Norsk språkutvikling de siste 100 år

1. Norsk språkutviklingde siste 100 år 1900-2005 Sigrun Eckhoff mars 2010

2. 1905 – ut av union med Sverige Utvikling av storindustri – folk flyttet til byene Sterk arbeiderbevegelse 1920-1930 økonomisk krise Arbeidsledighet Langvarige arbeidskonflikter 2. verdenskrig Gjenoppbygging Norge

3. 2 offisielle skriftspråk Landsmål (senere nynorsk) Det alminnelige bogsprog/Riksmaal (senere bokmål) Landsmålet fikk sin første offisielle rettskriving i 1901 1907 – sidemålsstil innført i gymnaset Sterk vekst for landsmålet. (I 1909 brukte 1300 skolekretser landsmål) Språket 1900-1910

4. 6 reformer • Vi deler inn språkutviklingen i 6 reformer: • 1907 • 1917 • 1938 • 1959 • 1981 • 2005

5. Språksituasjonen i Norge var preget av språkregulering og stavingsreformer på hele 1900-tallet. Drivkraften bak reformene var først og fremst å forene de to skriftspråkene til ett språk.

6. Samnorsktanken • Samnorsktanken var en stor og dristig idé, og den betydde mye for bokmålets overgang fra danske til norske former. • Perioden var preget av konflikter rundt reformene.

8. 1907-reformen • Reformen representerer et endelig brudd med dansk, og tok hensyn til talespråket til overklassen i byene. • - Reformen slo igjennom, og det ble en stor seier for fornorskingstanken. • - Det ble en mer allmenn aksept av de endringene som ble vedtatt for bokmålet i 1907, (enn av de som fulgte senere i 1917 og 1938.)

9. 1907 - endringer • - Eksempel på endringer: • Harde konsonanter i stedet for bløte: blød =bløt, gade = gate, løb = løp • Noen valgfrie former • Endringer i formverket, spesielt flertallsformene, eks. Heste = Hester, kastede = kastet

10. 1917 - reformen • - Denne reformen tok utgangspunkt i et felles skriftspråk, norsk talemål skulle være normgrunnlaget. Komiteen som jobbet med språknormering tok for seg både riksmål og landsmål. Riksmål skulle radikaliseres, og landsmål modereres. • Reformen hadde gått ut over ”den dannede dagligtale”, konservative språkfolk mislikte reformen i 1917. • Reformen virket til en viss grad mot sin hensikt

11. Eksempler på endringer 1917Riksmål - obligatorisk • Det ble innført nye stedsnavn, Kristiania = Oslo (1925) Hitteren= Hitra • Diftong i flere dyrenavn (get = geit), • Obligatoriske endringer i flertall ble: -er – ene (Bakkene, ikke bakkerne, eplene, visene) • Aa = å, (Sirevaag ble Sirevåg) • Infinitivsmerke At= å på begge mål

12. 1917 – nye riksmålsformer forts. • Harde konsonanter ble mer gjennomført: tillid= tillit, bog=bok • Mer konsekvent bruk av dobbel konsonant i utlyd: tørr, bekk, rygg, takk • Innføring av ll og nn når norrønt og landsmål hadde slike: fuld=full, mand=mann • Særnorske ord: ku, molte, kje

13. 1917 – valgfrie former • Flere valgfrie former ble vedtatt. Dette ga radikale og konservative former. • A-endinger i hunkjønnsord kunne valgfritt være bygda eller bygden, • Valgfrie former, radikale eller konservative.(Bru/bro, tru/tro, golvgulv),

14. 1917 – endringer på landsmålobligatorisk • Vokalendringer: næpe= nepe, styvel=støvel, burt=bort, orsak=årsak • Fjernet stum di en del ord: breid=brei, lid= li, heid=hei • Fjernet r foran n i en del substantiv: båtarne=båtene, bygderne=bygdene

15. Valgfrie former landsmål 1917 • Svake hunkjønnsord kunne ha –e eller –a, dvs ei vise/ei visa

16. Nynorsk og bokmål • 1929 : Stortinget vedtok nynorsk og bokmål for landsmål og riksmål/dansk-norsk. • I 1930-årene hadde Ap, V og Bondepartiet flertal. De ville ha sammenslåing av språkene. Nynorsken gikk fram. Mer tilnærming var ønsket. Hensynet til dialektene skulle veie tungt.

18. 1938 – grundig reform • 1938-reformen • - Dette var en grundig reform som kjennetegnes av rettskrivning. • - Bakgrunnen for rettskrivningsreformen var at mange gjennom 20-årene følte at reformen av 1917 var halvgjort arbeid. • - I 1938 gikk en videre med sikte på språkforening, slagordet var ”ett norsk språk på norsk folkemåls grunn”. • - På grunn av mange grammatiske endringer vakte reformen voldsom motstand.

19. 1938: Endringer i bokmål • Hunkjønnskategorien ble fast etablert med -a som artikkel, dels valgfritt, dels obligatorisk. • Intetkjønn flertall ble behandlet på samme måte, men færre ord fikk her -a obligatorisk. Sideformer/klammeformer ble også innført, diftong ble obligatorisk i enkelte ord.

20. 1938-endringer, bokmål, spesifisert • Hovedformer og sideformer innført • Flere diftonger: stein • Enda flere harde konsonanter: skip, vitenskap • Flere –a: barna, beina, dyra • Mig, dig sig ble til meg, deg, seg.

21. Endringer på nynorsk 1938 • Vokaler i,y,u skiftes med e,ø,o: millom=mellom, myrk=mørk, upp=opp • Bestemt form entall i hokjønnsord fikk –a: sola, gata, (soli ble godtatt som sideform) • Samme for inkjekjønnsord: husa (men husi lovlig sideform) • Samme med verb: funne hovedform (funni lovlig sideform)

22. Nynorsk i framgang • På 2 år gikk 900 flere skolekretser over til nynorsk særlig i Nord-Norge og Trøndelag (1938-1939) • På denne tid bruker 29.5% nynorsk i Norge, og steg til 34.1% i 1944

23. Endringer 1938 • - Reformen innførte hovedformer, jamstilte former og sidestilte former. I preteritum av svake verb som tradisjonelt hadde -et, ble -a innført som obligatorisk i en gruppe ord, og gjort valgfri ved siden av -et i alle andre verb i denne klassen. • Hoppet --- Hoppa

24. Norsk etter 2. verdenskrig • - Under 2. verdenskrig var man opptatt av andre ting, men det ulmet under overflaten. • - I de første etterkrigsårene kom det skolebøker for alle fag med 1938-rettskrivning. • - Regjeringen var klar over at noe måtte gjøres etter all misnøye hos folket.

25. Språkstrid • - 1950-åra ble tiåret med den heftigste språkstrid i historien! • - Myndighetene ønsket derfor å få en språkform i lærebøkene som ikke i den grad irriterte store deler av folket.

26. Norsk språknemd 1951 • Norsk språknemd ble opprettet 1951. Den skulle ha ansvaret for normeringen av språket foruten å drive vanlig språkrøkt. • 30 medlemmer, 15 fra hver ”leir”. • Det som fra departementets side var tenkt som et tiltak for å dempe språkstriden, fikk den stikk motsatte virkning.

27. 1951 – ny tellemåte • Stortinget vedtok at man skulle si: tjueen, tjueto, ikke en-ogtyve, to-ogtyve. • Mye motstand også mot dette, og begge tellemåter lever fortsatt side om side i 2010.

28. Bokbål • Foreldre reagerte mot de radikale rettskrivningsformene ved å samle skolebøker og lage bokbål utenfor Stortinget…De samlet 400 000 underskrifter mot samnorsk. (Foreldreforeningen mot samnorsk fikk økonomisk støtte fra konservative aviser). De protesterte mot Ap som ville ha samnorsk. • De nektet sine barn å skrive slik som staten krevde, rettet skolebøkene. De moderate formene vant terreng.

29. Økende motstand mot radikalisering og tilnærming Forfattere mot tilnærming: ”Et korstog mot sproglapskausen” – Arnulf Øverland, Andre Bjerke, Sigurd Hoel Foreldreaksjon mot samnorsk – resultat: konservative former gjeninnføres, Oslo gjorde om på vedtak om 1938-rettskriving Nynorsk-popularitet synker sakte 1950-2005

31. Språkråd • Læreboknormalen førte til en språkform midt mellom konservativt og radikalt bokmål/nynorsk. • I 1964 ble Vogt-komiteen opprettet, den skulle ta opp alle sider ved språket og språkbruken. • Språknemnda ble avskaffet, og et nytt språkorgan med navnet Norsk språkråd ble opprettet i 1972. De ville heller ha et råd som skulle foreta seg noe aktivt for å føre de to språkene nærmere hverandre.

32. Norsk språkråd • Tok over for Norsk Språknemnd i 1972 • Ansvar for både nynorsk og bokmål • Verne om kulturarv – skriftspråk og talemål • Nyord, avløserord • Importord • Ble Språkrådet i 2005 • Kjønnsord • Norvagisering

33. Språkrådets arbeid • - Språkrådet gikk straks i gang med å revidere bokmålets rettskrivning. • - Tre grammatiske kategorier hadde vært sentrale i 50-årenes språkstrid: hunkjønnsbøyningen, intetkjønn flertall og preteritum av svake verb.

34. Likestillingsformer • 1970 • Ønsker å likestille kjønnene • Bruk av kjønnsnøytrale ord • Formann – forkvinne? ->leder • -erske, -inne • Person… • Embetsmann ->embetsperson

35. Moderasjon • Bokmålsseksjonen i rådet vedtok i april 1972 at elevene ikke skulle få feil for å bruke tradisjonelle former, for eksempel gaten, dyrene, bygget istedenfor gata, dyra, bygde (som var obligatoriske etter 1938). Endringsforslagene ble behandlet i Stortinget i 1981.

36. 1981 • Kun bokmålsreform – skulle rette seg etter ”det dannede talemålet” i samtiden • Brudd med tilnærmingspolitikk • Gamle sideformer ble sidestilt igjen – eks. mel, bro, frem ble OK. • Lov med -en-endelser også i hunkjønnsord: eks. jenten

37. Eksempler på endringer 1981: • Sterke verb som historisk hadde au i bokmål preteritum, får isteden øy, for eksempel brøyt og skøyt vsa. brøt og skjøt (braut og skaut går ut av bokmål). • En del svake verb får omregulering av endelsene -a, -et og -de/-te. • Tallordet syv blir godkjent igjen (men ikke tyve og tredve ).

38. Fra siste del av 1990-åra har det igjen foregått systematisk arbeid med rettskrivningen.

39. 2005 -reformen • I 2005 ble det bestemt at nynorsk og bokmål skal være adskilte språk. • Et viktig formål med reformen i 2005 har vært å innskrenke antallet valgfrie former og fjerne lite brukte former for å gjøre rettskrivningen enklere.

40. Ungdom og språk • Muntlig utvikling blant ungdom • Sammenfall av –kj lyden og sj-lyden • Allerede i 1940 ble det merket at dette kunne være et problem for 2.klassinger i Osloskolen, men utviklingen har gått mye fortere de siste 15-20 år. • Sammenblandingen skjer i alle de store byene i Norge: Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand.

42. Vanskelige lyder? • Artikulasjonsmessig ligger lydene nær hverandre – blandes lett • Få språk skiller mellom disse lydene • Innvandrere klarer ikke å skille (kebabnorsk) • Noe av det siste som kommer i barns språkutvikling • Kj-lyden forekommer i få ord – blir sårbar, sj-lyden vinner – kino/sjino kjede/skjede • Byfenomen – særlig blant ungdom – markerer gruppetilhørighet • Klarer ungdom å høre forskjellen?

43. Å verne om språket • Avløse importord: • Motemolo • Eks. Catwalk • Idemyldring • Brainstorm • Norvagisering: • Importord får norsk skrivemåte • Juice -> jus • 2005-reform • Service -> sørvis

44. NÅ: • I motsetning til målet om samling -> to forskjellige skriftspråk • Radikalt bokmål er som tilnærmet talemål • Nynorsk har blitt mer likt bokmål – skal skilles mer igjen • Språkrådet har skapt større bevissthet om å verne språk • Engelsk og teknologisk påvirkning • Dansken visket bort • Striden ga økt kunnskap om norsk språk

45. 2008: Kraftig oppsving av dialekt • SMS: Mye dialekt, forkortelser, symboler, særlig brukt av jenter. Symboler gjør ting mer personlig, knytter sammen. • SMS: Man varierer språket etter hvem man skriver til, sosiolekt eller dialekt. SMS fra barn er 8 år gamle – MYE dialekt og fonologisk skrivemåte • FJESBOK: (Årets ord 2007) mindre dialekt – de som skriver er fra 16-17 års alder • (Kilde ”Språkteigen” 28.01.08)

46. Hvor går norsk språk?? • Viktig at ungdom er språkbevisst • Viktig å ikke bruke for mange engelske ord innblandet i norsk • Viktig å lære små barn korrekt norsk • Viktig å LESE litteratur og aviser

47. Kilder • Almenningen, Olaf mfl. 2002. Språk og samfunn gjennom tusen år. Universitetsforlaget • Lomheim, Sylfest. 2007. Språkreisa. Damm forlag. • Dahl, Berit Helene mfl. 2008. Grip teksten. vg3, Aschehoug, • Eckhoff, Sigrun (red) 2008. Norskprotokollen. 3aab TVS • Kolberg Jansson, Benthe mfl. 2008. Tema. vg3, Samlaget • Røskeland, Marianne mfl.2008. Panorama. vg3, Gyldendal,