1 / 28

Ny nynorskrettskriving Endringar i høve til den gamle læreboknormalen

Ny nynorskrettskriving Endringar i høve til den gamle læreboknormalen. Torodd Kinn førsteamanuensis i nordisk språkvitskap. Det gamle systemet: skilje mellom læreboknormal ( hovudformer ) og rettskriving ( hovud - + side-/klammeformer).

gudrun
Download Presentation

Ny nynorskrettskriving Endringar i høve til den gamle læreboknormalen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Ny nynorskrettskrivingEndringar i høve til den gamle læreboknormalen Torodd Kinn førsteamanuensis i nordisk språkvitskap

  2. Det gamle systemet: skilje mellom læreboknormal (hovudformer)og rettskriving (hovud- + side-/klammeformer)

  3. Det nye systemet: Alle godkjende former er likeverdige og kan brukast av alle.

  4. Innstramming av rettskrivinga,utviding i høve til læreboknormalen Den nye rettskrivinga består av … dei fleste gamle hovudformene (men nokre forsvinn) og ein del gamle sideformer (men mange forsvinn) og nokre få nye former. Det meste er som før!

  5. Mange gamle sideformer går ut og får altså ikkje plass i offentleg språkbruk. Mange konservative former i bøyingsverket: soli, fjelli, (ei) jenta, jentor, naki, … Og ein del andre konservative former: plome, idrott, dråp, tri … Ein god del radikale enkeltformer: vold, gjøre/gjøra, flom, drøm, … former på -lig: endelig, vanlig, …

  6. Mykje gammal valfridom blir ståande. I grammatikken gjeld det f.eks. infinitiv: (å) kasta/kaste > (å) kasta/kaste Elles gjeld det mange enkeltord: fyrst/først > fyrst/først da/då > da/då … og ei mengde andre!

  7. Innstramming inkjekjønnsord på -a: (dei) skjema/skjemaa > skjemaa likeins: dramaa, firmaa, kommaa, temaa, … inkjekjønnsord på -er: senteret/sentret > senteret (teateret, …) sentera/sentra > sentera (teatera, …)

  8. Innstramming objektsform han/honom > han mye/mykje > mykje -a-/-an- > -an- i ord som innanfor, ovanfrå -et/-ete/-ut > -ete i ord som rotete, masete haldning/holdning > haldning skramme/skråme > skramme

  9. Innstramming stelle/stille > stille i ord som framstille, likestille – og framstilling, likestilling ty/tøy > tøy (verktøy, køyretøy) høre/høyre, kjøre/køyre, rør/røyr > høyre, køyre, røyr røst/røyst, trøst/trøyst, trøtt/trøytt røyst, trøyst, trøytt

  10. Innstramming skjøtte/skøyte > skjøtte (skjøtte oppgåvene sine) dane/danne > danne i ord som utdanne, utdanning, danna trin/trinn > trinn sia/sidan > sidan

  11. Innstramming : fleirtal av framandord (fleire) leksika/leksikon, (dei) leksika/leksikaa/leksikona > leksikon, leksikona (fleire) pensa/pensum, (dei) pensa/pensaa/pensuma > pensum, pensuma (annuum, annuuma; visum, visuma) (fleire) kvanta/kvantum, (dei) kvanta/kvantaa/kvantuma > kvantum, kvantuma

  12. Innstramming og utviding samtidig nokre få tilfelle, m.a. inkjekjønn av adjektiv på -en: eit ope/opi [opent] spørsmål > eit ope/opent spørsmål eit kriste/kristi [kristent] land > eit kriste/kristent land

  13. Utskifting pga. vidareført sideform og utestengd hovudform: berrenokre få tilfelle, t.d. massing [messing] > messing rein utskifting: ein del framandord, t.d. radiar, radiane > radiusar, radiusane elles berrenokre få tilfelle, t.d. fråssa/fråsse > fråtsa/fråtse

  14. Utviding visse hankjønnsord med e-fleirtal [a-fleirtal]: gonger [gongar], gongene [gongane] > gongar/gonger, gongane/gongene m.a. benkar/benker, gjestar/gjester, medlem(m)ar/medlem(m)er, sekkar/sekker, stadar/stader, veggar/vegger, ven(n)ar/ven(n)er

  15. Utviding hankjønnsord på -a og -nad: fakturaer [fakturaar], fakturaene [fakturaane] > fakturaar/fakturaer, fakturaane/fakturaene (valuta, kollega, arena, sofa, villa, opera, …) søknader [søknadar], søknadene [søknadane] > søknadar/søknader, søknadane/søknadene (månad, kostnad, verknad, merknad, …)

  16. Utviding visse hokjønnsord med a-fleirtal [e-fleirtal]: helgar [helger], helgane [helgene] > helgar/helger, helgane/helgene m.a. elvar/elver, vikar/viker, øyar/øyer, (blod-, ferdsels-, ro-) årar/årer men -(n)ing: meiningar, -ane; teikningar, -ane, …

  17. Utviding Ein del fleire ord på -skap får inkjekjønn som alternativ til hankjønn: ein forfattarskap eit forfattarskap forfattarskapen forfattarskapet forfattarskapar forfattarskap forfattarskapane forfattarskapa m.a. bodskap, eigarskap, leiarskap, medlemskap, slektskap, ven(n)skap

  18. Utviding Ved verb med -gj-, -ggj-, -kj-, -kkj-, -skj- blir gammal sideform utan j ståande: å bygg(j)a/bygg(j)e, bygg(j)er å tenk(j)a/tenk(j)e, tenk(j)er Dette gjeld gjennomgåande og dermed svært mange verb.

  19. Utviding tj [tt] > tj/tt sitja/sitje/sitta/sitte, sit, sat, (har) sete setja/setje/setta/sette, set, sette, (har) sett

  20. Utviding ta/taka/take, tek, tok, (har) teke + ta, tar, tok, tatt la/lata/late, lèt, lét, (har) late + la, lar, lét, (har) latt dra/draga/drage, dreg, drog, (har) drege + dra, drar, drog, (har) dradd/dratt

  21. Utviding Samsvarsbøyinga av svake partisipp (dei på -d/-t) blir valfri etter bli/verte/vere: (preteritum: valde; partisipp: (har) valt) Han/Ho blei vald el. valt Det blei valt Dei blei valde el. valt Dette er gjennomgåande og gjeld svært mange verb, t.d. alle på -ere.

  22. Men … samsvarsbøyinga av sterke partisipp (dei på -e) er obligatorisk: (partisipp: (har) brote) Regelen/Lova blei broten Prinsippet blei brote Reglane blei brotne Dette er gjennomgåande og gjeld nokså mange verb.

  23. Utviding dokker og dokkar vsa. de–dykk og dykkar De må ta med dykk bøkene dykkar. Dokker må ta med dokker bøkene dokkar. Ein må bruke enten berre dei gamle eller berre dei nye.

  24. Utviding breidd > breidd/breidde høgd > høgd/høgde lengd > lengd/lengde mengd > mengd/mengde vidd > vidd/vidde

  25. Utviding anten [enten] > anten/enten allmenn [ålmenn] > allmenn/ålmenn no [nå] > no/nå enno/ennå så [so] > so/så ogso/også, altso/altså sommar [sumar] > sommar/sumar tørr [turr] > turr/tørr

  26. Utviding jamstilling av y/ø i mange ord: (ei) bølgje [bylgje] > bylgje/bølg(j)e (ei) følgje [fylgje] > fylgje/følg(j)e eit lyft [løft] > lyft/løft (og tilsvarande for verba) sysken [søsken] > sysken/søsken syster [søster] > syster/søster + div. andre ord med y/ø

  27. Utviding mm [m] > m/mm i m.a. dom, dom(m)en, dom(m)ar, dom(m)ane dom(m)ar, dom(m)aren, … døm(m)e, døm(m)er gam(m)al, gam(m)alt bilete [bilde] > bilde/bilete kross [kors] > kors/kross

  28. Ha alltid framme ordbøkene når du skriv! Bokmålsordboka og Nynorskordboka på nettet Legg eit bokmerke i «Bookmarks Toolbar» eller «Favorittar-feltet», så går det raskt!

More Related