1 / 29

Kina: Anfører eller bremsekloss?

Kina: Anfører eller bremsekloss?. Mot København 2009 Kristin Aunan, CICERO. Innhold. Det dystre bildet Det optimistiske bildet København-møtet og veien videre for Kina. Innhold. Det dystre bildet Det optimistiske bildet København-møtet og veien videre for Kina.

garren
Download Presentation

Kina: Anfører eller bremsekloss?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kina: Anfører eller bremsekloss? Mot København 2009 Kristin Aunan, CICERO

  2. Innhold • Det dystre bildet • Det optimistiske bildet • København-møtet og veien videre for Kina

  3. Innhold • Det dystre bildet • Det optimistiske bildet • København-møtet og veien videre for Kina

  4. Kina dominerer utslipp og utslippsvekst CO2 fra fossile brensler (GtC/år) • Kina 1990: 11% av global utslipp • Kina 2008: 22% • Global utslippsvekst 2007-2008: Kinas andel 70% Myhre et al., 2009

  5. BAU-scenarie 2030: Halvparten av veksten i CO2-utslipp fra Kina • ~80% av utslipps-veksten i 2005-2030 fra u-land • ~60% fra Asia (u-landene) • ~40% fra Kina alene • 2030: ~1/4 av verdens utslipp fra Kina Figur: McKinsey 2009

  6. Kraftproduksjon og industri største kilder til utslipp i dag Peters et al. (2009) based on China Statistical Yearbook

  7. Forventet fortsatt vekst... • Kraftprodusjon fortsatt i kraftig vekst. H.s. basert på kull • Fortsatt bygges ca 40% av nye kraftverk med gammeldags teknologi (energieffektivitet 27-36%) • Jern-, stål- og sementproduksjon vokser fortsatt til tross for sviktende internasjonalt marked Taiyuan Iron & Steel: The world's largest supplier of stainless steel

  8. Biltrafikken øker eksponentielt • 28% økning i antallet privatbiler fra 2007 til 2008 • Dvs. 4.3 millioner nye biler på veiene i fjor • Men: Fortsatt 67 personer per privatbil.. Beijing, november 2006

  9. CO2/cap – følger den brede vei? CO2

  10. Energisikkerhet og miljøskader økende bekymring • Ca ½ av oljen importeres • Oljeforbruket øker – ikke produksjonen • Kina ble netto importør av kull i 2007 • Miljøskader knyttet til luftforurensinger minst 4% av BNP • Effekter av klimaendringer

  11. Innhold • Det dystre bildet • Det optimistiske bildet • København-møtet og veien videre for Kina

  12. Fornybar energi i Kina Vindfarm utenfor Urumqi, Xinjiang, Kina Verdens 4. største produsent av vindkraft Verdensledende på solceller: 1/3 av verdens produksjon (95% eksporteres til USA og Europa) Biomasse i kraftverk: Mål for 2020: 30GW (2006: 2GW) Verdensledende i produksjon og bruk av energieffektive lyspærer (CFLB)

  13. Vindkraft: Doblet kapasitet hvert år i perioden 2004-2008 2008:

  14. Mer miljøvennlige biler • 2008: Verdens første plug-in hybridbil er kinesisk (BYD F3DM) • Beijing og Shanghai: Utslippskrav tilsvarende EU's Euro IV • Bioetanol introdusert i 10 provinser BYD F3DM, kinesisk plug-in hybrid

  15. Beijings metro folder seg ut.. Fram til 2002: I dag:

  16. ’Clean coal’ i Kinas kraftverk • (Ultra-) superkritiske kraftverk med virknings-grad opp mot 46％: >63 GW installert eller under bygging • Tianjin innen 2015: Det første ~karbonfrie IGCC kraftverket med CCS i Kina (Demonstrasjonsanlegg) • IEA 2009: Baseline-scenarier for Kinas CO2-utslipp revideres på grunn av den teknologiske utviklingen i kullsektoren Tianjin Integrated Gasification Combined Cycle (IGCC) Power Plant

  17. Kilde: WRI, 2009

  18. Energiintensiteten i kinesisk industri kraftig redusert The World Business Council for Sustainable Development, 2005

  19. 2008: 31 millioner husholdninger bruker biogass (lys og matlaging) Over 1500 biogassanlegg for bruk i industri Renere energi på landsbygda Biomass stove, Guizhou Biogascooker, Guizhou

  20. Skogdekningen øker jevnt og trutt • Var nede på ~8% etter Det Store Spranget • Siden ~1980: En rekke nasjonale skogplantingskampanjer, bla. er 25 millioner hektar skog etablert i de nordlige delene av landet (jord og vann opprinnelig motivasjon) • 1990-2000: Totalt 1.2% vekst i skogdekning per år (1.8 mill ha per år) • I dag: Skogdekning oppgis til ~18% (men uklar definisjon av hva som er ’skog’) • Målsetting for 2020: 22% dekning(40 mill ha skal plantes)

  21. Virkemidler: ’Command-and-control’ , subsidier og gunstige lån fra statlige banker • Innenværende femårsplan: Forurensende og ineffektiv industri stenges: F.eks. ~700 små kraftverk (tilsammen >50 GW) • Kraftselskapene må avvikle ett kraftverk med utdatert teknologi for hvert nye kraftverk de bygger • Miljø og energiintensitet er indikatorer i evaluerings-systemet for provinsledere, f.eks.: • “Top-10 national energy conservation projects“: 7 billion Yuan will be used as financial rewards for successful implementation • Subsidier, lavrentelån, og innmatingstariffer skal øke utbygging og bruk av fornybar energi og annen miljøvennlig teknologi • Oppheving av lån ved manglende miljøtiltak

  22. ..neppe god nok utslipps-statistikk ennå

  23. Toårig $585 mld. stimulerings-pakke i forbindelse med finanskrisen • 14% av pakken har en ’grønn profil’ • 38% går til infrastrukturutbygging (bla hurtigtog) • Eks: Reisetiden Beijing-Shanghai går ned fra 10 til 4 timer

  24. Innhold • Det dystre bildet • Det optimistiske bildet • København-møtet og veien videre for Kina

  25. Hovedelementer i klima-politikken • Restrukturering av økonomien • Økt energieffektivitet i industri og kraftproduksjon • Fornybar energi (inkl. kjernekraft) (2020: 15%) • Skogplanting (2020: 22% skogdekning) • Forskning og utvikling - teknologiutvikling • Redusert CO2-intensitet (CO2/BNP)

  26. Kina i København • Mange tegn på at Kinas ledelse tar klimaendringer alvorlig og erkjenner medansvar for løsninger framover • Krav til i-land: Gitt deres historiske ansvar og utviklingsnivå og basert på likhetsprinsippet skal i-land redusere sine utslipp med minst 40% ift. 1990 innen 2020 • U-land skal gjennomføre konkrete tiltak basert på egne behov for utvikling og fattigdomsreduksjon • Disse tiltakene skal støttes av teknologi, finansiering og kapasitetsbygging fra i-land • Positive til REDD (men ikke som CDM) • Går med på tallfestet intensitetsmål? (tror det ikke..)

  27. CDM viktig for Kina Store reduksjoner av luftforurensning fra Kinas CDM portefølje (1/5 av SO2-reduksjonen i inneværende femårsplan!) (Based on Rive and Aunan, 2009, work in progress)

  28. Veien videre • Hovedelementene i nåværende klimapolitikk konsoldieres, evt innføres en CO2-skatt • Trolig tallfestede CO2 målsettinger i 12. femårsplan: • ’China might be considering reduction of carbon emissions per unit of GDP as early as the start of the 12th Five-Year Plan (2011-15), and that it would decide the career path of bureaucrats by their performance in carbon reduction.’ (He Jiankun, direktør for Regjeringens ekspertpanel for klimapolitikk)

  29. Oppsummering • Utslippsutviklingen og den store avhengigheten av kull gir grunn til fortsatt bekymring • Kinesiske myndigheter har innført en rekke tiltak og virkemidler som bremser utslipps-veksten betydelig • ‘Grønn teknologi’ fornyer konkurranseevnen til kinesisk industri • Kina trolig ikke klar for å ta på seg tallfestede målsettinger i København

More Related