

4. Makt Dette ordet kommer vi ikke utenom i politikken, heller ikke i internasjonal politikk. Makt uttrykker evnen til å få gjennomført det en ønsker. Den stat som har stor makt, kan i høyere grad få realisert sine mål. Vi snakker ofte om • politisk makt • militær makt • økonomisk makt • kulturell makt

5. Folkeretten Innen en stat er forholdet mellom innbyggerne regulert gjennom lov. Dersom en person bryter loven, for eksempel ved å gå til angrep på en annen person, blir han stilt for retten. Rettens dom må så alle bøye seg for. I forholdet mellom stater er det ingen slik allmenn lov som alle må bøye seg for, selv om FN-styrker av og til brukes slik. Men det er utformet noen regler for hvordan stater skal opptre i forhold til hverandre, både i krig og fred. Dette regelverket kalles folkeretten. Det består av en rekke avtaler, ofte kalt traktater eller konvensjoner. En av de viktigste avtalene er FN-pakten, som medlemmene i FN i prinsippet har forpliktet seg til å følge. Folkeretten slår fast den enkelte stats uavhengighet og suverenitet i forhold til andre stater. Det betyr i praksis at det er et brudd på folkeretten om en stat angriper en annen uten at det er godkjent i FNs sikkerhetsråd.

6. FNs internasjonale domstol • En stat som mener at en annen stat har brutt folkeretten, kan innklage saken for FNs internasjonale domstoli Haag. Men hvis den dømte staten ikke har erklært at den vil rette seg etter Haag-domstolens avgjørelser, er det ikke mer å gjøre. • Problemet i folkeretten er at mange avtaler ikke er undertegnet av stormaktene.

7. Genève-konvensjonene • Genève-konvensjonene gir detaljerte forordninger for behandling av krigsfanger og av sivilbefolkning i krigsområder • De fleste land har godkjent, men det er likevel stadig brudd på dem. Et vanlig brudd er tortur av krigsfanger for å få fram opplysninger.

8. Interessekonflikter og verdikonflikter • En konflikt oppstår når to eller flere parter er uenige om hvordan de skal fordele bestemte goder. Vi kan dele slike konflikter inn i • Interessekonflikterfor eksempel to stater som er uenige om retten til et bestemt landområde. • Verdikonflikterfor eksempeluenighet om hvordan et land skal styres

9. Fra konflikt til krig • Politisk løsningPartene prøver å forhandle fram en fredelig løsning • Væpnet konfliktOrdet «krig» brukes ikke om alle væpnede eller voldelige sammenstøt. De må ha et visst omfang og en viss varighet • Krig Krig er en fortsettelse av politikken med andre midler, er det blitt sagt. Disse andre maktmidlene er våpen. Det vanlige er å kalle det en krig når over 1000 mennesker er drept i løpet av et år.

10. Hvem deltar i krigen? • Mellomstatlig krigEn krig som utkjempes mellom to stater, ledet av to regjeringer. • BorgerkrigEn krig mellom forskjellige grupper av innbyggere i det samme landet eller den samme nasjonen. Ofte er det styrker fra regjeringen som slåss mot en opposisjonshær eller geriljagruppe

11. Hvordan foregår krigen? • I tidligere kriger var det flest soldater som ble drept • I dagens høyteknologiske krigføring er det de sivile tapene som er høyest

12. Hva slags våpen har de? Konvensjonelle våpen alle typer våpen med vanlig sprengstoff for eksempel • Håndvåpen (pistoler, geværer, maskingeværer og lignende) • Bombe- og granatkastere • Antitankvåpen (bazooka og lignende) • Miner for eksempel landminer • Konvensjonelle bomber • Raketter med vanlig sprengstoff Masseødeleggelsesvåpen også kalt ABC-våpen • A (atomic): atomvåpen eller kjernefysiske våpen (fisjonsbomber gir kjedereaksjoner ved spalting av uranatomer eller plutoniumatomer) • B (biological): biologiske våpen (levende organismer som brukes til å spre farlige sykdommer) • C (chemical): kjemiske våpen (giftige gasser og andre stoffer som kan drepe eller skade soldater og sivile).

13. Hvorfor slåss de? • Ofte er det flere forskjellige problemer som er vevd sammen • Ofte er det mer enn én årsak til striden • Ofte dreier det seg aller mest om økonomiske ressurser. • Ofte er det er en konflikt mellom to etniske grupper om sosial, politisk og økonomisk makt

14. Tilfellet Irak Litt historikk • Irak ble mistenkt for å arbeide med framstilling av masseødeleggelsesvåpen. Utsendinger fra FN undersøkte saken, men fant ikke noe bevis. • USAs regjering ville ikke tro på dette og ønsket å gå til krig mot Irak, men fikk ikke godkjennelse av FN. Sammen med soldater fra Storbritannia og noen andre land angrep amerikanske styrker Irak i 2003. De slo ned motstanden fra regjeringsstyrkene og tok etter en tid diktatoren Saddam Hussein til fange. • I 2005 ble en ny grunnlov vedtatt i en folkeavstemning, og valg på nasjonalforsamling ble holdt i desember samme år.

15. Noen årsaker til konflikten i Irak • Etniske og religiøse • De to største befolkningsgruppene er arabere (75–80 %) og kurdere (15–20 %). Kurderne og et mindretall av araberne er sunnimuslimer, mens flertallet av araberne (ca. 60–65 % av befolkningen) er sjiamuslimer. • Økonomiske • Olje finnes først og fremst i sjiaenes område i sør og i kurdernes område i nord. • Storpolitiske • USA ser på den som en del av kampen mot internasjonal terrorisme, mens muslimske fundamentalister ser den som en del av kampen mot vestlig gudløshet. I tillegg til alt dette må konflikten også ses i lys av en regional maktkamp som i årevis har pågått mellom landene i området, blant andre Irak, Iran, Tyrkia, Syria og Israel.

17. Hvordan skape fred? • Mekling • land, som selv står utenfor konflikten, går inn som mellommenn, som meklere • Fredsavtaler • Landene som er i konflikt undertegner an avtale om fred • Problemer • Et stort problem er det at fredsavtaler og våpenhviler ofte blir kortvarige. En av årsakene er at de grunnleggende problemene i området ikke er løst. • Mulig løsning • Å forebygge konflikter er derfor ikke bare noe som må gjøres på kort sikt, men også på lang sikt. Det gjelder ikke bare å få partene til å legge ned våpnene, men å fjerne selve årsakene til konflikten.

18. Terrorisme Hva er terrorisme? • Terroristene bruker uakseptable, ulovlige, kriminelle metoder • De retter seg mot uskyldige sivile • De tar sikte på å spre frykt

19. Hvem er terroristene? • Terrorister er gjerne ytterliggående opposisjonsgrupper som tyr til denne formen for vold for å skaffe seg makt. Den gir dem stor publisitet, for uten massemediene ville neppe terrorismen hatt den samme gjennomslagskraften. • Terroristene kaller seg ikke terrorister, men ser på seg selv som opprørere eller befriere. De mener at terror må kunne godtas dersom bare målet er verdig og rettferdig, for eksempel nasjonal frigjøring. • Ikke bare opposisjonsgrupper, men også regjeringer kan benytte seg av terrorisme. Da kaller vi det statsterrorisme.

20. Hva ligger bak terrorismen? • Det er ingen enkel forklaring på hvorfor terrorismen oppstår • I Nord-Irland vokste terrorismen fram i et samfunn med store sosiale og politiske motsetninger. • I det spanske Baskerland oppstod terrorismen som en del av baskernes kamp for selvstyre og rett til eget språk. • Når det gjelder de ytterliggående muslimenes terrorisme, er det pekt på hvordan kolonialisme, politisk og økonomisk undertrykkelse og sosial urettferdighet

21. Kamp mot terrorismen • De europeiske landene har lagt vekt på at det ikke er nok med militære virkemidler, men at det må satses på mer humanitær hjelp og bistand til fattige land, rettferdig handel og økte kulturelle kontakter. • USA har i høyere grad prioritert den militære innsatsen, enda 11. september nettopp avslørte sårbarheten i en militær supermakt.

22. Norsk sikkerhetspolitikk Den norske sikkerhetspolitikken har tre grunnsteiner

23. Medlemsland i Nato

24. Endringer i NATO • Forholdet mellom de europeiske NATO-medlemmene og USA • USA mister dominans • EU spiller en stadig større rolle • Nye problemer – ny organisasjon • Oppløsning av Warszavapakten • Nytt fiendebilde – terror • Større krav til mobilitet • NATO utenfor NATOs grenser • Krigen i tidligere Jugoslavia • Afghanistan

25. FN - De forente nasjoner • FN ble planlagt fra slutten av annen verdenskrig, og medlemmene håpet at denne organisasjonen skulle avverge krig i framtiden.

26. Sikkerhetsrådet Det viktigste organet i FN er Sikkerhetsrådet. Det kan bestemme at det skal gripes inn med makt for å stanse en konflikt eller for å sikre freden. Vedtakene er bindende for alle medlemslandene. Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. 10 av dem blir valgt for to år om gangen og kan i prinsippet være hvilket som helst av de «vanlige» medlemslandene. De har faste medlemmene kan nedlegge veto. Én av de fem stormaktene kan alene stanse noe som alle de andre landene i FN er enige om. De fem faste medlemmene er: • USA • Russland • Kina • Frankrike • Storbritannia

27. Generalforsamlingen • Alle medlemmene har stemmerett i Generalforsamlingen • Vedtak i forsamlingen blir bare anbefalinger til medlemslandene • Mange kritiserer FN for å være svak og ineffektiv • Likevel er FN er et møtested som alle godtar • Generalforsamlingen har vedtatt en rekke erklæringer og avtaler som har fått betydning for samarbeidet mellom landene for eksempel har FNs menneskerettserklæring påvirket oppfatningen av rett og galt i samfunnet.

28. Generalsekretæren • Generalsekretæren er FNs daglige leder • Velges for fem år om gangen, og kan gjenvelges én gang. • Generalsekretæren har en nøkkelstilling, han kan sette viktige saker på dagsordenen.

29. FN-styrkene • Fredsbevarende operasjoner • Oppgaven til de fredsbevarende styrkene er å holde fiendene fra hverandre, så konflikten ikke trappes opp enda mer. • Fredsopprettende operasjoner • Da Irak okkuperte nabolandet Kuwait i 1990, gav FNs sikkerhetsråd grønt lys for en militær aksjon mot Irak. Styrkene som ble satt inn, var en koalisjon fra flere land, under amerikansk ledelse. Egentlig var det altså ikke en FN-operasjon, men den var godkjent og støttet av FN. • Humanitære intervensjoner • FN går inn med militære styrker i krigsområder for å beskytte humanitære hjelpesendinger og stanse overgrep mot sivilbefolkningen.

31. Verdens-økonomien

32. Globalisering • Internasjonal kontakt – på sekundet • internett • mobiltelefon • satellitt-TV • Globalisering – positivt og negativt • økt kunnskap og forståelse • økt kriminalitet • større forskjeller

33. Internasjonal handel • Sjølberging, proteksjonisme eller frihandel? • hvor mye vi skal handle • hvem vi skal handle med • hvilke regler vi skal følge • WTO – Verdens handelsorganisasjon • Tendensen i verden som helhet går i retning av frihandel. Flere regionale organisasjoner i ulike verdensdeler arbeider for å fremme verdenshandelen. På globalt plan er det siden 1995 WTO, som sørger for å senke eller fjerne tollmurer og begrensninger for handel. Reglene som vedtas av WTO, er bindende for alle medlemmene.

34. WTO og Norge • Norge er mer avhengig av utenrikshandel enn de fleste andre land. • Norske myndigheter er opptatt av å ha ordninger som sikrer eksporten vår, der olje og gass er på førsteplass, fisk på annen plass. • Viktig med ordninger som sikrer at landbruket overlever. Landbruket gir ikke bare varer, men også sysselsetting og bosetting i distriktene. • Innen WTO har Norge ikke bare vært opptatt av seg selv, men også av utviklingslandene, som utgjør tre firedeler av medlemmene. • Det er offisiell politikk i WTO at verdenshandelen må ta hensyn til de fattigste landene, som oftest lever av landbruk. De ønsker bedre betingelser for eksport av tekstiler og matvarer. WTO har vedtatt at de fattigste landene skal kunne eksportere 97 % av varene sine til i-land uten toll og kvoteordninger innen 2008. • Norge har opphevet begrensinger på varer fra de minst utviklede landene

35. Frihandel i Europa EU - Den europeiske unionen, EU (fram til 1993 ble kalt EF) • EU har gradvis vokst fra 6 til 25 medlemmer. Av de nordiske land er Danmark, Sverige og Finland med. I 1999 gikk landene sammen i en økonomisk og monetær union, der et av målene var felles valuta. 2006 brukte følgende tolv land euro som valuta: Finland, Tyskland, Irland, Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Spania, Portugal, Italia, Østerrike og Hellas. EFTA - Det europeiske frihandelsforbundet • De fleste tidligere medlemmene av EFTA har gått inn i EU, så nå er bare Island, Sveits og Liechtenstein igjen sammen med Norge.

36. EU – mer enn økonomi • EU begynte som EEC, European Economic Community, altså et økonomisk fellesskap. Etter hvert har det utviklet samarbeidet på andre områder, særlig når det gjelder sikkerhetspolitikk og politisamarbeid. • Unionstraktaten i 1993 la grunnlaget for utviklingen mot en økonomisk og politisk union. • Grunnlovstraktat • Denne grunnloven har vært lagt fram til folkeavstemning i noen land og møtt sterk motstand i Frankrike og Nederland. Motstanden mot grunnlov henger sammen med uenighet om hvor omfattende samarbeidet skal være. • Noen ønsker å gi større makt til EUs sentrale organer. Andre vil sikre at hvert land beholder størst mulig råderett. • Det framheves ofte at et sterkt EU kan være en storpolitisk motvekt til USA.

38. EUs medlemsland • Etter en rekke runder med utvidelser er antall medlemsland i EU nå 27. Disse er medlemmer i EU: • Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike

39. EUs institusjoner • Europaparlamentet • velges hvert femte år med direkte valg fra medlemslandene. De 785 representantene vedtar lover, godkjenner EUs budsjett, opptak av nye medlemsland og holder et øye med Europakommisjonens virksomhet. Medbestemmelsesprosedyren er den mest brukte • Rådet for Den europeiske union eller Ministerrådet • EUs lovgivende organ sammen med Europaparlamentet. Består av en minister fra hvert medlemsland • Det europeiske råd (populært kalt EU-toppmøtet) • Består av medlemslandenes stats- og regjeringssjefer, samt Kommisjonens president. Trekker opp de politiske retningslinjene og driver samarbeidet framover. Tar avgjørelser i de viktigste sakene eller der fagministrene ikke har klart å bli enige.

40. EUs institusjoner forts. • Formannskapet • Landene i EU bytter på å holde formannskapet. Medlemslandet er i en periode på seks måneder ansvarlig for å lede møtene i Det europeiske råd i Brussel og Luxemburg samt organisere formelle og uformelle rådsmøter i hjemlandet • Europakommisjonen • EUs utøvende organ. Består av 27 kommissærer som utpekes av medlemslandene og godkjennes av Parlamentet. Alle landene har én kommissær hver. Kommisjonen leder forvaltningen i Brussel på ca. 24 000 ansatte. • EF-domstolen • Er satt til å tolke traktater og lovverk. Kan dømme i alle typer saker som dekkes av de felles lover og regler, og kan dømme enkeltpersoner, bedrifter og land

41. Norge og Europa

42. EØS-avtalen – nesten medlem? • EØS – Det europeiske økonomiske samarbeidsområde – går inn for å få samme konkurranseregler og et felles marked i hele Vest-Europa, også med land som ikke er EU-medlemmer. Stikkord for både EU og EØS er «de fire friheter», det vil si at varer, tjenester, kapital og personer skal kunne bevege seg fritt fra land til land. Derfor ser noen på • EØS-avtalen som et slags økonomisk medlemskap i EU. Avtalen innebærer at Norge ikke kan beskytte sine egne firmaer dersom utenlandske firmaer vil konkurrere med dem og eventuelt investere i Norge. • Som medlem i EØS må Norge følge de regler (direktiver) som vedtas av EU.Det skjer ved at reglene først vedtas av Stortinget.

43. Schengenavtalen – passfrihet og politikontroll • Schengen står for et felles justissamarbeid i EU, det vil si et arbeid med grensekontroll, visum, asylsøknader og bekjempelse av kriminalitet. Storbritannia og Irland har valgt å stå utenfor Schengensamarbeidet. • Kjernen i Schengensamarbeidet er avskaffelse av passkontroll ved grensene mellom de landene som er med, men strengere kontroll for de som kommer utenfra.

44. Globaliseringens vinnere • Handelen mellom USA, EU og Japan utgjør 80 % av verdenshandelen. Da blir det ikke så mye igjen til de andre. De 50 fattigste landene i verden har bare del i 0,4 % av verdenshandelen. • Blant de store vinnerne er også de store flernasjonale selskapene. De står for nesten en tredel av all produksjon i verden. De har årsomsetninger som er større enn mange lands bruttonasjonalprodukt. På en liste over de 100 største økonomiske enhetene i verden er halvparten nasjoner og den andre halvparten flernasjonale selskaper.

45. Hva er et flernasjonalt selskap? Et flernasjonalt selskap produserer varer i mange forskjellige land. Det har hovedkontor i ett land (hjemland), men underavdelinger eller datterselskaper i mange andre land • De 100 største selskapene står for en tredel av de samlede • utenlandsinvesteringer i verden. • De 359 største selskapene står for 40 % av verdenshandelen. • En tredel av all verdenshandel går mellom underavdelinger i • flernasjonale selskaper. • 98 av de 100 største flernasjonale selskapene har hovedkontor i rike land på den nordlige halvkule.

46. Eksempel: Freia Freia ble grunnlagt for over 100 år siden som en norsk bedrift. I 1918 opprettet den datterbedriften Marabou i Sverige. I dag eies Freia og Marabou av Kraft Foods, som er en del av den amerikanske Altria Group med 156 000 ansatte i 150 land. Hovedkvarteret er i Illinois i USA.

47. Global ulikhet

48. Rike og fattige land • Vi deler ofte verden opp i rike og fattige land, eller industriland og utviklingsland. Oppdelingen kan skje etter hvor stort bruttonasjonalproduktet er, eller vi finner andre økonomiske målestokker. • Noen ganger deler vi inn verden i nord og sør, fordi de fleste rike landene finnes på den nordlige halvkule og de fleste fattige på den sørlige. Fortsatt omtales de fattige land av og til som den tredje verden.

49. Land ”i sør”

50. Land ”i sør” forts. • De minst utviklede land • Dette er de landene som virkelig står helt på bunnen, materielt sett. De fleste av dem er i Afrika. • Nylig industrialiserte land. • Dette er land som de siste årene har gjennomført en rask industrialisering, ofte ved hjelp av store • Oljeproduserende land • En tredje spesiell gruppe er de landene som baserer seg på utvikling og salg av olje. De har gjerne et mye høyere BNP enn andre fattige land, og store eksportinntekter.