l sningsforslag eksamen 2008
Download
Skip this Video
Download Presentation
Løsningsforslag Eksamen 2008

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 33

Løsningsforslag Eksamen 2008 - PowerPoint PPT Presentation


  • 152 Views
  • Uploaded on

Løsningsforslag Eksamen 2008. Oppgave 1 a) Hva menes med eksterne virkninger? Gi eksempler. Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det ivaretas i et marked.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Løsningsforslag Eksamen 2008' - gad


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide2
Oppgave 1

a) Hva menes med eksterne virkninger? Gi eksempler.

Eksterne virkninger er at økonomiske aktører påvirker hverandre uten at det ivaretas i et marked.

Litt mer presist betyr dette at konsum eller produksjon påvirker nytten eller produksjonsmulighetene til andre aktører uten at dette ivaretas i markedet.

Ved eksterne virkninger vil ikke privat nytte/kostnad avspeile samfunnets nytte/kostnad.

Eksterne virkninger kan være både positive og negative.

Konsum – konsum

Konsum – produksjon

Produksjon – konsum

Produksjon – produksjon

slide5
Diskuter hvorfor private markeder ikke gir samfunnsøkonomisk effektiv løsning når det er negative eksterne virkninger i produksjonen.

Private bedrifter tar kun hensyn til egne privatøkonomiske kostnader når de bestemmer sitt produksjonsvolum.

Definisjonen på en negativ ekstern virkning i produksjonen er at det eksister en kostnad for samfunnet utover den privatøkonomiske for bedriften.

Grunnen til at private markeder ikke gir samfunnsøkonomisk effektiv løsning er at det blir en forskjell mellom samfunnets kostnader og de private kostnadene.

Dette kan illustreres grafisk:

MPC = marginale private kostnader = tilbudskurven

MD = marginal skade/marginal ekstern virkning

MB = marginal nytte = etterspørselskurven

MSC = MPC + MD

slide6
Privat løsning X0

Samfunnsøkonomisk effektiv løsning X*

Samfunnsøkonomisk tap

Privat løsning gir for stor X  Markedssvikt!

P

MSC = MPC+MD

MPC=S

MSB=D

MD

X*

X0

X

slide7
Diskuter mulige løsninger på dette problemet.

Offentlige løsninger:

    • Direkte reguleringer: kvoter, standarder
    • Markedsbaserte løsninger: bot, skatt, subsidier, omsettelige kvoter.

Private løsninger:

    • Internalisering av den eksterne effekten gjennom sammenslåing.
    • Tvinge produsenten av den negative eksterne effekten til å kompensere skadelidende gjennom loven.
    • Etablere klare eiendomsrettigheter  Forhandlinger gir effektiv løsning  Coase teoremet.
direkte reguleringer kvoter
Direkte reguleringer - kvoter
  • Myndighetene tillater kun produksjon opp til et gitt nivå X*.

Tak på tillatt produksjon

MSC

MPC

MSB=D

X*

X

markedsbaserte l sninger bot skatt
Markedsbaserte løsninger – bot/skatt
  • Den enkleste markedsbaserte løsningen er å innføre bot eller skatt på nivået av forurensingen (den negative eksternaliteten).
  • Dersom skatten/boten settes riktig vil bedriftens kostnader reflektere de sanne samfunnsøkonomiske kostnadene.
  • Skatt/bot som settes slik at bedriften tvinges til å ta inn over seg de samfunnsøkonomiske kostnadene av sin aktivitet kalles en Pigou skatt.
markedsbaserte l sninger bot skatt10
Markedsbaserte løsninger – bot/skatt

MSC

= MPC+t

Uten skatt er bedriftens marginale kostnader lik MPC.

Etter innføringen av skatt, t=MD, per enhet produsert, vil bedriftens marginalkostnader være lik MPC+t=MSC

MPC uten skatt

t=MD

MSB=D

X*

X

markedsbaserte l sninger subsidier til rensing
Markedsbaserte løsninger – subsidier til rensing
  • Myndighetene kan subsidiere rensing.
  • Finner effektivt nivå på rensing, for gitt nivå på produksjonen.

pris

Marginal sosial nytte av rensing

Marginal rensekostnad

subsidie

q*

Andel av produksjonen som renses

markedsbaserte l sninger omsettelige kvoter
Markedsbaserte løsninger – omsettelige kvoter
  • To bedrifter med forskjellig renseteknologi.
  • Bedrift A har bedre renseteknologi (billigere å rense) enn bedrift B.
markedsbaserte l sninger omsettelige kvoter13
Markedsbaserte løsninger – omsettelige kvoter

Marginal rensekostnad B

Marginal rensekostnad A

Totale marginal rensekostnad

PB

MB

PA

Rensing

Effektivt nivå av rensing

QK

omsettelige kvoter
Omsettelige kvoter
  • Uten omsettelige kvoter, oppnår vi effektivt nivå på rensingen, men ikke til lavest mulig kostnad.
  • Det koster mer for bedrift B å rense den siste enheten enn det koster bedrift A.
markedsbaserte l sninger omsettelige kvoter15
Markedsbaserte løsninger – omsettelige kvoter

Marginal rensekostnad B

Marginal rensekostnad A

MB

Rensing

Effektivt nivå av rensing

qB

qA

slide16
Effektivt nivå av rensing finner vi der marginalkostnadene ved rensing er lik marginalnytten ved rensing.
  • Bedrift A bør rense mer enn bedrift B, fordi denne bedriften er mer effektiv til å rense.
  • Dersom begge bedriftene får tildelt utslippskvoter, og må rense resten – men de kan kjøpe og selge kvoter seg imellom.
  • Bedrift B vil kjøpe kvoter av bedrift A, og bedrift A vil selge kvoter til bedrift B, ettersom det er billigere å rense for bedrift A.
private l sninger sammensl ing
Private løsninger – sammenslåing
  • Dersom den som produserer den negative eksterne effekten og de som blir påført skade slår seg sammen, vil den sammenslåtte bedriften internalisere den eksterne kostnaden.
  • De bedriftsøkonomiske kostnadene vil være de samme som de samfunnsøkonomiske kostnadene.
private l sninger rettssystemet
Private løsninger – rettssystemet
  • Skadelidende kan saksøke produsenten av den negative eksternaliteten, og be om kompensasjon.
  • Rettsystemet kan tvinge den som påfører skade til å kompensere den skadelidende.
etablering av eiendomsrettigheter coase teoremet
Etablering av eiendomsrettigheter – Coase teoremet

Forurenser har eiendomsretten  XF

Skadelidende er villig til å betale opp til MD per enhet for å redusere produksjonen fra XF

Forurenser er villig til å redusere X hvis de får et beløp større enn 0. Pga. produksjon lik XF er MB=MPC

Mulig å etablere forhandlingsløsninger hvor skadelidende betaler mellom 0 og MD til forurenser for å redusere produksjonen.

Dette er mulig helt til MD = MB – MPC  X*

Konklusjon: Skadelidende betaler forurenser for å produsere X*, størrelsen på betalingen avhenger av forhandlingsmakt.

MSC

MPC

MSB

MD

X*

XF

X

etablering av eiendomsrettigheter coase teoremet20
Etablering av eiendomsrettigheter – Coase teoremet

Skadelidende har eiendomsretten  X=0

Skadelidende vil tillate produksjon dersom forurenser betaler mer enn MD.

Ved X=0  MB-MPC>MD

Forhandlinger mulig inntil MB-MPC = MD

Dette er mulig helt til MD = MB – MPC  X*

Konklusjon: Forurenser betaler skadelidende for å få produsere X*. Størrelsen på betalingen avhenger av forhandlingsmakt

MSC

MPC

MSB

MD

X*

X

slide21
Introduserer en avgift t på X1

Maks U(X1, X2) gitt Y= (1+t)P1X1 + P2 X2

Gir E*

Oppgave 2

  • Forkar hva som menes med et dødvektstap fra skatt.

Maks U(X1, X2) gitt Y= P1X1 + P2 X2

 Gir E

Y/P2

Helning -P1/P2

+A

E*A er avgiften individet betaler til staten

+E

+E*

Helning –(1+t)P1/P2

Y/(1+t)P1

Y/P1

slide22
Staten generer bare AE* ved skatt på vare 1.

Dødvektstapet, dvs. velferdstapet er FE*

ÂÊ – AE*  FE*

FA – E*A  FE*

Hvor mye inntekt må vi frata individet for å redusere nyttenivået fra i til ii?

ÊÂ

Y/P2

+A

+E*

F+

+E

i

ii

Y/(1+t)P1

Y/P1

slide23
Skatt gjør at individet kommer dårligere ut enn det som er nødvendig for å generere skatteinntektene.

Dødvektstapet skyldes endring i relative priser  Substitusjonseffekten.

EÊ er inntektseffekten

Ê  E* er substitusjonseffekten

Effektivitetsbetingelsen: MRSi = MRSj = MRT

Prisen konsumentene står ovenfor er (1+t)P1, mens produsentene bare får P1.

MRS = (1+t)P1/P2

MRT = P1/P2

 MRSi=MRSj≠MRT

Konsumentpris ≠ Produsentpris

MRS>MRT: Raten som konsumentene er villige til å bytte X2 mot X1 er høyere enn raten det er mulig å konvertere X2 til X1.

slide24
Alternativt:

Antar kontante MC ved produksjon av Q, eventuelt at Q bestemmes på verdensmarkedet.

P

Dødvektstap ved skatt/avgift

P(1+t)

S’

S

P

D = kompensert etterspørsel

(kun substitusjonseffekt)

Q

slide25
b) Gjør rede for hvordan størrelsen på dødvektstapet som følger fra avgift på en vare vil avhenge av etterspørsels – og tilbudselastisiteten i markedet. I hvilke situasjoner er dødvektstapet særlig stort?

Skatteinsidens bestemmes av tilbuds og etterspørselselastisiteten  Virkningen av skatt er uavhengig av hvor skatten kreves inn.

I figuren er DVT = (ΔQ*ΔP)/2

La η være den kompensere etterspørselselastisiteten

Setter inn for ΔQ i utrykket for dødvektstapet:

Setter inn for ΔP = (1+t)P – P = tP

slide26
DVT øker med:
  • Etterspørselselastisiteten, η
    • Stor kvantumsendring for gitt prisendring  stort DVT.
    • Når indifferenskurven er flat er kompensert etterspørselskurven flat.
  • Verdien av produksjonen som omfattes av avgiften PQ
  • Kvadratet av størrelsen på skattesatsen, t2
    • Marginalt DVT er større enn gjennomsnittlig DVT.
slide27
Dødvektstapet er høyere jo høyere tilbud og etterspørselselastisiteten er!
  • Dersom tilbud eller etterspørselselastisiteten er fullstendig uelastisk, så har vi ikke noe dødvektstap.
  • Er illustrert i figurene under!
slide28
Perfekt uelastisk etterspørsel

P

D

S’

P1

S

Konsumentene bærer hele skattebyrden.

Ikke noe DVT

P0

Q0

Q

slide29
Perfekt uelastisk tilbud

P

S

Produsentene bærer hele skattebyrden.

Ikke noe DVT

P0 =P1

D

Q0

Q

slide30
Dersom etterspørselselastisiteten eller tilbudselastisiteten ikke er perfekt uelastisk vil dødvektstapet øke med elastisiteten til tilbud og etterspørsel.

Skal vise:

  • For gitt tilbudselastisitet  DVT øker med etterspørselselastisiteten
  • For gitt etterspørselselastisitet  DVT øker med tilbudselastisiteten
slide31
P

S’

S

D (elastisk)

D (uelastisk)

Q2

Q1

Q0

Q

slide32
S* (uelastisk)

S (uelastisk)

S* (elastisk)

P

S* (elastisk)

D

Q

slide33
Effektivitetstapet er særlig stort når både tilbuds og etterspørselselastisiteten er høy!

P

S*

S

D

Q

ad