1 / 11

MOBBING

MOBBING. Alle elever har rett til et lærings- og oppvekstmiljø uten mobbing. Hva er mobbing?. Erling Rolands def :

duyen
Download Presentation

MOBBING

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. MOBBING Alle elever har rett til et lærings- og oppvekstmiljø uten mobbing.

  2. Hva er mobbing? Erling Rolandsdef: ”Mobbing er fysisk eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen.” De siste årene har det kommet nye former og kanaler for mobbing, og det har blitt vanligere å bruke mobiltelefoner og internett for å mobbe og henge ut andre. Mobbing er et begrep som benyttes i ulike sammenhenger.

  3. Mobbing har tre viktige kjennetegn. Trakasseringen er ondsinnet og rammende Den pågår over tid Det er ubalanse i styrkeforholdet, både fysisk og psykisk Det er viktig å understreke at opplevelsen av mobbing er subjektiv. Definisjonsretten ligger hos den som føler seg utsatt for mobbing.

  4. Virkemidler mobberne bruker: Fysisk mobbing Som for eksempelåslå, sparke, lugge, spytte, dytte, ødelegge tingene til den som blir mobbet. Verbal mobbing Som foreksempel å si stygge, nedlatende ting om offeret, true, spre usanne rykter, bruke krenkende og grove ord og så videre. Forskerne mener at det er denne formen for mobbing som er mest vanlig i alle aldersgrupper for begge kjønn. Rasjonell mobbing Spesielt for jentene. Denne formen for mobbing kan ofte være usynlig og bære preg av utestenging, ryktespredning og manipulering. Jentemobberne er ofte ressurssterke og populære jenter som er flinke på skolen og godt likt av lærerne. De voksne aner lite om at disse jentene er mobbere, og de som blir utsatt for mobbingen, blir sjelden trodd. Denne formen for mobbing fører til at de som blir mobbet, blir mindre tillitsfulle og mer ensomme og mistenksomme overfor andre. De får en følelse av at det er dem selv det er noe galt med, og at alle andre er vellykkede. Dette fører til at det oppleves veldig vanskelig å si ifra til noen om denne mobbingen.

  5. Er det forskjell på jentemobbing og guttemobbing? Forskere har funnet ut at det kan se ut til at motivene for mobbingen blant gutter og jenter kan være ulike. Guttene blir i større grad stimulerte av maktfølelsen de kan få ved å skape avmakt. Jenter i større grad blir stimulerte av den tilhørighetsfølelsen og intimiteten som oppstår i gruppa ved mobbingen.

  6. Opplæringsloven § 9a Opplæringsloven slår fast at alle elever i grunnskoler, videregående skoler og skolefritidsordning (SFO) har rett til et godt fysisk og psykisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dersom en tilsatt i skole eller SFO får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen, og dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe direkte inn. Opplæringsloven gir elever og foreldrestor grad av brukermedvirkning og klageadgang.

  7. Hva gjør vi når vi oppdager mobbing? Mobbing skjer der voksne ikke er, og det foregår ofte i det skjulte. Dette sier oss at voksne som jobber med barn og unge, må prøve å se det skjulte livet i gruppa. Vi må være ekte til stede, sensitive til signalene barna sender, og engasjerte i det som skjer i det sosiale samspillet. Når vi skal gripe inn, må vi være til stede slik at vi kan danne oss en mening om hva som skjer, og så gripe inn tidlig i hendelsen. Den voksne må være sterk og tydelig i situasjonen, og både den som mobber, og den som blir mobbet, vil kjenne på at dette kommer fra noen som bryr seg: Slik atferd er ikke akseptabel, og dette får barna lære. Det er viktig å lære seg å skille mellom mobbing og konflikt. Når barn blir mobbet, er det én sterk og én svak part, mens når barn er i konflikt, er partene mer likeverdige. Det vil derfor være feil å prøve å mekle når noen blir mobbet. Vi tar alltid kontakt med foreldrene dersom vi oppdager mobbing. Vi samarbeider med lærerne på trinnene. Vi følger skolens handlingsplan/rutiner ved mobbing.

  8. Forebyggende arbeid på SFO Et afrikansk ordspråk sier:«Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn.» I dette ligger det at alle må stå for det samme, og at alle må følge opp. Vi voksne må stå for de samme verdiene, gripe inn når noe negativt skjer mellom barna, og løfte fram det som er positivt som vi ønsker å forsterke. Felles holdning = Null toleranse for mobbing Trivselsregler SFO skalfremme positive handlingerogaktivitetersommotvirkeravvisning, mobbing ogvold. Vi skal følge regelen «Grip alltid inn, overse aldri!» Vi setter en standard som er forebyggende både for mobbing og for annen antisosial atferd. Dette vil gi et godt grunnlag for gode, trygge oppvekstmiljø for barn og unge. Viktig oppgave at vi gjør oss godt kjent med barnegruppa. Det er svært viktig med et godt foreldresamarbeid. God dialog. Ta opp saker når det oppstår.

  9. Forebygging av mobbing = holdningsarbeid hvor både voksne og barn og unge må ta et felles tak. Bruk av film og rollespill som grunnlag for samtaler. Hvor hensikt en er å bevisstgjøre barna om hvordan de selv ville ha reagert i en reell mobbesituasjon. Målet med holdningsarbeidet er at flere tør å stå imot utøverens makt i situasjonen ved å vise at dette ønsker de ikke å være med på. Dette er noe som krever mot av barna, og de vil ha behov for mye støtte og mange positive bekreftelser på de positive sosiale handlingene de gjør, for å føle seg trygge på dette. For eksempel kan vi støtte barna ved å si: «Så fint at du sa ifra, Petter, når du så at det Nils gjorde, ikke var bra.» «Så fint at dere leker sammen, alle fire.» Når barna får slike godkjennende tilbakemeldinger på de positive handlingene de gjør, kjenner de seg trygge og sterkere, og de lærer seg at det er slik det skal være.

  10. Betydningen av vennskap Flere undersøkelser bekrefter at barn som har venner, er mindre utsatt for mobbing. Undersøkelsene viser at barn som har flere gjensidige vennskapsforhold, i mindre grad blir mobbet, til tross for at de har personlige egenskaper som kunne tilsi at de kunne bli det. Det å få delta ilekogsamspillharmye å si for et individssosialeutviklingogselvoppfatning. For å kunneutvikle deg sosialtmå du få delta ogværeakseptert for den du er. Viktigarbeid i skoleog SFO oghjemme. Hjelpogstøttbarnatil å skaffesegvenneroglekekamerater. Involvereoginkludere.

  11. Nyttige linker til temaet mobbing: www.barneombudet.no www.forebygging.no www.mobbing.no (Kjetil og Kjartan. Tips mot mobbing)

More Related