Vanskelig stoff, enkel formidling

1. Vanskelig stoff, enkel formidling Nina Kristiansen, forskning.no oktober 2009

2. Nettavis om forskning • Lansert 2002, initiert av Forskningsrådet • Eies av 53 norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. • Sentral redaksjon i Oslo, frilansere og samt medlemmenes bidrag.

3. Norsk og internasjonal forskning • Alle fagfelt • Nyheter, bakgrunnsstoff, meninger, blogg, multimedia. • Redaktørplakaten og journalistiske prinsipper

4. Lesertall • 300.000 unike besøk pr måned • 200.000 unike brukere pr måned • Mange unge lesere • Synlighet i andre media • 5.160 siteringer i 2008 • forskning.no som inspirasjon • Samarbeidsavtaler: Aftenposten, Nationen, NRK, videnskab.dk

5. Nyhetsavis – OG kunnskapsbank Sak om flått fra 2002, antall visninger i 2007.

6. Nyhet vs arkiv • ”Ingrid Synnøve Torp er forskningsjournalist i Aftenpostens A-magasinet. For henne er forskning.no hovedkilden for oppdatering på forskningsfronten.” Bladet forskning 3.09 • Dagbladet Magasinet: starter sin research på forskning.no • Skriver ikke for arkivet

7. Mediene • Mediene ønsker forskningsresultater av stor betydning, gjennombrudd, løsning på gåter, sensasjoner, forskning som angår alle. • Mediene ønsker lett tilgjengelige, alltid intervjuklare forskere som snakker i korte setninger – også utenom eget fagfelt.

8. Forskerne • Forskerne vil ha sin forskning presentert bredt og dypt. • (Helst på en helside i Aftenposten eller Sånn er livet / Verdt å vite). • (Med alle referanser.) • Formidler på grunn av ønske om: • oppmerksomhet rundt en problemstilling • finansiering • ære og berømmelse • samfunnsplikt • å gi tilbake til brukerne

9. Informasjonsavdelingene • folkeopplysningstanken: tilbake til samfunnet • forskningen tilbake til brukerne • ære og berømmelse, akademisk anerkjennelse • forskningsstoff som et ledd i markedsføringskampanjer til myndigheter, finansieringskilder, andre institusjoner og kommersielle aktører.

10. Informasjonsmedarbeideren • I skvisen • Forskerens lille hjelper? Institusjonens forlengede arm? Eller på lag med leseren? • Frihet og tid til å lage godt innhold • Tekstkontroll

11. Leserne eller journalistene?? • Takk for at dere skrev om Linda Munkvolds artikkel: Foreldre og lærere uenige om hvem som har atferdsvansker. Syns det ble en fin sak, som deretetrgikke videre til BT, og på TV2 førstkommende lørdag. • Grete Heegaard, Vest RBUP 16.9.09

12. Kunnskap om leserne • Lesere vs målgrupper • Ideal vs virkelighet • Leserundersøkelser

13. Nyhetskriteriene • En sak må fylle ett eller flere av nyhetskriteriene • Nytt - uvanlig, avvik fra det forventede • Aktuelt – tidsperiode • Viktig - allmenn interesse, betydning for mange, ledere • Konflikt – uenighet, krise, konkurranse, forhandlinger • Nærhet (mennesker, personlig, geografi) Ida / Ardi • Kuriøst

14. Hva gjør forskning.no? • Leter etter den gode historien • Serverer nyheter • Samarbeider med forskeren (men legger oss ikke flat) • Forenkler, men forflater ikke • Har et leserperspektiv

15. Journalistikk innebærer en rekke valg: • Idé/problemstilling • Vinkel • Sjanger • Kilder/utsagn • Bilder/ illustrasjoner • Hva er viktig, og hva er riktig? • Et dilemma: Ønsket om å gå i dybden kombinert med nødvendigheten av å gjøre stoffet tilgjengelig.

16. Skriveprosessen • Idé • Innsamling • Organisere • Skrive • Redigere

17. Idé • Hva vil jeg fortelle? Og hvorfor? • Nyhetskriteriene • Finn den gode historien • Bestemme sjanger: • Nyhetssaker, nytt/ aktuelt • Reportasje/feature, for eksempel ”Direkte fra laben” • Portrett • Innsikt/bakgrunn • Kronikk, innlegg • Blogg

18. Innsamling • Hva vet du sikkert? • Hva må du vite mer om? Forsiktig! • Hvor kan du få opplysningene? Kildevalg • Forberedelse til intervju? • Mulig vinkel? (tittel/ingress) • Foto, illustrasjoner

19. Organisere • Se gjennom notater igjen/høre opptak • Hva er saken? • Vinkling/utvelgelse/utdyping: Har jeg nok? • Inngang/oppbygning • Klar til å skrive?

20. Skrive • Velge før og underveis. Start rett på. • Toppen i artiklene er det som oftest blir redigert/endret på. • Tittel: Si noe om innholdet, vekke interesse, et kort anslag, antydende, konstaterende, forbeholden, slående sitat, ordspill, bokstavrim. • Kort avstand mellom det geniale og det plumpe…

22. Skrive • Ingress: Dette er nyheten, det viktigste først • Kort og oppsummerende • Et anslag som pirrer • Utvalgt sitat

24. Skrive • Brødtekst: Omvendt pyramide, fallende viktighet, kan kuttes bakfra i nyhetssaker. • Fisk: småfrekk kjeft i starten (anslag), fyldigere kropp og en snerten hale som avslutning. • Lesbarhet på nettet.

25. Skrive • Besvar: hva, hvor, når, hvem, hvorfor, hvordan, hva så da, konsekvens og relevans. • Skriv for leserne • Fortell en historie, velg få poenger • Vær konkret, bruk eksempler tidlig i saken • Bruk sitater (forskerens egne caser)

26. Skrive • Aktivt språk/form • Veksle mellom direkte og indirekte tale • Språklige virkemidler - men ikke overdriv, kutt overflødige ord. Nyhetssaker skrives i en nøktern språkdrakt • Unngå språklig smitte fra forskerens rapport • Forklar vanskelige begrep • Slutt i tide

27. Redigere • Lese teksten høyt – eller inni deg. • Tenk på 15-åringen, bestemora di, lunsjbordet. • Vil de bli nysgjerrige? • Vil de forstå det du har skrevet? • Kill your darlings

28. Glem: • Forbeholdene / begrensningene • Presisering av beskjedne rolle • Tabellene • Alle tall over tre • Alle navnereferanser • Det teoretiske grunnlaget • Samarbeidspartnerne • Finansieringskildene • Skrytet av egen institusjon

29. Tilfredstill alle! • Faktaboks • Mer informasjon nederst • Opplenking til mer info • Opplenking til fulltekstpublikasjon • Kildereferanse

31. Praktisk oppgave • Lag en tittel og ingress ut fra en av pressemeldingene dere får utdelt.

39. Go’mørning 3.09

40. Oblad.no – østlandets blad Overskrift: Bedre skinke Mellomtitler:Skinkerøntgen Bingoskinke Et skinkeliv