Røyking

1. Røyking

2. Gruppen • Andrea Johanne, 14 år • Canada • Camilla Regine, 14 år • Nederland • Alexander Fosseidbråten, 14 år • Sverige

3. Spørsmål • ”Hva gjør røyk mot kroppen vår?” • ”Hvorfor røyker så mange ungdommer til tross for advarslene? ” • ” Hvem røyker mest av gutter og jenter? Hvis det er noen forskjell, hvorfor?” • ”Hvordan slutter man å røyke?”

4. ”Hvorfor begynner folk å røyke?” • Nesten ingen begynner å røyke når de er voksne. Statistikken viser at 9 av 10 røykere begynner før de er 18. Noen ungdommer som røyker, sier de begynte for det hjelper dem å se eldre ut (noe det gjør for du får gule tenner og rynker). Andre sier de gjør det fordi det hjelper dem å slappe av (det gjør det ikke; hjertet slår raskere når man røyker). Mange sier også at de gjør det for å føle seg kule eller annerledes (det gjør det hvis du vil at vennene dine skal være et annet sted når du tar deg en). Tilslutt så er det folk som røyker fordi vennene eller folk i familien gjør det (sosialt press) eller fordi de ikke har noe annet å gjøre. • Noen folk, særlig jenter, begynner å røyke fordi de tror det vil holde vekten deres nede. Sykdommer som kommer med røyking (kreft og lunge sykdommer) kan gjøre deg lettere, men dette er jo ikke en veldig bra måte…

5. Røyking Alle disse røykemåtene inneholder tobakk. Tobakk ble oppdaget i Sør-Amerika hvor de innfødte rullet opp tørkede tobakk blad og røyket dem. • Måter å røyke: • Pipe • Sigar • Sigaretter • vannpiper • Alle disse produktene bortsett fra vannpiper gir fra seg høye mengder nikotin.

6. ”Hva gjør røyk mot kroppen vår?” • Røyking er meget helsefarlig. Røykerer kan ofte få nedsatt immunsystemet, og er derfor lettere utsatt for forkjølelse, influensa, og luftveisinfeksjoner. Halvparten av alle som har røyket i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. Kreftsykdommer, luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer er de farligste sykdommene. • Tobakk inneholder minst 50 kreftframkallende stoffer. Lungekreft, munnhulekreft og strupekreft er kreftformene som er oftest forårsaket av røyking. Lungekreft er veldig farlig sykdom, og er en av de vanligste i verden. Bare ca. 10 % av de som får diagnosen lungekreft, er i live fem år senere. Nesten 90 % av dem som får lungekreft, røyker.

7. De som starter å røyke før de fyller 15 år, har nesten 20 ganger høyere risiko for å utvikle lungekreft enn de som ikke røyker. Dette viser at det er en klar sammenheng mellom hvor lenge du har røykt og forekomsten av lungekreft. For den som starter å røyke etter å ha fylt 25 år, er risikoen 5 ganger høyere enn en ikke-røyker. Desto mer en har røykt, desto større er sjansen for kreft. • Risikoen for å utvikle kreft faller raskt etter at man slutter å røyke. Røykeslutten har derimot ingen sikker gunstig effekt på en kreftsykdom som allerede er etablert. Har kreften oppstått, har skaden skjedd. • Røykeslutt er gunstig uansett alder – men jo tidligere du slutter, jo større blir helsegevinstene.

8. ”Hvorfor røyker så mange ungdommer till tross for advarslene? ” • Det er mange grunner til at ungdom begynner å røyke. En stor faktor er rollemodeller. Ikke bare foreldre, men også lærere. Lærere som røyker ute på skolen spiller stor rolle. Det er tre ganger større sjanse for at en ungdom begynner å røyke hvis foreldrene gjør det. Økonomi har en del å si. Foreldre med lav økonomi har stor sannsynlighet for å røyke, og dermed er sjansen større for ungdommen.

9. Andre faktorer: • Ungdommer som er trassige mot autoriteter, begynner ofte å røyke for å være opprørske. • Ungdommer som holder på med stoffer og alkohol har større sjanse for å begynne å røyke. • De som ikke har noe særlig sosialt liv og føler seg ensomme, får ofte lyst til å røyke. • Ungdommer som virker sterke og selvstendige, kan ofte være svake og usikre, og bli utsatt for å begynne å røyke. • Ungdommer begynner ofte å røyke på grunn av dårlige skoleprestasjoner og fordi de er lei av skolen . • De som er litt samfunnsorganiserte, har økt risiko.

10. Passiv Røyking Passiv røyking vil si å puste inn luft som er forurenset av tobakk. Ved passiv røyking får du i deg like mange giftstoffer som om du røykte selv. Du øker risikoen for å få de samme sykdommene som en røyker. • Det er mange syndromer ved passiv røyking, noen av de vanligste er irriterte øyne, sår eller tørr hals, hoste, hodepine, og tung pust. Passiv røyking øker faren for lungekreft og hjerteinfarkt ved 30 %. I Norge oppdages det 50 tilfeller av lungekreft i året som skyldes passiv røyking. • Passiv røyking er veldig farlig for små barn. Lungene deres fungerer dårligere og de kan lettere få infeksjoner. Viss foreldrene røyker har barna større sjanse for å få astma, og det øker alvorlighetsgraden.

11. ” Hvem røyker mest av gutter og jenter? Hvis det er noen forskjell, hvorfor?” • I 1973 røykte over halvparten av den mannlige voksne befolkningen (51 prosent) daglig, mens det i 2004 er om lag 27 prosent. I den samme perioden lå andelen dagligrøykere blant kvinner lenge i overkant av 30 prosent, men har etter hvert sunket til dagens 25 prosent. Forskjellen mellom kjønnene som var på 1970-tallet er borte, og det har i flere år vært omtrent like mange som røyker daglig blant menn og kvinner. Det er også bevist at lesper røyker aller mest av alle andre grupper…

12. ”Hvordan slutter man å røyke?” • De fleste røykere slutter på egen hånd, men det er nok en støtte å slutte sammen med noen, for eksempel en venn. For å slutte, er det allikevel viktigst å virkelig ville slutte. De som røyker mer, har mer vansker med å slutte. De som ikke røyker så mye, har vanligvis ikke så mye problemer. Noen vil heller slutte med en gang. Hvis du er en av dem, er det bare å stompe røyken og begynne. De fleste trenger ikke fagfolk til å slutte. Men hvis du har røyket lenge, og er veldig avhengig, kan det hende fagfolk burde bli trukket inn i dette prosjektet. Det er ikke lurt å gjøre det i lengden. Hvis du tenker at det blir bare en røyk i uken, da sitter du fort i fella igjen, å røyker på full dose. Festrøyking er heller ikke bra. Da klarer man ofte ikke å kontrollere seg. Det må bli enten 100% stopp, eller ingenting.

13. Råd for å slutte: • Det er lurt å sette en dato for når man skal slutte ordentlig, sånn at man er forberedt • Gjør dette ditt viktigste prosjektet i ukene du prøver å slutte • Få støtte fra din familie • Det kan være lurt å belønne seg selv ofte for å stoppe. • Husk at en sigarett kan ødelegge målet om å slutte • Det finnes også varer som kan kjøpes for å holde nede nikotin trangen til du slutter helt.

14. Kilder: • http://www.helsenytt.no/artikler/redd_barna_fra_royken.htm • http://www.forskning.no/Artikler/2005/desember/1133944127.84 • http://www.sirus.no/fhp/d_emneside/cf/hPKey_10127/hParent_75/hDKey_8 • http://www.rovar.no/frisk/02_fakta.html • http://www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx?id=2571 • http://www.tobakk.no • www.discovery.com • http://www.helsenytt.no/artikler/roeyk.htm • http://www.lommelegen.no/art/art655.asp • http://www.shdir.no/tobakk/helse_og_tobakk/passiv_r_yking/passiv_r_yking_og_helseskader_8388