Nor Lines – det unike transportsystem. - PowerPoint PPT Presentation

ghada
nor lines det unike transportsystem n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Nor Lines – det unike transportsystem. PowerPoint Presentation
Download Presentation
Nor Lines – det unike transportsystem.

play fullscreen
1 / 21
Download Presentation
Nor Lines – det unike transportsystem.
110 Views
Download Presentation

Nor Lines – det unike transportsystem.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Nor Lines – det unike transportsystem. Kollektiv godstransport på sjø – og land. Fullt integrerte løsninger – dør/dør.

  2. 100%

  3. – det unike transportsystem. Hurtigruten Godsskip Landtransport Kollektiv godstransport på sjø – og land. Fullt integrerte løsninger – dør/dør. Spedisjon og oversjøisk transport.

  4. Gods på Hurtigruten

  5. Kvalitet, regularitet og sikkerhet • God regularitet • Kapasitet og fleksibilitet • Høy frekvens – daglig med Hurtigruten • Transporttid • Sporing • Håndteringskvalitet • Offshoreprosjekter krever kvalitet

  6. Track & Trace

  7. TOTALSYSTEM FOR TRANSPORT OG LOGISTIKK - med grunnlag i vår sjøtransportvirksomhet Kirkenes Helsinki Tallin Riga Tromsø Åbo/Turku Narvik Liepaja Klaipeda Bodø Gdansk Gdynia Trondheims Oslo Fredrikstads Lysekil Halmstad Swinoujscie København Ålesund Larvik Hundested Rostock Hirtshals Grenå Kristiansand Bergen Fredericia Stavanger Cuxhaven Eemshaven • Regulære ruter i nærsjøfart: • Polen – Danmark/Sverige – Vest-Norge – Tromsø • Holland – Tyskland – Oslofjorden – Vest-Norge – Kirkenes. • Danmark – Oslofjorden – Vest-Norge – Hammerfest • Finland – Baltikum – Danmark – Oslofjorden – Bergen • Daglig: Hurtigruten Bergen-Kirkenes • Landtransportløsninger på jernbane og bil.

  8. NOR LINESbygger nye LNG drevne skip – effektiv og miljøvennlig godstransport. • Byggekontrakt inngått • Levering 2 skip 2013-14 • Opsjon + 2 skip. • Nytt skrogdesign kombinert med LNG drift gir store miljøfordeler. • Spesialtilpasset NL ruter, men likevel fleksibilitet til annen trade.

  9. Utvikling av kysten til et mer attraktivt fremføringsalternativ • Et samarbeidsprosjekt mellom utvalgte havner, Hurtigruten ASA, Nor Lines AS, LTL og NHO Troms

  10. Prosjektet • Målsetting: • ”bidra til at fremføring av gods langs kysten blir attraktiv, konkurransekraftig slik at man kan markedsandeler fra bil til sjø”. • Visjon: • ” gjennom økt aktivitet på sjø, bidra til at kystens næringsliv får forutsigbarhet i forhold til både inngående og utgående last, samt at dette utføres til konkurransedyktige betingelser”

  11. Bakgrunn • Fremføring av gods langs kysten er i stadig større grad utsatt for konkurranse • Skipstrafikken taper terreng i forhold til transport med bil. • Utvikling: • Bil: Fra 1965 til 2012 ble den totale godsmengden med bil 3 doblet. Transportarbeidet i antall tonnkm er i samme periode 6 doblet • Skip: I samme periode ble godsmengden på skip doblet, men utvikling i transportarbeid er at godset fraktes betydelig kortere enn før • Bane: Målt i antall tonn noenlunde stabil i forhold til 1965. Transportarbeidet mer enn fordoblet

  12. Bekymring/utfordring • Båt/skip taper markedsandeler der dette ikke er naturlig • Ytterligere reduksjon i godsmengder vil sannsynligvis tvinge frem en endret anløpsstruktur – noe som vil ha negative konsekvenser for næringslivet lands kysten. • For å opprettholde dagens seilings- mønster med rutegående trafikk, MÅ godsgrunnlaget økes.

  13. Historie • Hurtigrutene har seilt langs kysten siden 1893, og mye av infrastrukturen for gods er bygd opp rundt disse anløpstedene. • Rundt 1970 ble det etablert ny infrastruktur langs deler av kysten, som en følge av den satsing som Nord-Poolen gjorde gjennom etablering av regulær trafikk langs kysten • Etter dette har lite skjedd, bortsett fra Svolvær, Sortland (nye terminaler) og Tromsø - midlertidig løsning i påvente av at Prostneset skal etableres som gods-og passasjerterminal.

  14. Status • Infrastruktur stort sett etablert rundt 1970, da tilpasset datidens behov og har tjent seg inn mange ganger. • Dagens kunder har andre krav, både i forhold til temperaturregulert gods, teknologi, effektivitet og generell infrastruktur. • De aller fleste terminaler eies av en kommunal havn, som ofte p.g.a. sviktende godsgrunnlag pr. nu ikke har midler til oppgradering og investeringer • Man er inne i en negativ spiral – som hvis godstilbudet med skip langs kysten fortsatt skal være regulær – må stoppes!

  15. Hva konkurrerer vi mot? • Bil!! • Nytt bilmateriell som tilfredsstiller alle krav til temp og forsvarlig fremføring av alle typer gods. • De større aktørene har nye, moderne terminaler som tilfredssstiller alle krav til temp og lagring • 2 statlige avgifter (vegavgift og dieselavgift) • Staten!!! • Sjøtransporten hadde ved inngangen til 2012 hele 31 ulike avgifter å forholde seg til, både statlige og kommunale.

  16. Hvordan skal prosjektet nå sine mål? • Gjennomføre en statusanalyse av samtlige terminaler fra Rørvik til Kirkenes • Gapanalyse mellom de faktiske forhold og kundekrav • Utvikling samarbeidsrelasjoner mellom Havnevesen, agenter, rederier - arenabygging • Politisk jobb • - I forhold til prioriteringer av evt. investeringer • - I forhold til avvikling av konkurransevridende avgifter

  17. Takk for oppmerksomheten