Den medialiserte politikken

1. Den medialiserte politikken Sigurd Allern, 2008

2. Maktforholdet mellom politikere og journalister er endret • Begrepet politikkens medialisering betegner hvordan de politiske aktørene og institusjonene påvirkes av og tilpasser seg endringer i mediene (Asp 1986, sitert i Todal Jenssen/Aalberg: 10) • Mediene har styrket sin makt vis-à-vis de tradisjonelle politiske aktørene • Medienes økte betydning for den politiske kommunikasjon er knyttet til deres rolle som ”selvstendig forhandler av det offentlige samtykke til politiske beslutninger” (Hjarvard 1999, s. 36)

3. Journalistenes tolkningsfrihet • Partipressens tid: Utspill, beskrivende journalistikk, referat og politikerstyrte lekkasjer (liten journalistisk tolkningsfrihet) • Økt journalistisk regi: Direktesendte tv-debatter, folkemøter (men begrenset journalistisk tolkningsfrihet) • Ny partiregi (landsmøter som ’event’, medieutspill), samtidig journalistisk seleksjon og tolkningsmakt) • Journalistkontroll: avsløringer, politiske skandaler, kampanjejournalistikk, journalisten som politisk orakel.

4. Presselosjen som eksempel • Olav Maaland om ”pressens funksjon som en integrerende del av det parlamentariske system”: medlem av partigruppene, hemmeligholdte møter, taushetsplikt (Flokkdyr på Løvebakken, s. 90) • Sikkerhetsklarerte journalister • Lukket herreklubb med høy promille • Løsrivelsen på 80-90-tallet

5. Hvorfor flokkdyr? • Stortinget en sentral nyhetsbørs, mange kilder, lett stofftilgang, spesielt om fraksjonskamper, motsetninger og personstrid. • Politisk stoff redigeres av nyhetsdesker, ikke politiske redaksjoner. Nyhetsfortellinger om dragkamp, drama lettere å ”selge inn” internt enn saksorientert stoff. • Sterk konkurranse mellom nyhetsbedriftene. Hvorfor har ikke vi det? Redsel for å falle av lasset, være utenfor. Trygt å dekke det samme. • Fysisk flokk: I losjen, i vandrehallen, i Stortingskafeen, i røyerommet. Felles fysisk miljø, fjernt fra andre typer kilder. • Kollegial sosialisering i presselosjen. Journalistene er hverandres kilder, drøfter tolkningsrammer, skotter til hverandre. Resultat: Konformitet.

6. Nyhetsinstitusjonen • First, news is an institutional method of making information available to consumers. • Second, news is an ally of legitimated institutions. (…) • Third, news is located, gathered, and disseminated by professionals working in organizations. • Thus it is inevitably a product of news workers drawing upon institutional processes and conforming to institutional practices. Those practices necessarily include association with institutions whose news is routinely reported. Accordingly, news is the product of a social institution, and it is embedded in relationships with other institutions (Tuchman 1978: 4-5)

7. En politisk institusjon (1) • This book seeks to show how the news media are recognizable as a political institution: because of their historical development, because of shared processes and predictable products across news organizations, and because of the way in which the work of newspersons is so intertwined with the work of official Washington that the news itself performs government tasks (Cook 1998: 2-3) • Perhaps most important with respect to government, news gathering is generally an interinstitutional collaboration between political reporters and the public figures they cover. Officials or their media advisers are themselves parajournalists, seeking to prompt journalists to a favourable coverage (Schudson 2002, s. 89).

8. En politisk hybridinstitusjon (2) • I partipressens tid var det mulig å betrakte avisene som en integrert del av partisystemet. • I dag representerer nyhetsmedeiene et selvstendig politisk kommunikasjonssystem. • De er en sentral arena eller scene for alle aktører som vil påvirke politisk opinionsdanning og beslutningsprosesser. • Mediene er derned en slags hybridinstitusjon; de tar egne initiativ, styrer, men er samtidig en arena for forhandling mellom andre politiske insitusjoner

9. Medietriangler • Massemedia påvirker ikke bare enkeltaktører og grupper direkte, men tvinger også aktører til å reagere på hverandre i situasjoner der konteksten bestemmer makten som kan utøves. • Nyhetene media bringer, blir premisser for handlinger – som må rapporteres og dermed utløser nye tiltak og svar fra medias side. Forløpet av rapporter og reaksjoner blir et sentralt tema. (Martin Eide/Gudmund Hernes i Død og Pine! 1987)

10. Fokuseringseffekter • Engelsk begrep: Priming, primingeffekter. Norsk: Fokusering, fokuseringseffekter • Lage standarder, målestokker som politikere bedømmes etter: • Lave matvarepriser? Skolesatsing? Helse? EU, Barnehageplasser? Miljø? • Fokusering har betydning for hva partiene får ut av sitt ”sakseierskap” på ulike områder.

11. Medierammer (1) • Engelsk begrep: Frames og framing. • Tolkningsrammer gjør isolerte hendinger begripelige. Rammer er organisasjonsprinsipper som styrer sosiale hendinger og vår deltakelse i dem. Vi sammenligner opplevelser og begivenheter og bruker tolkningsrammer for å gi mening til det vi opplever og deltar i. • (Erving Goffman: Frame analysis, 1974) • (Om medierammer): Gjentatte mønstre av erkjennelse, tolkning og presentasjon, av utvalg, vektlegging og utelukking som brukes for rutinemessig å organisere verbal, skriftlig eller visuell kommunikasjon (Tod Gitlin, The Whole World is Watching, 1980).

12. Medierammer (2) • Medierammer definerer problemer, diagnostiserer årsaker, lager moralske vurderinger og foreslår svar. Nyhetene blir del av en lengre fortelling. • Medierammer veileder mottakernes tenkning om den enkeltstående nyheten. Medierammer handler derfor om budskapets mening og makt. • …fordi de mangler en felles forståelse av framing, lar journalistene ofte dyktige mediemanipulatorer tvinge sin dominerende ramme på nyhetene (Robert Entman: Framing: “Toward Clarification of a fractured Paradigm”, Journal of Communication 43 (1993)

13. Journalistiske medierammer (3) • Tematisk versus episodisk ramme • Saksramme versus politisk spillramme. Eksempel: Norske styrker i Afghanistan/intern SV-strid • Konfliktramme: framheve strid mellom indidivider og grupper for å vekke publikumsinteresse. • Menneskelig-ansikt-ramme: ”Henge saken på en person”, framhevde det emosjonelle

14. Politiske medierammer (4) • Kalde krigen/ frigjøringsbevegelser-rettferdig oppgjør • Krig mot terror- / imperalistisk stormaktspolitikk, statsterrorisme • Ulven: artsmangfold versus sauehold • Kriminelle innvandrere og asylsøkere / antirasisme, mangfold, solidaritet • ”Gjerrige politikere” / ansvarlig, langsiktighet