Velkommen til Riska ungdomsskole

1. Velkommen til Riska ungdomsskole • Elin Arntsen (rådgiver) • Liv-Kirsti Mong (undervisningsinspektør) • Språklærere • Informasjon om Riska ungdomsskole. • Informasjon om målformer på ungdomstrinnet. • Informasjon om prinsippene for klassesammensetning. • Informasjon om vurdering/karakterer. • Informasjon om tilvalgsfag (tysk, fransk, spansk, engelsk fordypning, arbeidslivsfag). • Informasjon om valgfag

2. Skolen vår • Skolen har et noenlunde stabilt elevtall som ligger rundt 300. Elevene er fordelt på 12 klasser. • Spesialpedagogisk ressurssenter ”Studieverksted” • Riskahallen, misjonsmarka, trivselsledere, kantine • Skoledagen begynner kl.8.20, og avslutter kl.14.00. Dagen består av fire 70 minutters timer. • 3 elevfrie dager • Kontaktlærere/faglærere

3. Satsningsområder: • Matematikk • Uteskole • IKT • Klasseledelse - respekt • Vurdering for læring • Ny ungdomstrinnsatsing

4. Skolen vår skal være et trygt sted for alle der vi vektlegger • Fagkunnskaper – grunnleggende ferdigheter • Inkludering • Toleranse • Respekt • Omsorg • Samarbeid • Ansvar • Trivsel • Mestring

5. Etter endt skolegang ved Riska ungdomsskole…

6. Målform • Kommunen gir forskrifter om kva målform som skal vere hovudmål i dei enkelte skolane. Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølv kva skriftleg hovudmålform dei vil bruke. • I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. • Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølv målform i lærebøkene. I norskopplæringa skal elevane ha lærebøker på hovudmålet. (Opplæringsloven § 2-5) • Det gis opplæring i begge målformene alle tre årene

7. Klassesammensetning • Barneskolene lager forslag til gruppesammensetninger (hvem er venner med hvem – hvem jobber godt sammen – hvem jobber ikke godt sammen… etc…) • De viktigste faktorene når det gjelder sammensetning; pedagogiske og spesialpedagogiske forhold • Dersom foreldre/foresatte sitter på opplysninger som kan være viktige for klassesammensetningen, meld dette via barneskolen. • Ungdomsskolen lager et utkast med bakgrunn i forslagene.

8. Forts. • Alle skolene møtes og diskuterer klassesammensetningene • Offentliggjøres mai/juni • I samme periode kommer elevene hit på besøk – får møte sine nye lærere, og omvisning på skolen.

9. Vurdering/karakterer • Følger målene i Kunnskapsløftet • Vurdert ut fra grad av måloppnåelse • ”Sjokk” for elevene: • større krav og forventninger • får plutselig ”synlig” karakter på prestasjon • fokus og oppfølging fra de hjemme • trygt og godt skole-hjem-samarbeid

10. Fort. • Forberede elevene før høsten • Snakk om skolen (positivt) • krav/forventninger • Kommer grundigere tilbake til dette på foreldremøte til høsten rett etter oppstart.

11. It’s learning • Plattform på skolen • Vurderinger, fravær, innleveringer, oppgaver i ITSL… etc…. • Elevbrukere og foreldrebrukere • Noe begrenset innsyn pga personvern Viktig at skolen mottar riktig mailadresse/telefonnummer (info.skriv til høsten)

12. Språk/tilvalgsfag • Fransk • Spansk • Tysk • Engelsk fordypning • Arbeidslivsfag

13. NORGE TRENGER FOLK SOM KAN SPRÅK • Samfunnet vårt har behov for folk med språkferdigheter, ikke bare realfag. • Språkferdigheter er viktig for internasjonal handel, tverrkulturell forståelse og verdiskaping i samfunnet.

14. Felles for alle fremmedspråk • Tellende til inntak til Vgs. • Samme vekting som andre fag. • Begrensninger hvis du ikke velger språk. • Muntlig eksamen i 10. klasse.

15. Fransk i verden

16. Fransk • Fransk er gøy • Ca. 200 millioner i verden. • Praktisk fag • Grammatikken (en del pugging) • Krevende • Språket må kunne brukes

17. Tysk i verden

18. Tysk • Tysk er gøy. • Ca 100 millioner i verden. • Praktisk fag. • Grammatikken (en del pugging). • Krevende. • Språket må kunne brukes.

19. Spansk i verden

20. Spansk • Spansk er gøy! • Ca. 500 millioner i verden. • Praktisk fag • Grammatikken (en del pugging) • Krevende • Språket må kunne brukes

21. Læreplan for fremmedspråk • 3 hovedområder • Språklæring - hvordan lære språk • Kommunikasjon – formidling av mening gjennom fremmedspråket • Språk, kultur og samfunn – øke kulturforståelse Grunnleggende ferdigheter; Lesing, skriving, regning, bruke digitale verktøy.

22. Fordypning i engelsk • Fordypning i engelsk skal legge til rette for faglig fordypning og videreutvikling av språklig og kulturell kompetanse i engelsk, et språk som på verdensbasis er førstespråk for mange og andrespråk for stadig flere. Faget skal bidra til større motivasjon og selvtillit for aktiv språkbruk. Det vil bli arbeidet med grunnleggende ferdigheter i engelsk og emner som støtter opp om det ordinære engelskfaget. • Fordypning eller forenkling av engelsk? • Standpunktkarakter/muntlig eksamen.

23. Arbeidslivsfaget • Alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning • Bakgrunnen for faget var et ønske om å tilby elever som av ulike årsaker ikke ønsker å følge undervisningen i et nytt språk, et praktisk orientert alternativ (St. meld. nr. 44 2008–2009) • Dette faget er tenkt som et tilbud til elever med lave skoleprestasjoner og lav skolemotivasjon

24. Arbeidslivsfaget Innhold: • Aktivitet med innslag fra ulike yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Feks: - restaurant og matfag (kantine) - bygg og anlegg (oppussing av skolebygg, snekring av benker) - helse og sosialfag (utplassering i barnehage, besøk fra ambulanse m.m) Organisering: • Grupper på maks 15 elever • Samtidig som når det er fremmedspråk, evt sammenslåing av timer.

25. Vurdering i fremmedspråk/fordypning • Standpunktkarakter • Muntlig eksamen Lenker: www.fremmedspraksenteret.no www.minskole.no/riska www.vilbli.no

26. Fremmedspråk – elevenes valgmuligheter: Konsekvenser: • Har betydning for hva de kan velge på VGS (studieforberedende) • Noen skoler med studiespesialisering (allmenn) har ikke fremmedspråk nivå 1 (for eksempel. Sandnes VG) • Ingen konsekvenser i forhold til yrkesfaglig utdanningsprogram ( helse og oppvekstfag, bygg og anlegg, medeier og kom, osv.) – ingen fremmedspråk Fremmedspråk nivå 1 (spansk, tysk, fransk,) Fordypning/arbeidslivsfag (engelsk eller arbeidslivsfag)

27. Utdanningsprogram VGS

28. Studieforbredende utd. prog og fremmedspråk • Man får ekstrapoeng for å ta fremmedspråk på nivå 3 ved opptak til universitet og høyskole. Alternativ 1: Uten fremmedspråk på ungdomsskolen – tar elevene fremmedspråk nivå 1 og 2 over 3 år på VGS. Dette begrenser elevenes muligheter til å velge programfag på VG3 (for eksempel toppidrett). Alternativ 2: Med fremmedspråk på ungdoms-skolen kan elevene enten- fortsette med samme språk på nivå 2 over 2 år- eller begynne på et nytt fremmed-språk på nivå 1, også over 2 år

29. Fremmedspråk • Språk er krevende, vi ser at noen detter av i 9. og 10. klasse. • Anledning til å gjøre omvalg før jul på 8. trinn i samråd med skolen. • Når man skal velge tilvalgsfag må man se noen år frem i tid...

30. Valgfag • Fra høsten -12 ble det innført valgfag på ungdomsskolene for 8.trinn • I år blir det også innført på 9. og 10.trinn • Deres ungdommer er det tredje kullet som får valgfag alle tre årene på ungdomsskolen • En mer praktisk tilnærming i skolehverdagen i litt over 1 t/u • Fagene består av en stor del praktisk rettet undervisning, og en liten del teoretisk undervisning

31. Elevene kan velge nytt valgfag hvert skoleår • Det vil si at hver elev kan være innom 1 – 3 fag i løpet av ungdomsskolen. • Faget følger kompetansemål fra Kunnskapsløftet • Når elevene avslutter valgfaget vil de få en avsluttende karakter/vurdering i faget – Standpunktkarakter, som er tellende i opptak til VGS.

32. Valgfag det tilbys 2014-2015 • Fysisk aktivitet og helse • Idrett & helse • Design og redesign • K&H • Produksjon for sal og scene • K&H/musikk • Teknologi i praksis • K&H/naturfag/matte • Internasjonale kontakter - kommunikasjon via nettet med ungdommer i andre land

33. Fysisk aktivitet og helse • Valgfaget skal være praktisk innrettet, og ulik fysisk aktivitet står sentralt. Tradisjonelle lagidretter, individuelle idretts- og treningsaktiviteter, alternative treningsformer og friluftsliv er alle elementer som kan trekkes inn i opplæringen for å gi elevene fysiske utfordringer og positive opplevelser. Opplæringen skal ha fokus på mestring, bevegelsesglede, nysgjerrighet og samarbeid og derved inspirere til fysisk aktivitet, også utenfor skolen. Utfordringer som tilpasses elevenes forutsetninger, og som involverer elevene i planleggingen, skal bidra til å styrke dette formålet. Opplæringen skal også legge til rette for at elevene får kunnskaper som bidrar til å utvikle sunne og gode matvaner.

34. Design og redesign • Valgfaget design og redesign legger til rette for at elevene får utvikle kreativitet, skaperglede og mestring, og ivaretaking av håndverk og kulturarv. Dette skjer gjennom en designprosess der praktiske løsninger fra idé til ferdig produkter sentralt, og som også medvirker til å utvikle elevenes evne til å vurdere kvaliteten på eget arbeid, og slik bidra til egenutvikling og faglig forståelse.

35. Produksjon for sal og scene • Valgfaget er praktisk innrettet med forskjellige arbeidsoppgaver i de ulike fasene i et produksjonsarbeid. Det omfatter planlegging, forberedelser og gjennomføring, både bak og på scenen, og evaluering av avsluttet produksjon. I audiovisuelle produksjoner kan arbeidet omfatte alle former for lyd og musikk i samspill med ulike visuelle framstillinger som film, installasjoner og andre multimediaproduksjoner. I sceniske produksjoner kan elevene arbeide med musikal, teater, dans, standup, kabaret, performance, konsert, sirkus, revy og andre sceniske uttrykk.

36. Teknologi i praksis • Valgfaget handler om å planlegge, konstruere og framstille gjenstander og produkter med varierte materialer og teknologiske løsninger. Kunnskap om teknologiske produkter som brukes i dagliglivet gir et godt grunnlag for å forbedre produkter og utvikle nye produkter.

37. Internasjonale kontakter • Valgfaget internasjonale kontakter åpner en arena for språklæring gjennom kontakt med ungdom i andre land. Valgfaget skal bidra til å fremme kunnskap om egen og andres kultur, og til å øke forståelsen for et mangfoldig samfunn, nasjonalt og globalt. I dette språklige og kulturelle mangfoldet kan elevene utvikle språkkompetanse som er knyttet til temaer som opptar ungdom. Elevene skal utvikle sine språkferdigheter og forståelse for betydningen av å beherske flere språk.