terje p hagen senter for helseadministrasjon universitetet i oslo l.
Download
Skip this Video
Download Presentation
Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 26

Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo - PowerPoint PPT Presentation


  • 159 Views
  • Uploaded on

HLED1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 6: Pasientstrømmer, fritt sykehusvalg og klassifikasjon av finansieringssystemer. Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo. A) Pasientstrømmer. Helse- og sosialtjenestene organisert på to nivåer

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo' - elvina


Download Now An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
terje p hagen senter for helseadministrasjon universitetet i oslo

HLED1101 Innføring i helseledelse og organiseringForelesning 6: Pasientstrømmer, fritt sykehusvalg og klassifikasjon av finansieringssystemer

Terje P. Hagen

Senter for helseadministrasjon

Universitetet i Oslo

a pasientstr mmer
A) Pasientstrømmer
  • Helse- og sosialtjenestene organisert på to nivåer
    • Kommunene
      • Allmennlegene og andre deler av primærhelsetjenesten
      • Pleie- og omsorgstjenestene (sykehjem, hjemmesykepleie og praktisk bistand)
    • Staten
      • Spesialisthelsetjenesten (sykehus og private spesialister)
  • Hvordan går pasientstrømmene mellom nivåene?
hvem opps ker prim rlegen
Hvem oppsøker primærlegen?
  • Flere norske analyser (f.eks Finnvold/Rongen, Sørensen og Grytten)
  • Ca 2/3 av befolkningen bruker allmennlegen i løpet av ett år
  • Tester flere hypoteser
    • Er det slik at inntektsnivå påvirker antall kontakter med primærleger?
    • Utdanning?
    • Alder?
    • Reiseavstander?
    • Egenvurdert helse?
hvem benytter pleie og omsorgstjenester
Hvem benytter pleie- og omsorgstjenester?
  • Institusjonene (sykehjem, mm)
    • Svak nedgang i antall eldre (67+) som benytter slike plasser i 1990-årene,
    • Økning i antall o. 80 år
    • Økning i antall yngre
  • Hjemmetjenester
    • Betydelig økning blant yngre og aller eldste
hvem bruker sykehusene
Hvem bruker sykehusene?
  • Ulike typer av sykehusbehandling:
    • Poliklinisk konsultasjon (ikke i seng, ut på dagen): ca. 3 mill. p.a.
      • Enklere lidelser
      • Vurderinger
      • Kontroller
      • Finansieres av Rikstrygdeverket
    • Dagbehandling (pasienten legges i seng, men overnatter ikke): ca. 50 000 p.a. (sterkt økende)
      • Medisinsk behandling
      • Dagkirurgi
      • DRG-basert finansiering
    • Innleggelse (pasienten overnatter): ca 700 000 p.a.
      • DRG-basert finansiering
slide6
Innleggelser ved sykehus
    • Akutt: ca 70%
    • Elektivt (planlagt): 30%
hvem bruker private spesialister
Hvem bruker private spesialister?
  • Ca 17% av befolkningen bruker privatpraktierende spesialister i løpet av ett år
  • Tester flere hypoteser
    • Utdanning? Ja, høyere utd, mer bruk av priv.spes
    • Alder? Nei
    • Reiseavstander?
      • Stor geografisk variasjon
    • Egenvurdert helse?
b fritt sykehusvalg
B) Fritt sykehusvalg
  • Et sentralt skille i juridisk litteratur:
    • Rettskrav:
      • rett til grunnleggende utdanning, alderspensjon, nødvendig helsehjelp
      • helselovene har vært upresise, men økende presisjon: vurderingsgaranti/behandlingsgaranti
    • Konkurrere om knappe ressurser
      • eks. barnehageplass, mindre alvorlige helselidelser
slide11
Regelstrukturen i rettighetsbestemmelsene
    • faste normer vs vurderingspreg
  • Vilkår/rettsfølge:
    • Faste/faste: barnetrygd
    • Vurdering/fast: uføretrygd
    • Fast/vurdering: (helsehjelp ved akutt sykdom)
    • Vurdering/vurdering: sosiale ytelser, spesialundervisning, osv
rett til valg av sykehus
Rett til valg av sykehus
  • Innhold i det første høringsnotatet om saken (1998):
    • omfatter planlagt behandling
    • trer i kraft etter spesialistvurdering
    • kan velge sykehus på samme spesialiseringsnivå
    • kan velge innen helseregion, samt nabofylker
    • reg.sykehuspasienter kan velge i hele landet
    • reiseutgiftene utover utgiftstaket for egenandeler dekkes av Folketrygden
slide13
Lovforslaget (Ot prp nr 12 (1998-99))
    • fritt sykehusvalg i hele landet
    • etter henvisning: omfatter både vurdering og behandling
    • vurderingsgarantien (30 dager) faller bort dersom pasienten drar til annet fylke
    • behandlingsgaranti (3 mnd) faller bort dersom pasienten drar til annet fylke
    • kan henvise til ett sykehus
    • reiseutgifter: deles mellom pasient og folketrygden
slide14
Stortinget:
    • flertall slutter seg til hovedtrekkene
    • reiseutgifter: skal ikke redusere valgfrihet
  • Forutsetninger/forslag i statsbudsjett for 2000:
    • reiseutgifter (dekker over kr 400)
    • staten tilbyr informasjon/database
slide15
Forslag fra ny regjering (2003)
    • Fritt sykehusvalg skal omfatte alle sykehus, også private, kommersielle (som har avtale med RHF)
    • Lovfester rett til behandling innen individuelle tidsfrister fastsatt på medisinsk grunnlag. Dersom fristen ikke overholdes tilbys pas behandling på private eller utenlandske inst på RHFs regning
c klassifikasjon av finansieringssystemer
C) Klassifikasjon av finansieringssystemer
  • Dimensjoner
    • Aktivitetsbasert vs rammebasert finansiering
    • Retrospektive vs prospektive system
aktivitetsbasert vs rammebasert finansiering
Aktivitetsbasert vs rammebasert finansiering
  • Finansieringssystemet er rammebasert når tjenesteyterens aktivitet ikke reflekteres i inntektsnivået
    • Fixed payment, lump sum, ….
  • Finansieringssystemet er aktivitetsbasert når inntekten reflekterer variasjoner i aktiviteten
    • Activitybased financing, variable payment, ….
slide18
Mikro-nivået (den enkelte tilbyder)
    • Aktivitetsbaserte systemer
      • Marginal inntekt gitt av pris per enhet (prosedyre, innleggelse, el.l.)
      • Insentiver til aktivitetsøkning: Marginal inntekt=marginal kostnad?
      • Gir høy pris overproduksjon
      • Creeming?
slide19
Rammebaserte systemer
    • Inntekten satt ”ex ante”, uavhengig av produksjonen
    • Insentiver til å redusere kostander (og kvalitet?)
    • Skimping and dumping?
slide20
Makro-nivået (sykekasse, HMO, RHF, ..)
    • Rammebasert system (lukket - closed end)
      • Tak på utgifter - gir kostnadskontroll
    • Aktivitetsbasert (åpen ende - open ended
slide21
Mikro vs makro-nivået
    • Ulike kombinasjonsmuligheter
      • Aktivitetesbasert (mikro) - a-basert (makro)
      • Aktivitetsbasert (mikro) - ramme (makro)
      • Kombinasjoner på begge nivåer
retrospektive vs prospektive system
Retrospektive vs prospektive system
  • Finansieringssystemet er retrospektivt når tilbyderens kostnader (helt eller delvis) legges til grunn for finansieringen
    • Eks: Kurdøgnsystemet i en tidlig fase
    • stimulerer ikke til effektiv drift
    • risiko for kostnadsøker ligger på prinsipalen/sponsor
slide23
Finansieringssystemet er prospektivt når pris/budsjett er bestemt ex ante
    • Eks: DRG-basert finansiering
    • stimulerer til effektiv drift
    • risiko ved kostnadsoverskridelser ligger på agenten/tjenesteyter
    • gir slike system insentiver til kvalitetsreduksjon?
      • Fort inn, fort ut?
      • Kostnadsoverveltning?
hva skal finansieres
Hva skal finansieres?
  • Enkelttjenester (FFS)
  • Case (diagnosegruppe)
  • Pasient (per capita finansiering/capitation)
  • Periode (fast lønn, …)
slide25
Insentiveffekten av ramme/aktivitetbsasert system også avhengig av enheten som refunderes
    • prosedyre
    • diagnose
    • pasient
    • Periode